Audun bedømmer årets festivaler – Del 1. Roskilde Festivalen – 5 til 8 juli.
www.roskilde-festival.dk
Roskilde Festivalen er festivalen over alle festivaler... heller? Alle sier så i hvert fall. Jeg har en av verdens mest skammelige festivalhistorier og vet egentlig ikke en dritt om verken Roskilde, Quart, Hove eller Woodstock. Uansett; Roskilde kan forføre med overraskende mye bra i år, og kombinert med alt det utenommusikalske som danskene kan by på burde Roskilde være et must for mange.
X-Alfonso: Jeg vet ikke en dritt om denne cubanske hiphoperen, annet enn at han er en cubansk hiphoper. Cuba og hiphop er to flotte ting; sammen blir det helt sikkert fantastisk.
The Who: Halvparten av The Who er bedre enn ikke noe The Who.
Timbuktu & Damn!: ”Ja, men jeg har sett Timbuktu så mange ganger før...” I heite forpulte helvete? Åja, du har sett en (eller ti) fantastisk Timbuktu-konsert før, så derfor kan du ikke dra på en ny konsert med det funky kollektivet fra Skåne? Jeg gidder ikke engang å fortelle sånne folk hvor teite de er, for det burde de allerede vite.
Suspekt: ”Dansk pornorap – strengt forbudt for børn og sarte sjæle.” Du må bare elske det...
Stones Throw Records Presents Peanut Butter Wolf, J. Rocc, Aloe Blacc, Percee P & Guilty Simpson (US): Kommentarer blir overflødige.
Red Hot Chili Peppers: Ok, RHCP har kjørt den California-greia litt for langt, men det er fortsatt et av historiens beste band!
Queens of the Stone Age: Hvis du ikke liker QOTSA er det en viss sansynlighet for at du er en vannvittig kjedelig person.
Nostalgia 77 Octet: Ikke sov på Nostalgia 77!
My Chemical Romance: Brenn i helvete… Dette får meg til å styre unna Roskilde.
Mapei: I følge Timbuktu så er Mapei sveriges neste stjerneskudd. Man bør høre på Timbuktu, akuratt som man bør høre på mammaen sin.
Lazee: Det andre svenske stjerneskuddet.
K’Naan: Flink fyr, som hadde solgt i bøtter og spann hvis han var amerikansk.
John Legend: Fordi den andre skiva hans var bedre enn den oppskrytte debutten...
Gadens Historie: Svensk-dansk teaterstykke om hiphop. Øh, det hørtes ganske kjipt ut egentlig...
Thomas Dybdahl: Dybdahl er alltid hyggelig...
Dizze Rascal: JAAAAAAAAAAA. JAAAAAAAAAAAAAA. JAAAAAAAAAAAAA. (Sett før… Og det var fuckings fantastisk!)
DJ Diplo: Tja?
CSS: Æsj...
Bonde Do Role: Se kommentar over. Eller nei… det nødvendige kan aldri gjentas ofte nok: Æsj.
Clipse: "Haters I spot you from a far, and I'm the deer hunter/They be thinking nice car, nice crib/I be thinking, how long will these niggaz let me live/I understand, cause people need things/And they will take it from you, and take you from your seedlings/So even with the mumble is talk,/I still walk the most humblest walk/And one day, they may even catch up with me man/But till then, I'm Leonardo, Catch Me If You Can!"
Blacksmith presents: Talib Kweli & Jean Grae: Noen sier at Talib ikke er flink live, mens andre sier at Jean Grae er oppskrytt. Jeg sier at dere skal holde kjeft alle sammen.
Björk: Jeg har faktisk begynt å like Björk. Hatet på henne voldsomt før, men det er faktisk ganske kul musikk...
Big Bang: Ja, som dere sikkert ser, så hører jeg faktisk på andre ting enn rap.
Beastie Boys: Jeg har sett Mix Master Mike før. Bare det var jævlig stort liksom... Nå kommer faen meg hele gjengen! (Vel, jeg vet jo ikke om de har med seg Mix Master Mike da...)
Arctic Monkeys: Artic Monkeys har kanskje årets kombo i låta med Dizze. Dizze skal også til Roskilde. Hmm...
Anthony B: En av få artister fra Jamaica som jeg kan tolerere...
Jøden: Vel, artistnavnet hans har i hvert fall en kulhet ut av en annen verden.
Nils med Skills: ”Freestyler fra Norges undergrunn” melder Roskilde. Er det noe norsk hiphop som ikke er undergrunn?
Greit, Roskilde er Roskilde, og programet der er heller ikke så verst. Men jeg har så jævla lyst til å dra til Tyskland i steden for...
For kun 69 euro kan du feste sammen med 40 000 tyske gutter, 5000 tyske jenter og 5000 forvirede utlendinger til verdens beste festivalprogram. Mer om alt dette neste gang…
tirsdag, juni 12, 2007
søndag, juni 10, 2007
fredag, juni 08, 2007
Fuck nyanser.
