8 - The Diplomats – DipSet Anthem - Diplomatic Immunity
Jeg lovte i forrige uke at jeg snart skulle trekke frem en hjernedød banger i min lille musikkspalte... La meg derfor presentere kongen av hjernedøde bangere; Cam'Ron og Juelz Santana sin DipSet Anthem. (Hva, du trodde vel ikke at jeg farer med løgn?) Denne låta var noe av det råeste som kom ut i 2003, definitivt! En ting er beaten, som er helt for jævlig crazy (i mangel på et bedre ord)! God damn! Når jeg hører den beaten, ligger jeg ofte, som i skrivende stund, i sengen min og utfører nakkedansen. Nakkedansen er et fenomen for oss som altfor ofte ligger begravet under en laptop for å skrive lyriske mesterverk (som dette). Innimellom skriveriene, kommer det nemlig fra tid til annen, for eksempel to timer før eksamen i SEU 1502 må leveres inn, noen gale lyder ut fra mine laptophøyttalere. De gale lydene fører til at en av kroppsdelene, altså nakken, som ikke ligger under flere kilo datamasse beveger seg merkelig. Nakkedansen er altså mongoloide bevegelser som oppstår gjennom uforsvarlige gale musikalske lyder. Hadde jeg ikke vært så lat, kunne sikkert nakkedansen vært en hit på Youtube...
Så var det Dipset-gutta da, eller mer bestemt Mr. Santana og Killa Cam. Hva skal man si? Vi har nevnt lyriske mesterverk, men helvete fryser til is før jeg bruker de ordene i en beskrivelse av Dipset! Den svenske Kingsize-skribenten Fredrik Fleur beskriver Cam sin galskap ganske så bra i innlegget: Open toe sandals, and you look like Joe Camel (go smoke some cigarettes): Jag menar, hur kan man inte älska att han i Jay-Z dissen först säger "You 37 years old, you was born in 1968" och tio sekunder efter följer upp med "How's the king of New York rocking sandals with jeans and he 42 years old?" Fyrtiotvå! Det är storartad underhållning.
DipSet Anthem er selvfølgelig i samme stil, og Juelz Santana kjører på med linjer som "Yeah, yeah, it's my year. So, okay, okay, okay, y'all can't fuck with me, no way!"
Skjønner dere hva jeg mener med lyriske mesterverk? Dipset er galskap, galskap er morsomt hvis man legger bort hjernen! For hvis du bedøver dine hjerneceller med nok alkohol er det fult forstålig at linjer som "Swallow my kids, go and kiss they cousin. Yes, they kissing cousins, toys kissing muppets. Worst then that, they go home and kiss they husband. That shit's disgusting!" er utrolig underholdende. Mer skremmende er det at jeg sitter her edru og skratter av "This on my wrist is nothing. To me it's just yellow hearts and pink diamonds. Where I get the money for this? Don't think rhymin'. You fucking with Pablo, Bravo, Mario Via Bolo ho, Ta-to."
Haha, hvor genialt hadde det ikke vært å hatt "Yeah I must clown, I'm from Harlem, Uptown. Where we flash money, take your bitch and ask you; what now?" som ukas dikt på t-banen i Oslo? No homo...
