Nok er faen meg nok.

Etter hvert som årene har gått har jeg knyttet bekjentskap med en relativt stor mengde mennesker. Jeg har ikke noen enorm bekjentskapskrets, men den teller etter hvert ganske mange. Fra rednecks til vestkantsosser, fra Tjen Folket til Boot Boys, fra KrF til Hamas. Det er kanskje ikke noe jeg er direkte stolt av, men det er faen meg ikke noe jeg er flau over heller. Det er som regel en god idé å vise respekt tilbake til folk som er respektfulle ovenfor deg; uansett hva slags fanatiske ideer og meninger som måtte surre inne i vedkommendes hode. En god historie er den om jøden som, over 40 år etter det nazistiske marerittet, ble kjent med en nynazist. Istedenfor å skyve den unge gutten og hans fantastiske ignoranse fra seg, sponset han en tur til en konsentrasjonsleir... med det krav om at når besøket i nazistenes skrekkabinett var over skulle han gå den lange turen hjem igjen. Det er nok av slike historier, og vi vet jo alle at om man ønsker å komme noen vei med sin tenkemåte vil forsoningen, den saklige argumentasjonen og inndoktrineringen være langt sterkere våpen enn å fraskyve, ignorere og komme med usaklig drittslenging. Men, et sted går grensen... når for eksempel det som er tidvis Norges største parti bruker all sin makt til å spre et budskap så skremmende, rasistisk og menneskefiendtlig som denne ukens innvandringsforslag faktisk er, ja da er alle grenser for hva man kan tollere brutt. At FrP tiltrekker seg landets enkle og mindre intellektuelle mennesker, ja, jeg kaller en spade for en spade, med sin rasistiske flørt og urealistiske politikk for så være. Ignoranse har tross alt sin sjarm. Når de bruker sin posisjon på å utarbeide det verste forslaget som har kommet på et høyt politisk nivå siden gjeninnføringen av "jødeparagrafen", er det imidlertid lite annet å gjøre enn å ta det klareste standpunktet man kan ta. Jeg har opp gjennom årene hatt mer enn nok venner som i populismens navn har sverget til Fremskrittspartiet; dere er mennesker jeg ikke lenger ønsker å ha kontakt med. Vent, la meg internasjonalisere det standpunktet: Fuck you. Akkurat som livet er for kort til å høre på amatørrapping, er livet for kort til å bruke tid på bortskjemte norske drittunger som har fått det for seg at de er overlegne resten av menneskerasen fordi de tilfeldigvis ble klemt ut av sin mors fitte i et land som har snublet over vanvittige oljeressurser. En gjennomsnittlig asylsøker har mer integritet i lilletåa enn dere har i hele kroppen.

I et land med så gode utdannings- og opplysningsmuligheter som man har i Norge er det ingen unnskyldning for å falle for fascisme, grenseløs populisme og et menneskesyn som hører hjemme på 1800-tallet.