7 - Talib Kweli - Ms. Hill – Right About Now, The Officiall Sucka Free Mix CD
Denne spalten har hatt et bemerkelsesverdig høyt antall rolige og seriøse låter. Faktisk er dagens låttips det fjerde innslaget av emosjonelle jentegreier. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg ikke, jeg har tross alt ganske mye mer variert musikksmak enn som så. Kort tid tilbake tok jeg en undersøkelse, som et eller annet amerikansk universitet visstnok hadde laget, om maskulin/feminin tankegang. Jeg endte opp med å ha 50 % feminin tankegang. Nå tar jeg denne undersøkelsen med en kilo salt. Tross alt: At du er imot krigen i Irak har ikke noe med feminin tankegang å gjøre, det har med at du faktisk har en fuckings tankegang! Men, uansett så kan dette kanskje være grunnen? Vi skal i hvert fall prøve å utforske mine feminine sider under dagens skriverier. Vi vil gjerne påminne våre lesere om at Audun er en sunn, norsk, heterofil ungdom. Jeg har nettopp sett V for Vendetta, og jeg er ikke klar for å bli sendt til noen jævla konsentrasjonsleir fordi dere ma'fuckers ikke skjønner en jævla spøk...
Om ikke Talib Kweli er min favoritt, så kommer han høyt, høyt opp på min toppliste. Jeg er fortsatt flau over at jeg klarte å drikke meg sørpefull under fjorårets Rockefeller-konsert. Jeg ville gifta meg med Talib og vært den innerste skjeen på bryllupsnatta. (sitatet er stjålet fra hip-hop.no) Talib Kweli er min helt, verken mer eller mindre! Fjorårets offisielle mixtape, Right About Now holdt dog ikke det imponerende nivået man er vant med fra Black Star. Den fikk faktisk ikke så mange gjennomlytninger i den legendariske GrønlandsLoungen, før den liksom ble skyvet litt bak i min albumsprioritering. De siste månene har jeg imidlertid gjenoppdaget The Officiall Sucka Free Mix CD, og ja, jeg er en idiot som klarte å legge bort dette produktet. På samme nivå som Quality er det ikke, men at det fikk meg til å tvile på Kwelis kvaliteter er en skamplett som jeg må leve med resten av livet. En av de låtene jeg har hørt mest på er Ms. Hill. Dette er vel låta, som på grunn av sitt temavalg, fikk mest oppmerksomhet i media. Hyllesten til Lauryn Hill er så fin, så kjempefin! Den er så koselig, kjempekoselig! Hehe, grunnen til at jeg stresser dette med koselighet så mye er at jeg og Ms. Hill har hatt et stormfult forhold. Fra å være totalt unfuckable som The Fugees førstedame til å fremstå som et nek uten sidestykke har Lauryn Hill synket maaaange hakk i min beundringsskala. Da hun under en veldedighetskonsert i et eller annet shitty u-land fikk et spørsmål om det var feil å bo på et luksushotell når man skulle være med på et veldedighetsarrangement, svarte hun: Hvem skal ta vare på de fattige hvis det ikke er noen rike mennesker? Jeg hadde lyst til å gråte. Men;
Every night, slips away, in other words
I should say there are no words
you should say there are no words
every night, slips away (I mean, what can I say? it's best) in other words
I should say there are no words
you should say there are no words.
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel
I wish I could talk to Lauryn I mean excuse me, Ms. Hill and let her know how much we love her is real the industry was beating her up then those demons started eating her up.
Kom tilbake Ms. Hill, vi trenger et nytt The Miseducation of Lauryn Hill! Jeg skal glemme anfall på konserter, en latterlig Unpluged-opptreden og skandaløse kommentarer.
Fordi;
What the album did for black girls' self-estem was so important
I got concerned when she got sick on the road she ain't heavy,
I'm a brother and I wish that I could pick up the load, but no.
Ikke bry deg om hva alle andre sier, 70 % av menneskeheten er idioter uansett. Gi de resterende mennesker hva de trenger selv om du hater Babylon!
You give us hope, you give us faith,
you the one they don't like what you got to say but still they beg you to come, whoa.
Jeg skriver denne teksten og håper du skjønner hvor mye vi elsker deg. Jeg håper du lærer deg norsk og leser dette, for jeg har virkelig ikke ordene til å si det, men:
Every night, slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words another night slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel!
Og til deg Talib (hvis du også kan lære deg norsk): Det er best at Ear Drum er et helvetes album, hvis ikke er bryllupet avlyst!
tirsdag, august 29, 2006
torsdag, august 24, 2006
mandag, august 14, 2006
Palestina – Hvorfor, hvordan og hæ?
