Reisebrev 3 - Part Algeciras (Spania) - Tangier (Marokko)

Det her er lavsesongenes lavsesong. Jeg har ikke sett en backpacker siden jeg forlott hostellet i Madrid. Jeg har reist i over 12 timer naa, det er naermest ingen andre utlendinger her. Ikke paa toget, ikke paa bussen og heller ikke paa baaten. Baaten er helt absurd... Den har plass til minst 500 mennesker, men hadde hatt 7 passasjerer hvis ikke avreise hadde blitt utsatt i to timer. Jeg er sulten, og litt lei naa. Jeg har ikke spist annet enn Skittles og potetgull det siste dognet, og dette dognet har vaert unodvendig komplisert. Jeg visste at jeg skulle ta en overnatting i Algeciras, men av en eller annen grunn kastet jeg meg paa siste baat til Tangier. Naa, med forsinkelser,kommer jeg til aa ankomme Marokko midt paa natta uten hostell. Not a good look... Jeg ville veldig gjerne ungaa aa ankomme Marokko generelt, og Tangier spesielt, midt paa natta. Tangier er iflg LonelyPlanet "home to some of the most persistent hustlers and adept pickpocets in the country." Murs kan rappe saa mye han vil om de positive aspektene ved fenomenet "hustlers", jeg ser naa fortsatt paa en slik beskrivelse som noe negativt. (I hvert fall i denne konteksten) Naa er det kanskje 25 paa baaten; men la meg introdusere dere for de 7 som opprinelig rakk avgangen. Litt av et persongalleri...Meg: Gud og alt det der. En relativt pen jente, ukjent fra hvor men snakker bra engelsk. Hennes engelsk-pakistanske kjaereste, eventuelt gode venn. To litt eldre pakistanske folk, ble kjent med jenta og gutten paa bussen fra Malaga. (De satt bak meg paa bussen.. Hva annet kan jeg gjore enn aa observere dem?Snakke? Nei; det orka jeg ikke) En mann i 30/40 aarene, flytende engelsk, 12 gangs besokende iflg passmennene. En japansk gutt paa 26 aar, eneste jeg har snakka med. Daarlig engelsk og typisk japan-sjenert. Japanere er merkelig. Timbuktu fortalte meg en historie om han og Looptroops tur til japan der Timbuk regelrett tvang 150 lydige og sjenerte japanere til aa minst kjope en Looptroop-merchandise hver for de fikk lov til aa forlate lokalet. Alle japanere jeg har mott; det er faktisk endel, har vaert verdens hofligste og sjenerte mennesker... Likevel har de en av verdens toffeste mafiaer og oppfant, nei langt fra oppfant, men videreutviklet ideen om selvmordsangrep! Ingen har gjort det bedre og mer raat og brutalt enn japanske kamikazepiloter... Vel, kontrastene beats me... Uansett, den japanske duden er faktisk mer lost enn meg. Han har ingen marokanske penger (noe som jegutrolig nok har klart aa skaffe meg) og ingen steder aa sove. Saa jeg holder meg naerme han. Saa er vi to liksom..
Mvh Audun Kjus Aahlin
Horer paa: Alt jeg har av Martin Luther
Leser: Lonely Planet Marocco
Skriver: For your amusement saa blekket spruter mine reisebrev. [jeg kjeder reava av meg her i Marokko saa forvent mange...)