onsdag, september 06, 2006
søndag, september 03, 2006
Oppdateringer om det vanvittige spennende livet til Audun Aahlin:
Yeah, halvannen uke på norsk jord har gått siden hjemsendelsen, så det er kanskje på tide å løfte litt på sløret som jeg ikke har. Jeg lovte at det skulle stå om meg i Dagbladet, det har det ennå ikke gjort, og mange spør derfor, naturlig nok, hva i helvete det er som skjer. Sorry, men jeg har ingen anelse om hva som skjer. Hver gang jeg spør Dagbladet får jeg beskjed om at det kommer, så da får jeg regne med at min historie en vakker dag kommer på trykk... Da jeg fortsatt snakker med annen presse er det litt vanskelig å skrive for mye om saken foreløpig, men noe kan jeg sikkert si: Jeg får hjelp av de fantastiske flinke folkene på Advokatfirmaet Raugland, som jobber for at denne saken skal få en mest mulig rettferdig slutt. Hvor sannsynlig det er å få noen oppreisning på det som har skjedd får tiden vise... Ellers varierer humøret mitt særdeles mye fra dag til dag, fra å le av hele min situasjon til å være rimelig deprimert. Ikke det at det er verdens undergang å være her i Norge, men det er så jævlig dårlig vær å komme hjem til, sånn for en som pakket ned fire shortser og solkrem for to uker siden. Jeg spår at jeg kommer til å være suicidal i Desember, så sant det ikke skjer noe alvorlig med denne globale oppvarmingen da! Jeg har egentlig latterlig mye jeg kunne gjort for tida, men da jeg er så fuckings tiltaksløs dabber alt bort. Derfor går jeg på fylla nesten hver dag for å bøte på min dårlige samvittighet, nå har fylle-Audun, fyllesyk-Audun og edru-Audun et særdeles dårlig forhold til hverandre så ting blir ikke noe bedre av den grunn. Huff, nå klager jeg fælt igjen, det er virkelig ikke så ille! Det blir bare så triste skriverier av denne saken. Men, jeg har egentlig innsett at hvis man først skal dra til Palestina så må man være forberedt på at det kan være konsekvenser. Hvis noen bare kunne kommet og gitt meg et spark i ræva sånn at jeg hadde begynt å jobbe, ja da hadde ting blitt mye bedre. Ellers vil jeg si at Kingsize #17 er i salgs på Narvesen og enkelte andre sjapper for kun 49kr! Jeg har kun et intervju med Cam'N A-Lee denne gangen, men det er mye annet fint der også. Sjekk ut www.myspace.com/audun84
Yeah, halvannen uke på norsk jord har gått siden hjemsendelsen, så det er kanskje på tide å løfte litt på sløret som jeg ikke har. Jeg lovte at det skulle stå om meg i Dagbladet, det har det ennå ikke gjort, og mange spør derfor, naturlig nok, hva i helvete det er som skjer. Sorry, men jeg har ingen anelse om hva som skjer. Hver gang jeg spør Dagbladet får jeg beskjed om at det kommer, så da får jeg regne med at min historie en vakker dag kommer på trykk... Da jeg fortsatt snakker med annen presse er det litt vanskelig å skrive for mye om saken foreløpig, men noe kan jeg sikkert si: Jeg får hjelp av de fantastiske flinke folkene på Advokatfirmaet Raugland, som jobber for at denne saken skal få en mest mulig rettferdig slutt. Hvor sannsynlig det er å få noen oppreisning på det som har skjedd får tiden vise... Ellers varierer humøret mitt særdeles mye fra dag til dag, fra å le av hele min situasjon til å være rimelig deprimert. Ikke det at det er verdens undergang å være her i Norge, men det er så jævlig dårlig vær å komme hjem til, sånn for en som pakket ned fire shortser og solkrem for to uker siden. Jeg spår at jeg kommer til å være suicidal i Desember, så sant det ikke skjer noe alvorlig med denne globale oppvarmingen da! Jeg har egentlig latterlig mye jeg kunne gjort for tida, men da jeg er så fuckings tiltaksløs dabber alt bort. Derfor går jeg på fylla nesten hver dag for å bøte på min dårlige samvittighet, nå har fylle-Audun, fyllesyk-Audun og edru-Audun et særdeles dårlig forhold til hverandre så ting blir ikke noe bedre av den grunn. Huff, nå klager jeg fælt igjen, det er virkelig ikke så ille! Det blir bare så triste skriverier av denne saken. Men, jeg har egentlig innsett at hvis man først skal dra til Palestina så må man være forberedt på at det kan være konsekvenser. Hvis noen bare kunne kommet og gitt meg et spark i ræva sånn at jeg hadde begynt å jobbe, ja da hadde ting blitt mye bedre. Ellers vil jeg si at Kingsize #17 er i salgs på Narvesen og enkelte andre sjapper for kun 49kr! Jeg har kun et intervju med Cam'N A-Lee denne gangen, men det er mye annet fint der også. Sjekk ut www.myspace.com/audun84
tirsdag, august 29, 2006
7 - Talib Kweli - Ms. Hill – Right About Now, The Officiall Sucka Free Mix CD
Denne spalten har hatt et bemerkelsesverdig høyt antall rolige og seriøse låter. Faktisk er dagens låttips det fjerde innslaget av emosjonelle jentegreier. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg ikke, jeg har tross alt ganske mye mer variert musikksmak enn som så. Kort tid tilbake tok jeg en undersøkelse, som et eller annet amerikansk universitet visstnok hadde laget, om maskulin/feminin tankegang. Jeg endte opp med å ha 50 % feminin tankegang. Nå tar jeg denne undersøkelsen med en kilo salt. Tross alt: At du er imot krigen i Irak har ikke noe med feminin tankegang å gjøre, det har med at du faktisk har en fuckings tankegang! Men, uansett så kan dette kanskje være grunnen? Vi skal i hvert fall prøve å utforske mine feminine sider under dagens skriverier. Vi vil gjerne påminne våre lesere om at Audun er en sunn, norsk, heterofil ungdom. Jeg har nettopp sett V for Vendetta, og jeg er ikke klar for å bli sendt til noen jævla konsentrasjonsleir fordi dere ma'fuckers ikke skjønner en jævla spøk...