La meg først gjøre en ting veldig klart, at jeg reiser til Palestina har ikke dypere årsaker enn at jeg ønsker å komme meg litt bort. Vel, sånn cirka litt forenkla. Det er en blanding av å være kraftig lei av Norge, og til tider litt lei og oppgitt over meg selv og min oppførsel, uten å gå nærmere inn på det. Men, hvis jeg skal leke mer intellektuell, voksen og dyp enn det jeg egentlig er så er dette grunnene til at jeg velger å reise bort nå om en ukes tid:
Ignoransen, egoismen og rasismen som får herje fritt i Norge går til tider ganske hardt inn på meg. Faktumet at et populistisk parti nærmest er det største i det som kanskje er verdens beste land å bo i, at Ravi er den mestselgende artisten og at landets to største aviser har den sensasjonelle nyheten om at Aylar muligens har hatt sex med Robbie Williams som førstesideoppslag for meg til å spørre meg selv om hele Norge er kronisk drita. Vel, er dere det? Hvordan er det mulig å ha så mye dumhet i et land med så god offentlig utdannelse? Hvordan i helvete kan dere gjøre TigerTiger til en knallsuksess samtidig som dere tvinger Macondo til å kaste inn årene? Dere på Oslo Vest: Hvorfor har dere en tilsynelatende konkurranse om å kle dere rarest mulig? Er dere klar over hvor stygge 4000kr-buksene, de rosa pannebåndene og deres blondfargete hockeysveiser er? Dere på Oslo Øst: Hvorfor knivstikker dere hverandre? Og hvorfor i ville forpulte helvete knivstikker dere hverandre midt i rushtida, midt i Grønlandsentrum? Her er en idé: Prøv å finn et sted og tidspunkt der det ikke er 200 øyenvitner! Herregud… Jeg spør igjen, er dere kronisk drita alle som en? Hadde mødrene deres en felles samling i 1981 der de bestemte seg for å miste dere i bakken alle som en? Hvorfor smiler dere ikke mer? Hvorfor må dere tafse og sjikanere jenter hver gang dere er fulle? Hvorfor må dere jenter generelt sett være så vannvittig kjedelige? Hvorfor har dere ikke humor, eller en fuckings personlighet?
”Let’s hear it for Europa/Where I can’t find no culture/Feel the walls getting closer and closer and closer”
Hmm, nå som jeg sikkert har mistet alle vennene jeg har igjen… Bare for å presisere, dette gjelder ikke folk jeg kjenner, jeg elsker dere. Ja, faen jeg er sint innimellom, ikke bli oppgitt.
Så er dette noe bedre i Palestina? Hell to the nezzy… De valgte Hamas for faen, la meg ta dere med til dette islamistiske paradis jeg snart vil befinne meg i:
På Gaza-stripen var det ett vannhull, som artig nok ble kalt for The Gaza Strip Club, vet dere hva som skjedde med det stedet? Jo, det ble sprengt til helvete, mens folk dansa rundt ruinene og ropte Jihad Allah Ahmlah. Hvis jeg ser så mye som en skjeggete bombemann som skal ødelegge for en kafé fordi de serverer meg en fortjent halvliter skal jeg stappe koranen så langt ned i halsen hans at han må drite ut Muhammeds ord i flere måneder etterpå, og hvis Gud er barmhjertig så får han papirkutt langt opp i rasen hver gang han må på do. Neivel, jeg er ikke så tøff, men jeg blir lei meg hvis noen begynner å ødelegge for min livsstil. (Og alle vet jo at smerten ved å ha gjort undertegnede lei seg er langt verre enn å få en utgave av Koranen stappet ned i magesekken!) Så la oss se på stedet jeg skal bo: Her kan ikke jenter bo/overnatte så lenge de ikke er gift med undertegnede, vel selv om problemet langt på vei ikke er et problem, så blir det et problem, hvis dere skjønner? Og dessuten, hva faen er vitsen? Det var også en kino på Vestbredden, vet dere hva som…nja dere har sikkert skjønt tegninga? Den ble ødelagt, blant annet gjennom at demonstranter skøyt på skjermen… La meg sitere Chris Rock: ”WHAT KIND OF IGNORANT ASS N***** SHOOTS ON A MOVIE SCREEN? Oh, this is a good movie; it’s so good I got to bust a cap in here!” Hehe… Uansett, bakgrunnen for raseriet mot kinosalen blir litt bedre forklart i Paradise Now: “Why did you blow up the cinema? What have the cinema ever done to you?” - “Well, what have we ever done to the Israelis”. Vel, man kan ikke argumentere mot fyrens logikk, men likevel skulle jeg gjerne hatt en kino å gå på altså…
Så, konklusjonen er altså at de fleste palestinere også er idioter, men de har en jævlig god grunn til å være det. Så jeg velger å oppsøke idioter som har gode grunner til å være idioter, fremfor å bo sammen med idioter som ikke har noen gode grunner til å være idioter… Sånn omtrent!