Det er mye man skulle ønske man kunne skrevet. Akkurat nå er det jævlig mye. Men vi får heller vente. (Er det egentlig noen i det hele tatt som sjekker denne bloggen regelmessig?) Uansett, her er et innlegg som nylig mystisk forsvant… Jeg vil for øvrig påpeke at det er merkelige at et innlegg som hevder at Stillmatic er tidenes beste skive og at ”What Goes Around” er tidenes beste raplåt får en kritikk som spesialiserer seg på Nas sine gjestevers…
Tirsdag, 29.mai.
Det har gått mange år, bookinger, skuffelser og tårer, men plutselig så sto han der. Helt alene på Sentrum Scene. Han har vært verdens beste og viktigste rapper siden sitt første vers, for å stjele litt fra en viss annen blogg, og tirsdag den 29.mai i 2007 lagde han historie i Oslo. I paradis var han nok ikke, det var det jeg som var, men storkoste seg gjorde han tydeligvis. Han har avlyst fem tidligere konserter i Norge. I Kroatia kom han til scenekanten før han snudde seg og gikk. Han er et rasshøl av dimensjoner, har et ego ut av en annen verden og er til tider hykleriets far. Men, han er, som tidligere nevnt, også verdens beste rapper. Verdens beste rapper skal være litt annerledes. Verdens beste rapper skal ikke gå på jobb hver dag. Verdens beste rapper skal drite i avtaler. Verdens beste rapper trenger ikke å si mer enn fem ord i løpet av en konsert. Verdens beste rapper skal oppfylle 1700 menneskers drømmer og forhåpninger foran et gigantisk banner som erklærer hiphopens død. Dette gjorde han.
Jeg har opplevd en del i livet mitt. Jeg har oppdaget og erfart gledene ved å onanere, jeg har pult, vært full, vært edru, sittet i fengsel, blitt banket opp og gått på trynet. Ingenting kan sammenlignes med følelsen jeg hadde da Nasty Nas entret scenen på min 23årsdag. Ingenting.
Nasir Jones har ikke energien til Busta Rhymes eller karismaen til Dizzee Rascal, men han har låtene. Han har verdens beste katalog. En katalog som det hersker mye missforståelser og feiloppfatninger rundt. La oss ta det enkle først: Illmatic er tidenes beste debutskive. Det er vi alle enige om. Så til det vanskelige - Stillmatic er tidenes beste album. Uansett sjanger. Punktum. ”What Goes Around” er tidenes beste rap-låt. På ”Road to Zion” gjør Nas sin beste gjesteopptreden. På Bravehearts sin ”Quick to Back Down” avgjorde han konflikten med Jay-Z. Ikke før og ikke etter. På ”Black Republican” er han en del av det som er teoretisk sett, ikke i praksis, den beste koalisjonen noensinne. Sånn, da har vi lagt alle diskusjoner døde. Han dro verken ”What Goes Around” eller verset fra ”Road to Zion”... Dette kunne være en skuffelse hvis det ikke hadde vært for at jeg hørte “Got Ur Self A Gun”, “You’re Da Man”, ”One Mic”, ”Nas is Like”, ”Affirmative Action”, ”The World is Yours”, ”If I Ruled the World”, ”Hip Hop is Dead” og ”N.Y. State of Mind”. Man kan ikke be om mer, men det gjorde man. Og plutselig ble vi lønnet med en helvetes avsluttning kalt ”Made You Look”.
Det er ikke vits i å prøve å omtale dette noe mer. De som var der vet. Til alle dere som ikke var der og til de som ble kastet ut på grunn av litt hasjrøyking: Kjipt det! Dere får leve med skammen…
Etter konserten fikk mange av oss litt ekstra underholdning i form av et masseslagsmål. Dagbladet kunne opplyse oss om at en mann hadde fått bitt av deler av øret og at Nas ikke var involvert. Kjekt å vite for oss som var usikre på om verdens beste rapper var interessert i å slåss med 20 somaliske kids.
Bonus!
Lørdag, 02.juni.
Saïan Supa Crew er guder. Sly Johnson. For en mann! For en konsert! Halvparten av det Mic Buddah holdt på med skjønte jeg ikke bæret av, men det var faen meg legendarisk for det. Først så surret han med lydmannen i en halvtime. Akkurat det var kanskje ikke legendarisk. Så gjorde han masse rart. Beatboxa, rappet og sang. På engelsk og fransk. Jeg skjønte ingenting. Men koste meg, det gjorde jeg. Saïan Supa Crew, er som nevnt guder.
Det er mye man skulle ønske man kunne skrevet. Akkurat nå er det jævlig mye. Men vi får heller vente. (Er det egentlig noen i det hele tatt som sjekker denne bloggen regelmessig?) Uansett, her er et innlegg som nylig mystisk forsvant… Jeg vil for øvrig påpeke at det er merkelige at et innlegg som hevder at Stillmatic er tidenes beste skive og at ”What Goes Around” er tidenes beste raplåt får en kritikk som spesialiserer seg på Nas sine gjestevers…
Tirsdag, 29.mai.