Om ikke Talib Kweli er min favoritt, så kommer han høyt, høyt opp på min toppliste. Jeg er fortsatt flau over at jeg klarte å drikke meg sørpefull under fjorårets Rockefeller-konsert. Jeg ville gifta meg med Talib og vært den innerste skjeen på bryllupsnatta. (sitatet er stjålet fra hip-hop.no) Talib Kweli er min helt, verken mer eller mindre! Fjorårets offisielle mixtape, Right About Now holdt dog ikke det imponerende nivået man er vant med fra Black Star. Den fikk faktisk ikke så mange gjennomlytninger i den legendariske GrønlandsLoungen, før den liksom ble skyvet litt bak i min albumsprioritering. De siste månene har jeg imidlertid gjenoppdaget The Officiall Sucka Free Mix CD, og ja, jeg er en idiot som klarte å legge bort dette produktet. På samme nivå som Quality er det ikke, men at det fikk meg til å tvile på Kwelis kvaliteter er en skamplett som jeg må leve med resten av livet. En av de låtene jeg har hørt mest på er Ms. Hill. Dette er vel låta, som på grunn av sitt temavalg, fikk mest oppmerksomhet i media. Hyllesten til Lauryn Hill er så fin, så kjempefin! Den er så koselig, kjempekoselig! Hehe, grunnen til at jeg stresser dette med koselighet så mye er at jeg og Ms. Hill har hatt et stormfult forhold. Fra å være totalt unfuckable som The Fugees førstedame til å fremstå som et nek uten sidestykke har Lauryn Hill synket maaaange hakk i min beundringsskala. Da hun under en veldedighetskonsert i et eller annet shitty u-land fikk et spørsmål om det var feil å bo på et luksushotell når man skulle være med på et veldedighetsarrangement, svarte hun: Hvem skal ta vare på de fattige hvis det ikke er noen rike mennesker? Jeg hadde lyst til å gråte. Men;
Every night, slips away, in other words
I should say there are no words
you should say there are no words
every night, slips away (I mean, what can I say? it's best) in other words
I should say there are no words
you should say there are no words.
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel
I wish I could talk to Lauryn I mean excuse me, Ms. Hill and let her know how much we love her is real the industry was beating her up then those demons started eating her up.
Kom tilbake Ms. Hill, vi trenger et nytt The Miseducation of Lauryn Hill! Jeg skal glemme anfall på konserter, en latterlig Unpluged-opptreden og skandaløse kommentarer.
Fordi;
What the album did for black girls' self-estem was so important
I got concerned when she got sick on the road she ain't heavy,
I'm a brother and I wish that I could pick up the load, but no.
Ikke bry deg om hva alle andre sier, 70 % av menneskeheten er idioter uansett. Gi de resterende mennesker hva de trenger selv om du hater Babylon!
You give us hope, you give us faith,
you the one they don't like what you got to say but still they beg you to come, whoa.
Jeg skriver denne teksten og håper du skjønner hvor mye vi elsker deg. Jeg håper du lærer deg norsk og leser dette, for jeg har virkelig ikke ordene til å si det, men:
Every night, slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words another night slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel!
Og til deg Talib (hvis du også kan lære deg norsk): Det er best at Ear Drum er et helvetes album, hvis ikke er bryllupet avlyst!