La meg først gjøre en ting veldig klart, at jeg reiser til Palestina har ikke dypere årsaker enn at jeg ønsker å komme meg litt bort. Vel, sånn cirka litt forenkla. Det er en blanding av å være kraftig lei av Norge, og til tider litt lei og oppgitt over meg selv og min oppførsel, uten å gå nærmere inn på det. Men, hvis jeg skal leke mer intellektuell, voksen og dyp enn det jeg egentlig er så er dette grunnene til at jeg velger å reise bort nå om en ukes tid:
Ignoransen, egoismen og rasismen som får herje fritt i Norge går til tider ganske hardt inn på meg. Faktumet at et populistisk parti nærmest er det største i det som kanskje er verdens beste land å bo i, at Ravi er den mestselgende artisten og at landets to største aviser har den sensasjonelle nyheten om at Aylar muligens har hatt sex med Robbie Williams som førstesideoppslag for meg til å spørre meg selv om hele Norge er kronisk drita. Vel, er dere det? Hvordan er det mulig å ha så mye dumhet i et land med så god offentlig utdannelse? Hvordan i helvete kan dere gjøre TigerTiger til en knallsuksess samtidig som dere tvinger Macondo til å kaste inn årene? Dere på Oslo Vest: Hvorfor har dere en tilsynelatende konkurranse om å kle dere rarest mulig? Er dere klar over hvor stygge 4000kr-buksene, de rosa pannebåndene og deres blondfargete hockeysveiser er? Dere på Oslo Øst: Hvorfor knivstikker dere hverandre? Og hvorfor i ville forpulte helvete knivstikker dere hverandre midt i rushtida, midt i Grønlandsentrum? Her er en idé: Prøv å finn et sted og tidspunkt der det ikke er 200 øyenvitner! Herregud… Jeg spør igjen, er dere kronisk drita alle som en? Hadde mødrene deres en felles samling i 1981 der de bestemte seg for å miste dere i bakken alle som en? Hvorfor smiler dere ikke mer? Hvorfor må dere tafse og sjikanere jenter hver gang dere er fulle? Hvorfor må dere jenter generelt sett være så vannvittig kjedelige? Hvorfor har dere ikke humor, eller en fuckings personlighet?
”Let’s hear it for Europa/Where I can’t find no culture/Feel the walls getting closer and closer and closer”
Hmm, nå som jeg sikkert har mistet alle vennene jeg har igjen… Bare for å presisere, dette gjelder ikke folk jeg kjenner, jeg elsker dere. Ja, faen jeg er sint innimellom, ikke bli oppgitt.
Så er dette noe bedre i Palestina? Hell to the nezzy… De valgte Hamas for faen, la meg ta dere med til dette islamistiske paradis jeg snart vil befinne meg i:
På Gaza-stripen var det ett vannhull, som artig nok ble kalt for The Gaza Strip Club, vet dere hva som skjedde med det stedet? Jo, det ble sprengt til helvete, mens folk dansa rundt ruinene og ropte Jihad Allah Ahmlah. Hvis jeg ser så mye som en skjeggete bombemann som skal ødelegge for en kafé fordi de serverer meg en fortjent halvliter skal jeg stappe koranen så langt ned i halsen hans at han må drite ut Muhammeds ord i flere måneder etterpå, og hvis Gud er barmhjertig så får han papirkutt langt opp i rasen hver gang han må på do. Neivel, jeg er ikke så tøff, men jeg blir lei meg hvis noen begynner å ødelegge for min livsstil. (Og alle vet jo at smerten ved å ha gjort undertegnede lei seg er langt verre enn å få en utgave av Koranen stappet ned i magesekken!) Så la oss se på stedet jeg skal bo: Her kan ikke jenter bo/overnatte så lenge de ikke er gift med undertegnede, vel selv om problemet langt på vei ikke er et problem, så blir det et problem, hvis dere skjønner? Og dessuten, hva faen er vitsen? Det var også en kino på Vestbredden, vet dere hva som…nja dere har sikkert skjønt tegninga? Den ble ødelagt, blant annet gjennom at demonstranter skøyt på skjermen… La meg sitere Chris Rock: ”WHAT KIND OF IGNORANT ASS N***** SHOOTS ON A MOVIE SCREEN? Oh, this is a good movie; it’s so good I got to bust a cap in here!” Hehe… Uansett, bakgrunnen for raseriet mot kinosalen blir litt bedre forklart i Paradise Now: “Why did you blow up the cinema? What have the cinema ever done to you?” - “Well, what have we ever done to the Israelis”. Vel, man kan ikke argumentere mot fyrens logikk, men likevel skulle jeg gjerne hatt en kino å gå på altså…
Så, konklusjonen er altså at de fleste palestinere også er idioter, men de har en jævlig god grunn til å være det. Så jeg velger å oppsøke idioter som har gode grunner til å være idioter, fremfor å bo sammen med idioter som ikke har noen gode grunner til å være idioter… Sånn omtrent!
lørdag, august 12, 2006
New York, New York – Part 2 Ma’fuckers!
