Ønskeliste jul 2010:

Musikk:
Aloe Blacc – Good Things
Big Boi – Sir Lucious Left Foot… The Son of Chico Dusty
Black Milk – Album of the Year
Bo Kaspers Orkester – New Orleans
Cormega – Born and Raised
Felt (Slug & Murs) – Felt 3: A Tribute to Rosie Perez
Heltah Skeltah – D.I.R.T.
John Legend & The Roots – Wake Up! (Deluxe Edition)
Ken Ring – Hip Hop
Lars Vaular – Helt om natten, helt om dagen
Marco Polo & Torae – Double Barrel
Meth / Ghost / Rae – Wu-Massacre
Nas & Damian Marley – Distant Relatives
Petter – En räddare i nöden
The Roots – How I Got Over
Sean Price – Jesus Price Superstar
Sharon Jones & The Dap-Kings – I Learned the Hard Way
Skyzoo – The Salvation
Tanya Morgan – Brooklynati
Talib Kweli & Hi-Tek – Revolutions Per Minute
Musikk bør kjøpes på Tiger, Big Dipper, Platekompaniet på Oslo City, ughh.com, play.com eller thegiantpeach.com

DVD:
Boot Camp Click – Video Surveillance
Breaking Bad – Sesong 1
Capitalism – A Love Story
En ganske snill mann
Profeten
The Simpsons – Season 20
When You’re Strange: A Film About The Doors
Wu: The Story of the Wu-Tang Clan

Bøker:
Cormac McCarthy – Blodmeridianen
Keith Richards – Livet
Martin Kellerman – En serietegners dagbok
Roger Gastman – Free Agents: A History of Washington D.C. Graffiti
Absolutt åpen for forslag. De bøkene jeg ønsker meg her kan kjøpes på Tronsmo.

Abonnementer:
Dagsavisen (Husk studentrabatt), Le Monde Diplomatique, XXL og New York Review of Books

Spill:
FIFA 11 og Red Dead Redemption (X-Box)
Trivial Pursuit

Til leiligheten:
Seng, eller tilskudd til seng.
Tilskudd til TV – 26-32 tommer
Madrass med laken og sengeteppe (IKEA har en madrass som passer perfekt til under 500-lappen.)
Kjøkkenting, spesielt en fin brødboks og gode kniver og kjeler
Gavekort på IKEA eller andre interiørbutikker
Fatboy eller andre saccosekker
Gode høytalere til stereoanlegg
Hodetelefoner til TV og stereoanlegg


Klær. Alle eksemplene er til salgs på ughh.com og thegiantpeach.com. Disse sidene har som regel gode rabattkoder på forsiden som det verdt å være obs på. Bruker helst XL på genser og t-skjorter og 36 i livet og 34 i lengden på bukser. Her er noen eksempler på plagg jeg ønsker meg:

Lifetime:

Obey:



Out of Print:

Upper Playground:

Acrylick:

Elm:


Imaginary Foundation:

Listen Clothing:


Rocksmith:

Rhymesayers Entertainment:


Rocksmith x Wu-Tang



Duck Down Records:


Murs:

La byen være i utvikling!
Tidligere i år utdypet Erling Lae sitt ideologiske forsvar for Oslos utvikling under hans periode som byrådsleder. Han skal altså forsvare 8 år med høyrepolitisk makt, som langt på vei kan oppsumeres med to navn; Clear Channel og Flexus. Ingen enkel oppgave altså. Lae prøver likevel, og med titelen ”La byen være by!” slår han tilbake mot de som ønsker en by med rekreasjonsområder, begrenset reklame og tryghet i boligmarkedet.
Dessverre er ikke Laes argumentasjon særlig overbevisende, faktisk er den oppsiktsvekkende enkel. Spesielt er hans motstand mot reklamebegrensning i byrommet særdeles hul:

”På det siste bystyremøtet i Oslo vedtok flertallet enda en gang å begrense reklamen i Oslos byrom så mye som mulig. Helst burde den ikke ha vært der. Men hvor finner vi store byer uten reklame? Hvorfor har Riksantikvaren fredet Freia-reklamen på Karl Johans gate? Fordi reklamen er en del av det historiske bybildet.”

