Stopp pressen! Oppdatering for Audun-festivalen.
Da er programmet for Audun-festivalen i boks. Velkommen skal du være!
Programmet er som følger:
29.mai - Privat arrangement med verdens beste Ina. Gratulasjoner per mobil, Facebook, mail eller brev er ønskelig, og dessuten påkrevd.
04.juni - Festivalen begynner! Det blir flyttefest denne dagen. Møt opp på Bjølsen i fire-fem-seks-tiden. De som kommer får pølser, brus og muffins. Øl får dere ordne selv, det er Audun og ikke dere som har bursdag. Feiringen varer til cirka 12.
05.juni - Den store bursdagsfeiringen. Foregår i Schwensensgate.
06.juni - Privat arrangement.
07.juni - Skeid - RBK2 på Bislett Stadion. Etterfulgt av Goodshit Radio på Skuret.
08.juni - Privat arrangement.
09.juni - Fotball på voldsløkka klokken 18.00, mulig grilling på dagen.
10.juni - Privat arrangement.
11.juni - Avslutning på festivalen. Vorspiel på St.Hanshaugen, før det blir konsert med Clipse og Devin the Dude i Nydalen.
Velkommen skal dere være, husk gave!
torsdag, mai 27, 2010
mandag, mai 10, 2010
Audun-festival!
Wooooooooho! Nå er det igjen snart tid for en heidundrende festival til ære for vår alles kjære Audun, den 26 i sitt slag faktisk. I år er festivalen noe amputert på grunn av eksamener og flytting, men det er ingen hindring for at dette skal bli tidenes Audun-galla!
Programmet er som følger:
29.mai - Privat arrangement. Gratulasjoner per mobil, Facebook, mail eller brev er ønskelig, og dessuten påkrevd.
04.juni - Festivalen begynner! Det blir flyttefest denne dagen. Møt opp på Bjølsen i fire-fem-seks-tiden. De som kommer får pølser, brus og kanskje boller. Øl får dere ordne selv, det er Audun og ikke dere som har bursdag.
05.juni - Den store bursdagsfeiringen. Foregår forhåpentligvis på St.Hanshaugen.
06.juni - Privat arrangement.
07.juni - Grilling i park.
08.juni - Privat arrangement.
09.juni - T.B.A.
10.juni - Privat arrangement.
11.juni - Avslutning på festivalen. Vorspiel forhåpentligvis på St.Hanshaugen, før det blir konsert med Clipse og Devin the Dude i Nydalen.
Velkommen skal dere være, husk gave!
tirsdag, april 06, 2010
Ønskeliste!
Nå er det bare to måneder igjen til jeg har bursdag, og det er selvfølgelig også i år en stor begivenhet. Festival-program kommer senere, men først ønskeliste! Da er det vel bare å lese, nyte og kjøpe!
Penger! Penger til depositum, penger til ferie, penger til sofa.
Abonnement på Dagsavisen! Husk at jeg har studentrabatt og at jeg har med Le Monde Diplomatique i abonnementet. Ønsker meg også abonnement på NyTid, Morgenbladet, XXL Magazine og New York Rewiev of Books.
Musikk!
Musikk er alltid på listen, og både CD og LP er ønskede formater.
Ønskelista her er som alltid lang og omfattende. Gorillaz med Plastic Beach, Meth, Ghost og Rae med Wu-Massacre og Murs og 9th Wonder med ForNever er alle sterkt ønsket. Det er også:
Alt av Felt. Alt av M.O.P. Alt av Slum Village. Clipse – Til the Casket Drops. Tommy Tee – Studio Time. Ken Ring – Hip Hop. Souls of Mischief – Montezuma's Revenge. Freeway – Philadelphia Freeway, Vol. 2. Tanya Morgan – Brooklynati. KRS-One og Buckshot – Survival Skills. Heltah Skeltah – D.I.R.T. Petter – God Damn It! og En Räddare i Nöden. The Chieftains & Ry Cooder – San Patricio. Statik Selektah – 100 Proof (The Hangover). Inspectah Deck – Manifesto. Cunninlynguists – Strange Journey Vol. 2. Fashawn – Boy Meets World. Noen av disse albumene skal kunne kjøpes på Tiger eller Big Dipper, begge ved Rockefeller, hvis ikke er det Platekompaniet på Oslo City og det store hellige datanettet som gjelder.