Yes, hvor var vi? Jo, vi er på hotellet mitt, eller hostelett mitt, eller hølet mitt, kall det hva du vil, men koselig er det i hvert fall ikke her! Hostelett mitt ligger i gata Broadway i bydelen Brooklyn, (nei ikke på Manhaten, ja det tok urovekkende lang tid før jeg skjønte at det ikke var samme gate) like ved Marcy’s Avenue! Hva, sier ikke Marcy’s Avenue deg noe bitch? ”From Marcy to Madison Square/To the only thing that matters in just a matter of years (yeah)/As fate would have it, Jay's status appears/to be at an all-time high, perfect time to say goodbye” Hvis det fortsatt ikke sier deg noe; brenn… Jeg har dessverre ikke noe bilde fra dette gjestfrie paradiset, så du får nøye deg med mine ord: Jeg er ingen kresen fyr, på ingen måte, jeg har en ganske lang merittliste med fæle overnattingssteder, jeg tar gjerne hostellene mine litt shaby, men det finnes en grense! For eksempel:
Fylleskrik? Greier jeg glatt! Vs. Skrik som kommer uten fyll? Da blir jeg redd.
Mygg? Selvfølgelig, jeg er en venn av naturen! Vs. Skabb? NEI!
Skitne toaletter? Det hører med, sitt på huk! Vs. Nye bakterier kan oppdages rundt do-ringen? Nå tøyer man grenser…
Folk som våkner alt for tidlig når de er på ferie? Ok, jeg hater dem, men det kan tolleres! Vs. To naboer som ikke skrur av vekkeklokkene, tredje naboen setter på Shakira sin ”Hips Don’t Lie” på repeat, antagelig for å ta igjen på sine naboer? Blodåra mi er farlig nær ved å sprekke!
Så, dette bostedet var ikke all verden altså, men nok om det!
Jo, hva annet gjorde jeg? Vel, jeg jaktet på Sadat X i tre dager… Hva, sier ikke navnet deg noe bitch? ”Ah hell the great X has turned to king…nei, det her orker jeg ikke! Det hele startet med at jeg drakk meg full, dessverre aksepterer ikke amerikanere måten jeg drikker meg full på. Det går faen meg ikke an å drikke i fred, uten at en eller annen tosk skal ha deg til å ha det mer ”morsomt”, mongo jeg har det morsomt! Hold kjeft, la meg drikke i fred… Når jeg drikker vil jeg ha oppmerksomhet fra folk jeg kjenner og kule folk jeg ikke kjenner… Det vil si: Jeg vil ikke at du skal hjelpe meg å sjekke jenter. Jeg vil ikke at du som en totalt ukjent fyr skal ta meg inn i ”varmen” til masse andre ukjente folk! Som Jokke så nydelig sa det; JEG ER REDD! Hold dere unna meg Ma’fuckers! Ikke ta meg på hodet, jeg er ikke kjæledyret ditt! Er du klar over hvor uhøflig du er hvis du er en gutt og kommer bort til en annen gutt og begynner å ta han på hodet? Hvorfor skjer det her bare med meg uansett hvor jeg drar? Jeg har aldri hørt om en annen person som har et vedvarende problem med at ukjente folk berører hodet dems… Galskap. Jo, også ikke slå meg på magen! Dette gjelder jenter også. Hvorfor tror danske jenter i New York at de kan slå meg i magen, og så spørre om jeg er polsk? Er dere klar over at Hitler startet andre verdenskrig for mindre ting? (Hamas, her kommer jeg faen meg!) Kremt… For å konkludere, jeg hadde det veldig morsomt ute. Bli tatt på hodet, slått i magen og bli grisefull er faktisk min oppskrift på en særdeles morsom kveld. Det er ikke noe gærnt med det? Flott, da går vi videre…
Mari; nå er det sikkert ikke så mange som leser dette som kjenner Mari, men jeg skal likevel prøve å forklare situasjonen her. Hmm… Forestill deg at en liten jente fra hyttestedet Son som er kjent for å være ganske snill, kjeftete, men fortsatt snill, brøler ut i en aksent inspirert av Migrapolis, MTV Yo Raps og fyll (OK, det med Migrapolis har kanskje ikke noe rot i virkeligheten, men det ble hørende mye morsommere ut!) ”Yo, you tryin’ to hate on Dizze Rascal man? Grimme ain’t got no motherfuckin’ techno-beats” osv… Det er dette som skjer med folk etter en måned i Brooklyn? Shit, jeg var livredd i en halv-time etterpå! Jeg var mer redd enn når jeg møtte mannen med et balltre om natta! Ikke bare redd for at Mari skulle hoppe opp og nikke meg i brystkassa, fordi jeg var frekk nok til å si at Grimme er tekno-rap…men hvis dette var resultatet av en måned i Brooklyn, hva vil så skje med meg etter fire-fem måneder i Palestina? Hvis jeg kommer hjem i desember og roper Salam Allah Ahmed Hizb’allahhhhhhhhhh, vennligst ta meg på hodet, slå meg i magen og kall meg polakk. That will straight me up!