Denne spalten har hatt et bemerkelsesverdig høyt antall rolige og seriøse låter. Faktisk er dagens låttips det fjerde innslaget av emosjonelle jentegreier. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg ikke, jeg har tross alt ganske mye mer variert musikksmak enn som så. Kort tid tilbake tok jeg en undersøkelse, som et eller annet amerikansk universitet visstnok hadde laget, om maskulin/feminin tankegang. Jeg endte opp med å ha 50 % feminin tankegang. Nå tar jeg denne undersøkelsen med en kilo salt. Tross alt: At du er imot krigen i Irak har ikke noe med feminin tankegang å gjøre, det har med at du faktisk har en fuckings tankegang! Men, uansett så kan dette kanskje være grunnen? Vi skal i hvert fall prøve å utforske mine feminine sider under dagens skriverier. Vi vil gjerne påminne våre lesere om at Audun er en sunn, norsk, heterofil ungdom. Jeg har nettopp sett V for Vendetta, og jeg er ikke klar for å bli sendt til noen jævla konsentrasjonsleir fordi dere ma'fuckers ikke skjønner en jævla spøk...
Om ikke Talib Kweli er min favoritt, så kommer han høyt, høyt opp på min toppliste. Jeg er fortsatt flau over at jeg klarte å drikke meg sørpefull under fjorårets Rockefeller-konsert. Jeg ville gifta meg med Talib og vært den innerste skjeen på bryllupsnatta. (sitatet er stjålet fra hip-hop.no) Talib Kweli er min helt, verken mer eller mindre! Fjorårets offisielle mixtape, Right About Now holdt dog ikke det imponerende nivået man er vant med fra Black Star. Den fikk faktisk ikke så mange gjennomlytninger i den legendariske GrønlandsLoungen, før den liksom ble skyvet litt bak i min albumsprioritering. De siste månene har jeg imidlertid gjenoppdaget The Officiall Sucka Free Mix CD, og ja, jeg er en idiot som klarte å legge bort dette produktet. På samme nivå som Quality er det ikke, men at det fikk meg til å tvile på Kwelis kvaliteter er en skamplett som jeg må leve med resten av livet. En av de låtene jeg har hørt mest på er Ms. Hill. Dette er vel låta, som på grunn av sitt temavalg, fikk mest oppmerksomhet i media. Hyllesten til Lauryn Hill er så fin, så kjempefin! Den er så koselig, kjempekoselig! Hehe, grunnen til at jeg stresser dette med koselighet så mye er at jeg og Ms. Hill har hatt et stormfult forhold. Fra å være totalt unfuckable som The Fugees førstedame til å fremstå som et nek uten sidestykke har Lauryn Hill synket maaaange hakk i min beundringsskala. Da hun under en veldedighetskonsert i et eller annet shitty u-land fikk et spørsmål om det var feil å bo på et luksushotell når man skulle være med på et veldedighetsarrangement, svarte hun: Hvem skal ta vare på de fattige hvis det ikke er noen rike mennesker? Jeg hadde lyst til å gråte. Men;
Every night, slips away, in other words
I should say there are no words
you should say there are no words
every night, slips away (I mean, what can I say? it's best) in other words
I should say there are no words
you should say there are no words.
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel
I wish I could talk to Lauryn I mean excuse me, Ms. Hill and let her know how much we love her is real the industry was beating her up then those demons started eating her up.
Kom tilbake Ms. Hill, vi trenger et nytt The Miseducation of Lauryn Hill! Jeg skal glemme anfall på konserter, en latterlig Unpluged-opptreden og skandaløse kommentarer.
Fordi;
What the album did for black girls' self-estem was so important
I got concerned when she got sick on the road she ain't heavy,
I'm a brother and I wish that I could pick up the load, but no.
Ikke bry deg om hva alle andre sier, 70 % av menneskeheten er idioter uansett. Gi de resterende mennesker hva de trenger selv om du hater Babylon!
You give us hope, you give us faith,
you the one they don't like what you got to say but still they beg you to come, whoa.
Jeg skriver denne teksten og håper du skjønner hvor mye vi elsker deg. Jeg håper du lærer deg norsk og leser dette, for jeg har virkelig ikke ordene til å si det, men:
Every night, slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words another night slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel!
Og til deg Talib (hvis du også kan lære deg norsk): Det er best at Ear Drum er et helvetes album, hvis ikke er bryllupet avlyst!
torsdag, august 24, 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