Bøker:
Bøker er fint, jeg ønsker meg for eksempel:
Jonathan Littell sin De Velvillige, Brian Coleman sin Check the Technique – Liner Notes for Hip-Hop Junkies, Malcolm Jacobson sin Dom kallar oss klottrare og Ocht forlags Oslo Graffiti 1984 – 2009.
Når det gjelder bøker er jeg veldig mottakelig for tips fra andre. Åpen for det meste, deriblandt tegneserier, faglitteratur om USA, politikk og populærkultur, hiphop-bøker og skjønnlitteratur. De bøkene jeg ønsker meg kan kjøpes på Tronsmo, fint om de kan byttes.
Filmer og serier:
Futurama – The Collected Epics som er en boks med de fire Futurama-filmene står høyt på ønskelisten. Det gjør også:
The Hurt Locker, True Blood – Sesong 1, Flight of the Conchords – Sesong 1 og musikkfilmene Pappa Kom Hem, en dokumentar om Cornelis Vreeswjik, Roskilde, en dokumentar av Ulrik Wivel og Wu-Tang Clan sin Wu: The Story of the Wu-Tang Clan.
Klær og sånt:
Jeg er fortsatt ikke så glad i myke pakker, men ser at jeg trenger litt nye klær, så klær er kjempefint. Jeg ønsker meg klær som passer til min stil, det vil si enkelt, litt baggy og beskjedent.
Bukser trenger jeg kanskje mest. Her bruker jeg 36 i livet, og sånn cirka 34/35 i lengde. Vanlige Levis er alltid bra, men også det meste på thegiantpeach.com er kjempeflott. Bruker her 36 i størrelse.
Ellers er jo som alltid på utkikk etter t-skjorter, gensere (med og uten hette) og piquer. Her er det masse fint som kan bestilles fra ughh.com. Jeg bruker størrelse XL, og kun XL.
Overraskelser.
Konsert- og festivalbilletter. For eksempel Slottsfjell, Oslo Live eller Hip-Hop Kemp. Gavekort fra Billetservice er også fint.
Sofa og sånne møbelting. Gavekort fra IKEA er sikkert fint.
Komfyr.
Store, høye bokhyller.
Nå er det bare to måneder igjen til jeg har bursdag, og det er selvfølgelig også i år en stor begivenhet. Festival-program kommer senere, men først ønskeliste! Da er det vel bare å lese, nyte og kjøpe!
Penger! Penger til depositum, penger til ferie, penger til sofa.
Abonnement på Dagsavisen! Husk at jeg har studentrabatt og at jeg har med Le Monde Diplomatique i abonnementet. Ønsker meg også abonnement på NyTid, Morgenbladet, XXL Magazine og New York Rewiev of Books.
Musikk!
Musikk er alltid på listen, og både CD og LP er ønskede formater.
Ønskelista her er som alltid lang og omfattende. Gorillaz med Plastic Beach, Meth, Ghost og Rae med Wu-Massacre og Murs og 9th Wonder med ForNever er alle sterkt ønsket. Det er også:
Alt av Felt. Alt av M.O.P. Alt av Slum Village. Clipse – Til the Casket Drops. Tommy Tee – Studio Time. Ken Ring – Hip Hop. Souls of Mischief – Montezuma's Revenge. Freeway – Philadelphia Freeway, Vol. 2. Tanya Morgan – Brooklynati. KRS-One og Buckshot – Survival Skills. Heltah Skeltah – D.I.R.T. Petter – God Damn It! og En Räddare i Nöden. The Chieftains & Ry Cooder – San Patricio. Statik Selektah – 100 Proof (The Hangover). Inspectah Deck – Manifesto. Cunninlynguists – Strange Journey Vol. 2. Fashawn – Boy Meets World. Noen av disse albumene skal kunne kjøpes på Tiger eller Big Dipper, begge ved Rockefeller, hvis ikke er det Platekompaniet på Oslo City og det store hellige datanettet som gjelder.
Bøker:
Bøker er fint, jeg ønsker meg for eksempel:
Jonathan Littell sin De Velvillige, Brian Coleman sin Check the Technique – Liner Notes for Hip-Hop Junkies, Malcolm Jacobson sin Dom kallar oss klottrare og Ocht forlags Oslo Graffiti 1984 – 2009.
Når det gjelder bøker er jeg veldig mottakelig for tips fra andre. Åpen for det meste, deriblandt tegneserier, faglitteratur om USA, politikk og populærkultur, hiphop-bøker og skjønnlitteratur. De bøkene jeg ønsker meg kan kjøpes på Tronsmo, fint om de kan byttes.