Mvh
Deres evige reisekorspondet, som aldri fant Sadat X…
Yes, hvor var vi? Jo, vi er på hotellet mitt, eller hostelett mitt, eller hølet mitt, kall det hva du vil, men koselig er det i hvert fall ikke her! Hostelett mitt ligger i gata Broadway i bydelen Brooklyn, (nei ikke på Manhaten, ja det tok urovekkende lang tid før jeg skjønte at det ikke var samme gate) like ved Marcy’s Avenue! Hva, sier ikke Marcy’s Avenue deg noe bitch? ”From Marcy to Madison Square/To the only thing that matters in just a matter of years (yeah)/As fate would have it, Jay's status appears/to be at an all-time high, perfect time to say goodbye” Hvis det fortsatt ikke sier deg noe; brenn… Jeg har dessverre ikke noe bilde fra dette gjestfrie paradiset, så du får nøye deg med mine ord: Jeg er ingen kresen fyr, på ingen måte, jeg har en ganske lang merittliste med fæle overnattingssteder, jeg tar gjerne hostellene mine litt shaby, men det finnes en grense! For eksempel:
Fylleskrik? Greier jeg glatt! Vs. Skrik som kommer uten fyll? Da blir jeg redd.
Mygg? Selvfølgelig, jeg er en venn av naturen! Vs. Skabb? NEI!
Skitne toaletter? Det hører med, sitt på huk! Vs. Nye bakterier kan oppdages rundt do-ringen? Nå tøyer man grenser…
Folk som våkner alt for tidlig når de er på ferie? Ok, jeg hater dem, men det kan tolleres! Vs. To naboer som ikke skrur av vekkeklokkene, tredje naboen setter på Shakira sin ”Hips Don’t Lie” på repeat, antagelig for å ta igjen på sine naboer? Blodåra mi er farlig nær ved å sprekke!
Så, dette bostedet var ikke all verden altså, men nok om det!
Jo, hva annet gjorde jeg? Vel, jeg jaktet på Sadat X i tre dager… Hva, sier ikke navnet deg noe bitch? ”Ah hell the great X has turned to king…nei, det her orker jeg ikke! Det hele startet med at jeg drakk meg full, dessverre aksepterer ikke amerikanere måten jeg drikker meg full på. Det går faen meg ikke an å drikke i fred, uten at en eller annen tosk skal ha deg til å ha det mer ”morsomt”, mongo jeg har det morsomt! Hold kjeft, la meg drikke i fred… Når jeg drikker vil jeg ha oppmerksomhet fra folk jeg kjenner og kule folk jeg ikke kjenner… Det vil si: Jeg vil ikke at du skal hjelpe meg å sjekke jenter. Jeg vil ikke at du som en totalt ukjent fyr skal ta meg inn i ”varmen” til masse andre ukjente folk! Som Jokke så nydelig sa det; JEG ER REDD! Hold dere unna meg Ma’fuckers! Ikke ta meg på hodet, jeg er ikke kjæledyret ditt! Er du klar over hvor uhøflig du er hvis du er en gutt og kommer bort til en annen gutt og begynner å ta han på hodet? Hvorfor skjer det her bare med meg uansett hvor jeg drar? Jeg har aldri hørt om en annen person som har et vedvarende problem med at ukjente folk berører hodet dems… Galskap. Jo, også ikke slå meg på magen! Dette gjelder jenter også. Hvorfor tror danske jenter i New York at de kan slå meg i magen, og så spørre om jeg er polsk? Er dere klar over at Hitler startet andre verdenskrig for mindre ting? (Hamas, her kommer jeg faen meg!) Kremt… For å konkludere, jeg hadde det veldig morsomt ute. Bli tatt på hodet, slått i magen og bli grisefull er faktisk min oppskrift på en særdeles morsom kveld. Det er ikke noe gærnt med det? Flott, da går vi videre…
Mari; nå er det sikkert ikke så mange som leser dette som kjenner Mari, men jeg skal likevel prøve å forklare situasjonen her. Hmm… Forestill deg at en liten jente fra hyttestedet Son som er kjent for å være ganske snill, kjeftete, men fortsatt snill, brøler ut i en aksent inspirert av Migrapolis, MTV Yo Raps og fyll (OK, det med Migrapolis har kanskje ikke noe rot i virkeligheten, men det ble hørende mye morsommere ut!) ”Yo, you tryin’ to hate on Dizze Rascal man? Grimme ain’t got no motherfuckin’ techno-beats” osv… Det er dette som skjer med folk etter en måned i Brooklyn? Shit, jeg var livredd i en halv-time etterpå! Jeg var mer redd enn når jeg møtte mannen med et balltre om natta! Ikke bare redd for at Mari skulle hoppe opp og nikke meg i brystkassa, fordi jeg var frekk nok til å si at Grimme er tekno-rap…men hvis dette var resultatet av en måned i Brooklyn, hva vil så skje med meg etter fire-fem måneder i Palestina? Hvis jeg kommer hjem i desember og roper Salam Allah Ahmed Hizb’allahhhhhhhhhh, vennligst ta meg på hodet, slå meg i magen og kall meg polakk. That will straight me up!
