Kanskje, nå bare kanskje, burde jeg fokusert mer på politikk og mindre på musikk i mine skriverier.
Rappere er som kjent en gjeng dumme drittunger...
Er dette det verste du har sett så langt i 2008? Jeg mener, hvem er han dritten her? Du er en amerikansk rapper og jeg ikke vet hvem du er… burde ikke det være et tegn på å spare opp litt penger? Investere litt kanskje? Et lite hus til deg og dine? Nei, for all del, få en diamantutgave av en frokostblandingseske du, en kjip en attpåtil!
Vel, poenget er at det finnes viktigere ting å fokusere på enn hva halvveis brukbare rappere bedriver tiden sin med. Tross alt så er hiphop i Amerika dødt. Amerikanske hiphop er ikke død, men hiphop i Amerika er det. Amerikansk hiphop lever i resten av verden. Absurd, men sant. Uansett, det finnes viktigere ting.
Som det her. Eller det der. Dette er saker som det er verdt å blogge om. Men, hva er egentlig poenget?
Ta for eksempel det amerikanske valget. Her kjemper nå tre personer om å bli den neste lederen av den "Frie Verden". John McCain, Hillary Clinton og Barack Obama. Årets store forandring er at man ikke kan skrive: Her kjemper nå tre hvite menn om å bli den neste lederen av den "Frie Verden". Nå; allerede her blir jeg irritert. For hvor mye bedre høres ikke setningen som inneholder "tre hvite menn" ut? Hvorfor kan jeg ikke skrive "tre hvite menn"? Det har man kunne gjort i alle år; hvorfor fucke det opp nå? Jo, fordi folket krever forandring. Folket vil ha noe nytt. Folk er lei av å se de samme mennene i de samme dressene penetrere verden. Nei, seriøst, folk er faktisk det. Jeg vet ikke helt når folk innså hvor gæli det hele går av sted, men for en majoritet av amerikanerne skjedde det nok et sted mellom 11.september og det nye finansielle krakket. (Jeg, på den andre siden, kunne sagt til dere alle allerede i 1990, da jeg var 6 år gammel, at det hele gikk til helvete. Men, det skyldes først og fremst at jeg er smart. Så jeg skal ikke holde det mot alle dere trege mennesker.) Men hva er forandring? Er forandring en karismatisk eventyrblanding av en mann eller en maktsyk jernkvinne? Nei. Dette er ikke forandring. Det er ikke engang et skritt i riktig retning. En transseksuell thailandsk dverg som har konvertert til islam er forandring. Mos Def er forandring. Ralph Nader er forandring. Peter Griffin er forandring. Noe slikt som seriøs presidentkandidat kunne faktisk fått meg interessert... Barack og Hillary? Dra til helvete! Det er ikke forandring! Det er status quo i sin verste form. Det er den hvite manns flørt med minoriteter og i Hillarys tilfelle faktisk majoriteter. "Kanskje vi skal gi det pene lille mulattbarnet en sjanse? Du vet han som ikke er helt sikker på hva han mener om Irak-krigen og som gjerne bomber Pakistan(!). Han som liker dødsstraff, undertrykking av all slags minoriteter, utnyttelse av all verdens u-land og opprettholdelse av et beinhardt kapitalistisk samfunn som gjør at mange millioner lever i verdens rikeste land, men under fattigdomsgrensa. Eller hva med Hillary? Vår egen lille jernkvinne som Margareth Thatcher,
som kan pine ut palestinerne til en sakte men sikker død. Som vil pøse ut millioner til de store skurkene på Wall Street på bekostning av milliarder av mennesker. Som til og med var enda mer entusiastisk over ”Patriot Act" enn herr Obama.”
Det verste med disse to rottene er imidlertid ikke deres høyrepopulistiske politikk, å håpe på noe annet fra USA er jo mildt sagt naivt, men det verste er dette falske håpet som de sprer. Som om kvinners status og rettigheter vil bedre seg hvis Hillary blir president… Som om det blir enklere for svarte miljøer å leve i USA med en svart mann som president… Pøh! Men i et land der folk er frekke nok til å kalle Bill Clinton for den første svarte presidenten, kan brun og blå politikk virke som en gave fra himmelen for de undertrykte og utsatte grupperingene i samfunnet. Bare spør den ”revolusjonære” rapperen Talib Kweli: Obama is very inspiring. Certainly I am considering whether or not I am going to vote for him, which is a big step for me. When I was younger, I might have voted for Bill Clinton in his first election, but haven’t since. There is still a long time to go before Obama even gets nominated; we just have to see what is going to happen. But I’d be lying if I said he wasn’t impressive. I still feel the same way I do about voting, but I have never seen anyone like Barack Obama before. I’m equally impressed with Hillary Clinton as a person, but she to me is definitely part of the system. She doesn’t inspire me the same way he does, you know?
Jeg gir opp… Det her er faktisk som om Gatas Parlament skulle gått ut og sagt at: Ja, vi har ikke så stor tro på valgsystemet. Vi trenger revolusjon. Men! Erna Solberg beveger oss på en måte vi ikke kan huske å ha blitt beveget på. Det er bare en vind av frisk luft å se en slik frodig dame kunne vinne hele valget. Jeg liker Siv Jensen på et personlig plan og hun er en dyktig politiker, men hun beveger meg bare ikke på samme måte som Erna.
På grunnlag av alt dette tullet går audun84.blogspot.com til drastiske skritt. Som første ”hiphop-blog” gir vi vår støtte til republikaneren Mike Huckabee som den neste presidenten av USA. Huckabee mener at urolighetene i Pakistan viser at grensene til Mexico må strammes inn, at aids bekjempes gjennom forhindring av sex utenfor ekteskap og ikke med prevensjon og at en verden som sliter med enorm fattigdom, globale kriger, klimakrise og menneskehandel, først og fremst må fokusere på å banke opp homofile og forby abort. Jeg vet ikke helt hva han egentlig mener om Irak, men jeg er ganske sikker på at det er noe morsomt.
Hvis man først skal ha dritt, vil jeg ha det presentert som dritt og ikke pakket inn i sjokoladepapir. Huckabee for president!
Og når alt kommer til alt: Tall Israelis is running this election 'ish anyway...
God helg, nå skal jeg ta meg litt velfortjent søvn. Jeg er glad i søvn.
Kingsize…? Not so much.
Innlegg