Filmer og serier:
Futurama – The Collected Epics som er en boks med de fire Futurama-filmene står høyt på ønskelisten. Det gjør også:
The Hurt Locker, True Blood – Sesong 1, Flight of the Conchords – Sesong 1 og musikkfilmene Pappa Kom Hem, en dokumentar om Cornelis Vreeswjik, Roskilde, en dokumentar av Ulrik Wivel og Wu-Tang Clan sin Wu: The Story of the Wu-Tang Clan.
Klær og sånt:
Jeg er fortsatt ikke så glad i myke pakker, men ser at jeg trenger litt nye klær, så klær er kjempefint. Jeg ønsker meg klær som passer til min stil, det vil si enkelt, litt baggy og beskjedent.
Bukser trenger jeg kanskje mest. Her bruker jeg 36 i livet, og sånn cirka 34/35 i lengde. Vanlige Levis er alltid bra, men også det meste på thegiantpeach.com er kjempeflott. Bruker her 36 i størrelse.
Ellers er jo som alltid på utkikk etter t-skjorter, gensere (med og uten hette) og piquer. Her er det masse fint som kan bestilles fra ughh.com. Jeg bruker størrelse XL, og kun XL.
Overraskelser.
Konsert- og festivalbilletter. For eksempel Slottsfjell, Oslo Live eller Hip-Hop Kemp. Gavekort fra Billetservice er også fint.
Sofa og sånne møbelting. Gavekort fra IKEA er sikkert fint.
Komfyr.
Store, høye bokhyller.
onsdag, mars 24, 2010
Hodepine og frykten for å falle.
- Et essay om meg selv på en tirsdags ”morgen”.
I går var jeg ute en tur for å feire Kim og for å drikke øl. De som kjenner meg vet at jeg, sånn generelt sett, var god til å drikke øl. De som kjenner meg vet også at det talentet har falt fra meg. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig var jeg ikke noe flink til å drikke øl. Det er litt som med kondisen, den ble også plutselig borte. En gang i tiden, faktisk er det ikke mer enn fem, seks år siden, kunne jeg løpe en mil på under 40 minutter og var en brukbar og (ikke minst) jævlig ivrig fotballspiller. Så, en morgen var alt dette borte. Jeg kunne ikke gå opp trappene til min daværende leilighet på Grønland uten en pust i bakken. Bunnpunktet kom da jeg en dag forsøkte å løpe etter en buss med oppkast og tårer som eneste resultat. Oppkast ble det i går også.
Nå er det slik at jeg kan forstå dette med forsvunnet kondis. Det er logisk, jeg byttet ut form med en usunn livsstil. Men, hvorfor kan jeg ikke drikke slik jeg en gang kunne drikke. Alder? I utgangspunktet skulle vel erfaring tilsi at man blir bedre? Jeg synes det er en merkverdig tanke at jeg skal ha blitt betydelig dårligere på noe så enkelt som å drikke alkohol fordi jeg har blitt et par år eldre.
Uansett. Min kjære Ina er i København, og jeg klarer ikke å komme meg opp av senga. Jeg er generelt veldig dårlig på å få i meg mat når jeg er alene. Ikke det at jeg ikke kan lage mat. På Bjølsen praktiseres et moderne samboerskap der mannen lager mat. Problemet er at jeg glemmer å spise når jeg er alene. Det må nesten kunne sies å være et talent, hvordan jeg til tider kan unngå å få i meg føde. En gang da jeg gikk på Kirkeby barneskole, måtte jeg på leirtur. Jeg hatet alltid slike utfarter, blant annet fordi jeg var en relativt kresen unge. Frem til jeg var, tja, 18 år hadde jeg en voldsom skepsis mot mat som enten ikke var laget av mine foreldre eller av profesjonelle kokker. Slik sett fremsto tanken om leirskole seg som meget ubehagelig da jeg var 12 år gammel, siden det verken er foreldre eller profesjonelle kokker på et slikt sted. Naturlig nok. Løsningen ble da å ikke spise, på en uke… Slik tankegang fortsatte jeg med ganske lenge, og denne irrasjonelle oppførselen gjorde at jeg i 2007, da jeg var 23 år gammel og 184 centimeter høy, veide 56 kilo. Siden den gang har jeg, vel, vokst opp, og bedriver som regel en relativt sunn oppførsel, men ikke i dag. I dag er jeg tilbake på gamle synders vei. I dag klarer jeg ikke å komme meg opp av senga, jeg klarer ikke å få i meg noe mat og jeg klarer i hvert fall ikke å starte på en av de utallige bøkene jeg både må og vil lese. Alt jeg klarer er å høre på melankolsk rap, mens jeg kjenner hodet banker og magen vrir seg. I denne tilstanden, som for alle andre må betone seg som en ubetydelighet, men som for meg er et smertehelvete, klarer jeg ikke å la være å tenke på at jeg kan miste alt, det blir som drømmen da man bare faller, faller og faller. Det er hevet over tvil at jeg fortsatt kan fyllesyke som få andre. Akkurat det å være fyllesyk kan jeg, men hvis det er slik at det å være fyllesyk nå har blitt mitt mest fremtredene talent så er det i seg selv grunn nok til å lade revolveren.