Mvh
Deres evige reisekorspondet, som aldri fant Sadat X…
tirsdag, august 08, 2006
(Da jeg ikke kan finne reisebrevene fra Montreal, får vi ta New York først. Helvetes rot!)
New York, New York – Del 1
New York er en svær by med masse rare mennesker, og for oss som foretrekker kvalitet fremfor kvantitet kan det være en ganske slitsom by. I New York er det masse rotter overalt, de kryper opp av kroker, kommoder og konditorier. Mari mener at man skal drepe rottene med rottegift, men da det også er masse uteliggere overalt, som også kryper opp av kroker, kommoder og konditorier, synes jeg at det høres ut som en vanvittig dårlig idé. Man vet aldri hva som kan spises, og hva som ikke kan spises i et syre-flashback, og drap på mennesker uten penger er aldri noe hyggelig. Dessuten er det mer vesentlige ting enn rotter som plager meg, som for eksempel pengejaget. De som har mye penger vil veldig gjerne vise det frem og de som ikke har penger vil veldig gjerne se på (godt illustrert i den mer hjernedøde delen av hip-hop). Ro ned for faen... Jeg blir ikke imponert, ingen kule mennesker blir imponert! Mongiser... Andre ting som irriterte meg var jødemafiaen i Willamsburgh, fæle skrik og menn som går med balltre om natta, men det skal vi la ligge for nå.
Mari (som du kan lese mer om her: http://audun84.blogspot.com/2006/04/portrett-nummer-2-dagens-portrett-kan.html) bor i New York og var altså min støttekontakt for denne delen av ferien. Av og til drikker Mari som en gutt:
http://photos1.blogger.com/hello/62/10168/640/NYC22.jpg
Og av og til klager Mari som en jente over konsekvensene av å drikke som en gutt (uten at vi andre i verden nødvendigvis ser noen konsekvenser). Dette var jævlig vanskelig å illustrere...
Før, under og etter at Mari har drukket går hun inn i en dansemaraton med det som godt mulig er Trinidad og Tobagos største mann i det som er godt mulig Brooklyns mest innrøyka reggaeklubb... Deres kjære undertegnede er derimot verken så eksotisk eller utadvendt, og går inn i en sittemaraton med en meget god barkrakk, og en fantasi som begrenser seg til bestillinger av typen «Whatever he/she is drinking». Dette eskalerer videre i mange røde drinker med vannmelon og sprit. Røde drinker utvikler seg videre i hyggelig sympati fra to bartendere som ikke har forståelse for at dette er min oppfatning av å ha det morsomt. Sympatien ender opp i to gratis drinker med de to nøkkelingrediensene; vannmelon og sprit. Disse to drinkene tipper videre min alkoholtoleranse opp i begrepet overstadig beruselse. Overstadig beruselse fører til et av mine øyeblikk som jeg aldri helt klarer å huske hva jeg har tenkt, men hvis jeg skulle tippe så er det noe slikt: Nå skal jeg gå ett sted uten mål og mening! Vanligvis så pleier det å skje noe morsomt når jeg skal gå ett sted uten mål og mening i fylla, men dessverre for dere har jeg blitt så kjedelig og New York har blitt så trygt at jeg ender opp ganske begivenhetsløs på hotellet mitt to timer senere... Hotellet derimot er verdt en historie for seg selv!
Del 2 kommer snart da vet...
