Auduns Nord-Amerika turne – Reisebrev 1
Ms Fatty Fat Fat and the middle of fucking nowhere

Jeg er i skrivende stund i Betlehem, det amerikanske og ikke det palestinske. Hva jeg gjør her er et godt spørsmål. Faktisk er det et så godt spørsmål at jeg ikke helt vet hva jeg skal svare... Uansett så er det egentlig ikke så mye å observere her, bare masse grønn skog. Der det ikke er grønn skog er det cirka 100 hus og fire kirker. Hva 100 hus skal med fire kirker aner jeg ikke, men sånn er det. Det er også masse flagg her, amerikanske sådan, mange flere enn det er hus. Så jeg er i USA, det kan jeg konstatere. Dette med flagg skjønner jeg ikke helt da, jeg tror ikke de feirer noe... Kanskje de også er usikre på hvor de er? Kanskje de skal bevise ovenfor de andre i Betlehem at de også er amerikanere? Det er isåfall ganske rart, for jeg tror alle som bor her kjenner hverandre... Hvis de virkelig lurer på hvor de er, så burde de kanskje ikke vært her, men heller på et sånt koselig hjem med medisin og gitter? Hvis ikke så kan de sikkert spørre meg, da skulle jeg fortalt dem at jeg de er i staten New Hampshire i USA. Dette er også ganske enkelt å finne ut, for i tillegg til de flerfoldige røde, hvite og blå flaggene står det overalt "Live Free or Die". Dette er tydeligvis ett motto eller noe sånt, det står i hvert fall på alle bilmerkene... Her har jeg forstått litt mer, for dette er politikk, og overraskende nok så faller jeg innenfor målgruppen som kan dø! Dette skremmer meg jo naturlig nok litt, så jeg har forsøkt å finne ut av hvordan jeg skal dø. Sånn at jeg er forberedt liksom... Er det noen som skal drepe meg, eller jeg skal jeg bare legge meg ned på bakken og så gjør Mor Natur sine greier? Jeg manet meg opp til å spørre en lokal om dette, uten at jeg ble noe klokere av den grunn...

En annen ting jeg ikke blir klok på er at alle her holder med baseballaget Boston Red Socks. Det er seks timer til Boston for helvete, skaff dere et lokalt lag for svingende! Betlehem Halleluja Baseball, ville ikke det vært noe? Vel, jeg prøvde ihvertfall å titte på en Red Socks kamp på TV, uten at det akkurat ga meg noen orgasmeaktige opplevelser.

Mer skremmende enn teite mottoer, flerfoldige kirker og baseball er fargemoten som regjerer i Betlehem dette året. Rosa for å være mer presis! Nesten alle husene er knallrosa! Jeg mistenkte først at dette var et slags homofilt-kristent fellesskap (noe som hadde vært unektelig søtt), men etterhvert har jeg fattet en mistanke for at de ikke er overbegeistret for homofile. Annet enn at de deler lidenskapen for fargen rosa da selvfølgelig. Jeg bor da i ett av disse lekre rosa husene, som for å toppe galskapen heter The Angel of Betlehem.

Hva en stakkar skal oppleve, jeg er redd...

Mvh
Audun Aahlin

Parasitter og fødsler!

Hei, kjære blogglesere!
Først av alt; god sommer alle sammen! Jeg kom nettopp hjem fra en tre ukers ferie i USA og Canada, reisebrev kommer (I promise!), ganske morsom ferie tilogmed... Men det er ikke det jeg har tenkt til å snakke om idag. Denne dagen er nemlig dedikert til et lite fenomen som heter skabb.
Skabbmidd er en parasitt som lever og legger egg i ganger den graver i hudens ytre lag. Skabb gir en intens kløe, særlig i sengevarme og i varmt vær. Skabbmidd kan ikke sees med det blotte øye. Gravegangene kan man se som fem millimeter lange, grå, slyngete, striper med små blærer.

Så til det viktige, disse små parasittene fant i forrige uke ett nytt hjem i kroppen min! De okkuperer alt fra føtter til hals, med unntak av penis, heller ikke parasittene vil røre penisen min. De har også vært snille nok til å holde seg unna ansiktet mitt, det er jeg ganske takknemlig for... Så her ligger jeg med utslett over hele kroppen takket være det noe sleazye Glenwood Hotell i Brooklyn i New York. Take my advice: IKKE BO DER!