Ok, det kan være mange gode grunner til å ha et stort omfang av reklame i det offentlige rom. Hvorvidt økonomiske interesser skal gå foran estetikk er bare en av flere fornuftige diskusjoner man kan ha rundt reklamens plass. Men, reklame som en historisk dimensjon i bybildet er naturligvis totalt uinteressant. Aksepterer vi denne logikken får det fort konsekvenser for bypolitikken som jeg er ganske sikker på at Lae og hans likesinnede vil finne svært uheldig. La meg forsøke å bruke Laes argument på en annen måte.

’På det siste bystyremøtet i Oslo vedtok flertallet enda en gang å begrense grafitti i Oslos byrom så mye som mulig. Helst burde den ikke ha vært det. Men hvor finner vi store byer uten grafitti? Hvorfor får vi stadig nye eksempler på fredet grafitti rundt omrking i verdens byer? Fordi grafitti har etablert seg som en del av bybildet siden 70-tallet.’

Altså, selv undertegnede, som er en varm forsvarer av grafitti, ser at dette er et helt uholdbart argument. Det er en helt uakseptabel tanke at andre skal måtte forholde seg til noe de kanskje anser som hærverk bare fordi det har en urban historie som strekker seg over 40 år. At Høyre ville akseptert grafitti som et lovlig kunstnerisk verktøy med denne begrunnelsen er da også helt absurd. Så hvordan kan man da bruke samme argumentasjon for å rettferdiggjøre utstrakt bruk av reklame i Oslo?

Det er selvfølgelig store forskjeller mellom reklame og grafitti. Det økonomiske aspektet alene gjør at det ene er enkelt å legitimere, mens det andre fort vil ende opp som kriminalisert. Likevel viser eksempelet med grafitti, at Laes bruk av historie som legitimering for reklame er særdels suspekt. En aksept av dimensjoner i bylivet utelukkende på grunnlag av historie vil altså måtte romme både undertøyskjedenes retusjerte jenter og taggernes piecer. Det tror jeg ingen er tjent med, verken oss som liker Pay2 eller de som liker Pernille Holmboe.

100 Suns (Massive Attack) Vs Snoop Dogg -- "Calling Mumia"

Fri Mumia!

Massive Attack med en Snoop Dogg som ikke har levert en like relevant opptreden siden sånn cirka 90-tallet.

Årets låt så langt:

Vado - Large on the Streets:



Så enkelt kan man faktisk lage en fantastisk hiphoplåt. Fin melodiøs beat, litt scratching og sampling av Big L gir et flott bakteppe, mens Harlems nye stjerneskudd setter prikken over i'en. Det Vado gjør her er ikke akkurat noe revolusjonerende greier, fundamentet i rappingen hans er enkelt, men kompleksiteten i linjene gjør at han skiller seg ut. Hvert eneste vers er fylt opp med interessante metaforer. Det er nettopp dette som skiller rappere som Vado fra den resterende massen av uinteressante internetrappere. Din vanlige Kingsize.no-rapper kan gjerne ha en mer spennende tekstbakgrunn, men det er så og si aldri noen som utfordrer lytterne i forhold til tekstlig kompleksitet. Det eneste du vanligvis får høre er de pinlige "I kill/Your body i fill/I like dollar bill"-merkelig engelsk-barneskolerimene.

Lille rapper: Tekstfundamentet ditt må gjerne være enkelt, men husk å kompliser rappingen. Finn synonymer, lag metaforer og test lytteren din. Har du litt flow, stil og stemme skal det ikke mer til for å skille deg ut. Så enkelt, så vanskelig...