Det har gått mange år, bookinger, skuffelser og tårer, men plutselig så sto han der. Helt alene på Sentrum Scene. Han har vært verdens beste og viktigste rapper siden sitt første vers, for å stjele litt fra en viss annen blogg, og tirsdag den 29.mai i 2007 lagde han historie i Oslo. I paradis var han nok ikke, det var det jeg som var, men storkoste seg gjorde han tydeligvis. Han har avlyst fem tidligere konserter i Norge. I Kroatia kom han til scenekanten før han snudde seg og gikk. Han er et rasshøl av dimensjoner, har et ego ut av en annen verden og er til tider hykleriets far. Men, han er, som tidligere nevnt, også verdens beste rapper. Verdens beste rapper skal være litt annerledes. Verdens beste rapper skal ikke gå på jobb hver dag. Verdens beste rapper skal drite i avtaler. Verdens beste rapper trenger ikke å si mer enn fem ord i løpet av en konsert. Verdens beste rapper skal oppfylle 1700 menneskers drømmer og forhåpninger foran et gigantisk banner som erklærer hiphopens død. Dette gjorde han.
Jeg har opplevd en del i livet mitt. Jeg har oppdaget og erfart gledene ved å onanere, jeg har pult, vært full, vært edru, sittet i fengsel, blitt banket opp og gått på trynet. Ingenting kan sammenlignes med følelsen jeg hadde da Nasty Nas entret scenen på min 23årsdag. Ingenting.
Nasir Jones har ikke energien til Busta Rhymes eller karismaen til Dizzee Rascal, men han har låtene. Han har verdens beste katalog. En katalog som det hersker mye missforståelser og feiloppfatninger rundt. La oss ta det enkle først: Illmatic er tidenes beste debutskive. Det er vi alle enige om. Så til det vanskelige - Stillmatic er tidenes beste album. Uansett sjanger. Punktum. ”What Goes Around” er tidenes beste rap-låt. På ”Road to Zion” gjør Nas sin beste gjesteopptreden. På Bravehearts sin ”Quick to Back Down” avgjorde han konflikten med Jay-Z. Ikke før og ikke etter. På ”Black Republican” er han en del av det som er teoretisk sett, ikke i praksis, den beste koalisjonen noensinne. Sånn, da har vi lagt alle diskusjoner døde. Han dro verken ”What Goes Around” eller verset fra ”Road to Zion”... Dette kunne være en skuffelse hvis det ikke hadde vært for at jeg hørte “Got Ur Self A Gun”, “You’re Da Man”, ”One Mic”, ”Nas is Like”, ”Affirmative Action”, ”The World is Yours”, ”If I Ruled the World”, ”Hip Hop is Dead” og ”N.Y. State of Mind”. Man kan ikke be om mer, men det gjorde man. Og plutselig ble vi lønnet med en helvetes avsluttning kalt ”Made You Look”.
Det er ikke vits i å prøve å omtale dette noe mer. De som var der vet. Til alle dere som ikke var der og til de som ble kastet ut på grunn av litt hasjrøyking: Kjipt det! Dere får leve med skammen…
Etter konserten fikk mange av oss litt ekstra underholdning i form av et masseslagsmål. Dagbladet kunne opplyse oss om at en mann hadde fått bitt av deler av øret og at Nas ikke var involvert. Kjekt å vite for oss som var usikre på om verdens beste rapper var interessert i å slåss med 20 somaliske kids.
Bonus!
Lørdag, 02.juni.
Saïan Supa Crew er guder. Sly Johnson. For en mann! For en konsert! Halvparten av det Mic Buddah holdt på med skjønte jeg ikke bæret av, men det var faen meg legendarisk for det. Først så surret han med lydmannen i en halvtime. Akkurat det var kanskje ikke legendarisk. Så gjorde han masse rart. Beatboxa, rappet og sang. På engelsk og fransk. Jeg skjønte ingenting. Men koste meg, det gjorde jeg. Saïan Supa Crew, er som nevnt guder.
mandag, mai 28, 2007
Kanyezy, you did it again!
Kanye West har nettopp gitt ut årets låt. Hype Williams lagde årets video til årets låt. Det er så helt vanvittig bra. Det er så enormt sjelfullt at du ikke skjønner hvordan et menneske kan gjøre det. Han er gal, han er en klyse, men han er også et geni. Et unikt geni. 28.mai er herved Kanye West sin dag. Gratulerer! It’s the ROC!
Kanye West har nettopp gitt ut årets låt. Hype Williams lagde årets video til årets låt. Det er så helt vanvittig bra. Det er så enormt sjelfullt at du ikke skjønner hvordan et menneske kan gjøre det. Han er gal, han er en klyse, men han er også et geni. Et unikt geni. 28.mai er herved Kanye West sin dag. Gratulerer! It’s the ROC!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