Så i natt må jeg sove med en tykk og ekkel krem smurt inn på hele min kropp, mens alt jeg har brukt av klær den siste uka må isoleres i plastikkposer ute i den norske sommervarmen for en dag eller to. And then: Victory. Die Ma'fuckers Die! HAHAHA

På en måte så holder jeg jo barn i kroppen akkurat nå! En interessant opplevelse.. Lenge leve abort!

Kingsize #16 i salg nå! Kjøp! 

5 – Looptroop – Last Song – The Struggle Continues

God kveld kjære blogglesere! Deres slave ligger for tiden syk og jævlig i sin, forhåpentligvis snart solgte, seng. (KJØPKJØPKJØP) Etter mange kjipe dager med vond hals, feber, hodepine og annet faenskap våget jeg meg helt til Oslos beste vestkant, Frogner Stadion og en brukbar konsert med legendene i Wu-Tang Clan før jeg igjen tok turen hjem til tabletter, dyne og varm te. Hmm, jeg tror jeg er den første i verden som har satt sammen Oslos beste vestkant, Frogner Stadion, Wu-Tang, tabletter, dyne og varm te i en logisk sammensatt setning. Men, nok om det, her er mitt femte råflotte låt-tips. Da vi i AIFIAS ikke kan være noe dårligere enn Wu-Tang må dagens skriverier være under et alias. Jeg har ett alias; Gud, heller for å bruke Arne And sine ord: «Når jeg skriver er jeg Gud».

Uansett, vi rydder i dag plass til det andre svenske innslaget i vår guide til råflotte låter. Det andre og det siste, vi lover, tror vi... Greia er at det kommer så sykt mye bra fra Sverige, jeg kunne enkelt ha laget en liste med 50 fantastiske svenske-låter! Det samme kan dessverre ikke sies om Norge. Ikke et vondt ord om norske rappere, men her til lands finnes det ingen Looptroop. DJ Embee er bedre enn samtlige norske produsenter, mens Promoe og Cosmic er på et annet plan enn sine norske kollegaer. Når da sistemann i gruppa er en energibunt som mangler sidestykke i verdens nordlige hip-hoplandskap skal det ikke så mye fantasi til for å forstå at jeg er mer enn middels fascinert av fenomenet Looptroop. Shit, jeg kunne laget en liste med 50 fantastiske Looptroop-låter...
Så hvilken låt skal man velge ut? Night Train? The Struggle Continues? Fly Away? Kanskje jeg burde gitt Modern Day City Symphony litt shine? Modern Day introduserte meg til Looptroop og vel uten å overdrive for mye, til en annen musikkinnstilling. Ok, jeg overdriver... Det får være grenser for hva slags ære jeg skal gi disse svenskene. Det er bra musikk, punktum.

Jeg har altså valgt å plukke ut Last Song fra skiva The Struggle Continues, noe som jo er et kjedelig valg. Tekstene er ikke allverden, men det trenger de heller ikke alltid å være. Den er klisjéfull, men det er også mesterverk som Lord of The Rings. Den har et hook av Ranto, jeg liker ikke noe som kan minne om Jamaica i musikken min (Jada, Kingston brant på 70-tallet.. Jamaica er vitkig, blablabla, BLÆH), men det funker. Beaten er altfor lik en viss annen sang på The Struggle Continues, men jeg vil ikke ha en annen beat. Last Song er fin og koselig. Du får ikke noe mer intellektuelt ut av meg. Det er en sang du kunne skrevet, men du klarer det ikke. Jeg har hatt et bra liv, nå kan jeg dø, jeg er glad i dere, hade bra. Flott sang, det er alt du trenger å vite, det er alt du burde ha visst, det er alt du kanskje visste. Nå skal jeg legge meg og bli frisk, sengen min er god! KJØP SENGA – 300 kr!

Kjøp også det nyeste nummeret av Kingsize. - Det er kjempefint! Dere har min sikkerhetsgaranti!