- Et essay om meg selv på en tirsdags ”morgen”.
I går var jeg ute en tur for å feire Kim og for å drikke øl. De som kjenner meg vet at jeg, sånn generelt sett, var god til å drikke øl. De som kjenner meg vet også at det talentet har falt fra meg. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig var jeg ikke noe flink til å drikke øl. Det er litt som med kondisen, den ble også plutselig borte. En gang i tiden, faktisk er det ikke mer enn fem, seks år siden, kunne jeg løpe en mil på under 40 minutter og var en brukbar og (ikke minst) jævlig ivrig fotballspiller. Så, en morgen var alt dette borte. Jeg kunne ikke gå opp trappene til min daværende leilighet på Grønland uten en pust i bakken. Bunnpunktet kom da jeg en dag forsøkte å løpe etter en buss med oppkast og tårer som eneste resultat. Oppkast ble det i går også.
Nå er det slik at jeg kan forstå dette med forsvunnet kondis. Det er logisk, jeg byttet ut form med en usunn livsstil. Men, hvorfor kan jeg ikke drikke slik jeg en gang kunne drikke. Alder? I utgangspunktet skulle vel erfaring tilsi at man blir bedre? Jeg synes det er en merkverdig tanke at jeg skal ha blitt betydelig dårligere på noe så enkelt som å drikke alkohol fordi jeg har blitt et par år eldre.
Uansett. Min kjære Ina er i København, og jeg klarer ikke å komme meg opp av senga. Jeg er generelt veldig dårlig på å få i meg mat når jeg er alene. Ikke det at jeg ikke kan lage mat. På Bjølsen praktiseres et moderne samboerskap der mannen lager mat. Problemet er at jeg glemmer å spise når jeg er alene. Det må nesten kunne sies å være et talent, hvordan jeg til tider kan unngå å få i meg føde. En gang da jeg gikk på Kirkeby barneskole, måtte jeg på leirtur. Jeg hatet alltid slike utfarter, blant annet fordi jeg var en relativt kresen unge. Frem til jeg var, tja, 18 år hadde jeg en voldsom skepsis mot mat som enten ikke var laget av mine foreldre eller av profesjonelle kokker. Slik sett fremsto tanken om leirskole seg som meget ubehagelig da jeg var 12 år gammel, siden det verken er foreldre eller profesjonelle kokker på et slikt sted. Naturlig nok. Løsningen ble da å ikke spise, på en uke… Slik tankegang fortsatte jeg med ganske lenge, og denne irrasjonelle oppførselen gjorde at jeg i 2007, da jeg var 23 år gammel og 184 centimeter høy, veide 56 kilo. Siden den gang har jeg, vel, vokst opp, og bedriver som regel en relativt sunn oppførsel, men ikke i dag. I dag er jeg tilbake på gamle synders vei. I dag klarer jeg ikke å komme meg opp av senga, jeg klarer ikke å få i meg noe mat og jeg klarer i hvert fall ikke å starte på en av de utallige bøkene jeg både må og vil lese. Alt jeg klarer er å høre på melankolsk rap, mens jeg kjenner hodet banker og magen vrir seg. I denne tilstanden, som for alle andre må betone seg som en ubetydelighet, men som for meg er et smertehelvete, klarer jeg ikke å la være å tenke på at jeg kan miste alt, det blir som drømmen da man bare faller, faller og faller. Det er hevet over tvil at jeg fortsatt kan fyllesyke som få andre. Akkurat det å være fyllesyk kan jeg, men hvis det er slik at det å være fyllesyk nå har blitt mitt mest fremtredene talent så er det i seg selv grunn nok til å lade revolveren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