New York, New York – Del 1
New York er en svær by med masse rare mennesker, og for oss som foretrekker kvalitet fremfor kvantitet kan det være en ganske slitsom by. I New York er det masse rotter overalt, de kryper opp av kroker, kommoder og konditorier. Mari mener at man skal drepe rottene med rottegift, men da det også er masse uteliggere overalt, som også kryper opp av kroker, kommoder og konditorier, synes jeg at det høres ut som en vanvittig dårlig idé. Man vet aldri hva som kan spises, og hva som ikke kan spises i et syre-flashback, og drap på mennesker uten penger er aldri noe hyggelig. Dessuten er det mer vesentlige ting enn rotter som plager meg, som for eksempel pengejaget. De som har mye penger vil veldig gjerne vise det frem og de som ikke har penger vil veldig gjerne se på (godt illustrert i den mer hjernedøde delen av hip-hop). Ro ned for faen... Jeg blir ikke imponert, ingen kule mennesker blir imponert! Mongiser... Andre ting som irriterte meg var jødemafiaen i Willamsburgh, fæle skrik og menn som går med balltre om natta, men det skal vi la ligge for nå.
Mari (som du kan lese mer om her: http://audun84.blogspot.com/2006/04/portrett-nummer-2-dagens-portrett-kan.html) bor i New York og var altså min støttekontakt for denne delen av ferien. Av og til drikker Mari som en gutt:
http://photos1.blogger.com/hello/62/10168/640/NYC22.jpg
Og av og til klager Mari som en jente over konsekvensene av å drikke som en gutt (uten at vi andre i verden nødvendigvis ser noen konsekvenser). Dette var jævlig vanskelig å illustrere...
Før, under og etter at Mari har drukket går hun inn i en dansemaraton med det som godt mulig er Trinidad og Tobagos største mann i det som er godt mulig Brooklyns mest innrøyka reggaeklubb... Deres kjære undertegnede er derimot verken så eksotisk eller utadvendt, og går inn i en sittemaraton med en meget god barkrakk, og en fantasi som begrenser seg til bestillinger av typen «Whatever he/she is drinking». Dette eskalerer videre i mange røde drinker med vannmelon og sprit. Røde drinker utvikler seg videre i hyggelig sympati fra to bartendere som ikke har forståelse for at dette er min oppfatning av å ha det morsomt. Sympatien ender opp i to gratis drinker med de to nøkkelingrediensene; vannmelon og sprit. Disse to drinkene tipper videre min alkoholtoleranse opp i begrepet overstadig beruselse. Overstadig beruselse fører til et av mine øyeblikk som jeg aldri helt klarer å huske hva jeg har tenkt, men hvis jeg skulle tippe så er det noe slikt: Nå skal jeg gå ett sted uten mål og mening! Vanligvis så pleier det å skje noe morsomt når jeg skal gå ett sted uten mål og mening i fylla, men dessverre for dere har jeg blitt så kjedelig og New York har blitt så trygt at jeg ender opp ganske begivenhetsløs på hotellet mitt to timer senere... Hotellet derimot er verdt en historie for seg selv!
Del 2 kommer snart da vet...
onsdag, august 02, 2006
Auduns Nord-Amerika turne – Reisebrev 1
Ms Fatty Fat Fat and the middle of fucking nowhere
Jeg er i skrivende stund i Betlehem, det amerikanske og ikke det palestinske. Hva jeg gjør her er et godt spørsmål. Faktisk er det et så godt spørsmål at jeg ikke helt vet hva jeg skal svare... Uansett så er det egentlig ikke så mye å observere her, bare masse grønn skog. Der det ikke er grønn skog er det cirka 100 hus og fire kirker. Hva 100 hus skal med fire kirker aner jeg ikke, men sånn er det. Det er også masse flagg her, amerikanske sådan, mange flere enn det er hus. Så jeg er i USA, det kan jeg konstatere. Dette med flagg skjønner jeg ikke helt da, jeg tror ikke de feirer noe... Kanskje de også er usikre på hvor de er? Kanskje de skal bevise ovenfor de andre i Betlehem at de også er amerikanere? Det er isåfall ganske rart, for jeg tror alle som bor her kjenner hverandre... Hvis de virkelig lurer på hvor de er, så burde de kanskje ikke vært her, men heller på et sånt koselig hjem med medisin og gitter? Hvis ikke så kan de sikkert spørre meg, da skulle jeg fortalt dem at jeg de er i staten New Hampshire i USA. Dette er også ganske enkelt å finne ut, for i tillegg til de flerfoldige røde, hvite og blå flaggene står det overalt "Live Free or Die". Dette er tydeligvis ett motto eller noe sånt, det står i hvert fall på alle bilmerkene... Her har jeg forstått litt mer, for dette er politikk, og overraskende nok så faller jeg innenfor målgruppen som kan dø! Dette skremmer meg jo naturlig nok litt, så jeg har forsøkt å finne ut av hvordan jeg skal dø. Sånn at jeg er forberedt liksom... Er det noen som skal drepe meg, eller jeg skal jeg bare legge meg ned på bakken og så gjør Mor Natur sine greier? Jeg manet meg opp til å spørre en lokal om dette, uten at jeg ble noe klokere av den grunn...
En annen ting jeg ikke blir klok på er at alle her holder med baseballaget Boston Red Socks. Det er seks timer til Boston for helvete, skaff dere et lokalt lag for svingende! Betlehem Halleluja Baseball, ville ikke det vært noe? Vel, jeg prøvde ihvertfall å titte på en Red Socks kamp på TV, uten at det akkurat ga meg noen orgasmeaktige opplevelser.
Mer skremmende enn teite mottoer, flerfoldige kirker og baseball er fargemoten som regjerer i Betlehem dette året. Rosa for å være mer presis! Nesten alle husene er knallrosa! Jeg mistenkte først at dette var et slags homofilt-kristent fellesskap (noe som hadde vært unektelig søtt), men etterhvert har jeg fattet en mistanke for at de ikke er overbegeistret for homofile. Annet enn at de deler lidenskapen for fargen rosa da selvfølgelig. Jeg bor da i ett av disse lekre rosa husene, som for å toppe galskapen heter The Angel of Betlehem.
Hva en stakkar skal oppleve, jeg er redd...
Mvh
Audun Aahlin
Ms Fatty Fat Fat and the middle of fucking nowhere
Jeg er i skrivende stund i Betlehem, det amerikanske og ikke det palestinske. Hva jeg gjør her er et godt spørsmål. Faktisk er det et så godt spørsmål at jeg ikke helt vet hva jeg skal svare... Uansett så er det egentlig ikke så mye å observere her, bare masse grønn skog. Der det ikke er grønn skog er det cirka 100 hus og fire kirker. Hva 100 hus skal med fire kirker aner jeg ikke, men sånn er det. Det er også masse flagg her, amerikanske sådan, mange flere enn det er hus. Så jeg er i USA, det kan jeg konstatere. Dette med flagg skjønner jeg ikke helt da, jeg tror ikke de feirer noe... Kanskje de også er usikre på hvor de er? Kanskje de skal bevise ovenfor de andre i Betlehem at de også er amerikanere? Det er isåfall ganske rart, for jeg tror alle som bor her kjenner hverandre... Hvis de virkelig lurer på hvor de er, så burde de kanskje ikke vært her, men heller på et sånt koselig hjem med medisin og gitter? Hvis ikke så kan de sikkert spørre meg, da skulle jeg fortalt dem at jeg de er i staten New Hampshire i USA. Dette er også ganske enkelt å finne ut, for i tillegg til de flerfoldige røde, hvite og blå flaggene står det overalt "Live Free or Die". Dette er tydeligvis ett motto eller noe sånt, det står i hvert fall på alle bilmerkene... Her har jeg forstått litt mer, for dette er politikk, og overraskende nok så faller jeg innenfor målgruppen som kan dø! Dette skremmer meg jo naturlig nok litt, så jeg har forsøkt å finne ut av hvordan jeg skal dø. Sånn at jeg er forberedt liksom... Er det noen som skal drepe meg, eller jeg skal jeg bare legge meg ned på bakken og så gjør Mor Natur sine greier? Jeg manet meg opp til å spørre en lokal om dette, uten at jeg ble noe klokere av den grunn...
En annen ting jeg ikke blir klok på er at alle her holder med baseballaget Boston Red Socks. Det er seks timer til Boston for helvete, skaff dere et lokalt lag for svingende! Betlehem Halleluja Baseball, ville ikke det vært noe? Vel, jeg prøvde ihvertfall å titte på en Red Socks kamp på TV, uten at det akkurat ga meg noen orgasmeaktige opplevelser.
Mer skremmende enn teite mottoer, flerfoldige kirker og baseball er fargemoten som regjerer i Betlehem dette året. Rosa for å være mer presis! Nesten alle husene er knallrosa! Jeg mistenkte først at dette var et slags homofilt-kristent fellesskap (noe som hadde vært unektelig søtt), men etterhvert har jeg fattet en mistanke for at de ikke er overbegeistret for homofile. Annet enn at de deler lidenskapen for fargen rosa da selvfølgelig. Jeg bor da i ett av disse lekre rosa husene, som for å toppe galskapen heter The Angel of Betlehem.
Hva en stakkar skal oppleve, jeg er redd...
Mvh
Audun Aahlin
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
