Konsert, konsert, konsert!
På tirsdag var Vinnie Paz fra Jedi Mind Tricks i Oslo for å rocke Fabrikken...
Og i går hadde kanadiske Swollen Members konsert på Blå...
Men, de gode konsertene stopper på ingen måte der! Oslo og Norge har nemlig overveldene mye å glede seg til i år:
Mandag den 12. spiller den godeste Snoop på Spektrum, med seg har han blant annet Kurupt. Diddy er også med, uten at jeg nødvendigvis ser noen grunn til å bry meg om han. Ikke at jeg skal ditt uansett; Spektrum ain't for me...
21.mars er Timbuktu atter en gang tilbake i Oslo og på Rockefeller. Konserten er selvfølgelig for lengst utsolgt...
To dager senere sier Tungtvann takk og farvell på Fabrikken. En konsert som helt sikkert blir minneverdig for guttas mange fans...
Men, valget er ikke enkelt for hiphopfans! Blå byr nemlig opp til dans med noen av undergrunnens fineste samme dag: Apathy, Main Flow og, en av mine personlige favoritter, Freestyle fra The Arsonist...
www.myspace.com/freestyleofthearsonist
Den 29. er det klart for selveste fuckings Method Man! Hvis ikke Wu-Tang legenden røyker seg bort på veien til Rockefeller blir dette selvfølgelig stort, stort, stort!
Men, det er likevel først i april at de virkelige fantastiske konsertopplevelsene skal, insallah, finne sted:
Vi tenker litt på Busta Rhymes, som sammen med resten av Flipmode Squad (vi får se hvem som kommer) skal eie Sentrum Scene den 16.april.
Men, mest av alt så tenker vi på Oslo Hip Hop Festival da legenden Scarface og de svært så hyggelige Little Brother skal begge stå på Rockefeller-scenen den 29.april. Dette blir vanvittig stort!
Men, det er ikke alt som skjer i april, for vi skal heller ikke glemme El-P sin konsert på Fabrikken den 19.april...
Og, de som ikke er fornøyd med alt dette kan nå alltids ta turen til Bergen for å få med seg Redman den 28.april...
I mai har det ikke kommet så mange nyheter enda, men en konsert er i hvert fall spikra. Og ikke hvilken som helst heller! 16.mai kan du se Devin the Dude i bakgården på Dattera til Hagen. Det blir magisk!
Ellers så kan det jo nevnes at Amy Diamond, Chamillionair, CSS, Paul Wall og Clipse er booket til Hove, mens Ghostface, The Roots, Beastie Boys og Timbuktu alle er klare for Quart. Foreløpig sier jeg så absolutt heia Quart!
Og, selvfølgelig: Biggie Smalls R.I.P. (Faen meg 10 år siden...)
fredag, mars 09, 2007
søndag, mars 04, 2007
Jepp, da var man hjemme igjen. Oppdateringer kommer snart. Er litt usikker på hvordan denne bloggens fremtid vil se ut, men spennende blir det.
I mens jeg reiste rundt i Afrika kom det ut et nytt Kingsize. Jeg har atter en gang forsiden, (tre ganger på rad) og denne gangen har jeg det fordi jeg har hatt en riktig så hyggelig prat med Timbuktu. http://www.kingsize.no/kingsize/index.php?action=read&id=5028&sc=2
søndag, februar 11, 2007
Reisebrev 3 - Part Algeciras (Spania) - Tangier (Marokko)
Det her er lavsesongenes lavsesong. Jeg har ikke sett en backpacker siden jeg forlott hostellet i Madrid. Jeg har reist i over 12 timer naa, det er naermest ingen andre utlendinger her. Ikke paa toget, ikke paa bussen og heller ikke paa baaten. Baaten er helt absurd... Den har plass til minst 500 mennesker, men hadde hatt 7 passasjerer hvis ikke avreise hadde blitt utsatt i to timer. Jeg er sulten, og litt lei naa. Jeg har ikke spist annet enn Skittles og potetgull det siste dognet, og dette dognet har vaert unodvendig komplisert. Jeg visste at jeg skulle ta en overnatting i Algeciras, men av en eller annen grunn kastet jeg meg paa siste baat til Tangier. Naa, med forsinkelser,kommer jeg til aa ankomme Marokko midt paa natta uten hostell. Not a good look... Jeg ville veldig gjerne ungaa aa ankomme Marokko generelt, og Tangier spesielt, midt paa natta. Tangier er iflg LonelyPlanet "home to some of the most persistent hustlers and adept pickpocets in the country." Murs kan rappe saa mye han vil om de positive aspektene ved fenomenet "hustlers", jeg ser naa fortsatt paa en slik beskrivelse som noe negativt. (I hvert fall i denne konteksten) Naa er det kanskje 25 paa baaten; men la meg introdusere dere for de 7 som opprinelig rakk avgangen. Litt av et persongalleri...Meg: Gud og alt det der. En relativt pen jente, ukjent fra hvor men snakker bra engelsk. Hennes engelsk-pakistanske kjaereste, eventuelt gode venn. To litt eldre pakistanske folk, ble kjent med jenta og gutten paa bussen fra Malaga. (De satt bak meg paa bussen.. Hva annet kan jeg gjore enn aa observere dem?Snakke? Nei; det orka jeg ikke) En mann i 30/40 aarene, flytende engelsk, 12 gangs besokende iflg passmennene. En japansk gutt paa 26 aar, eneste jeg har snakka med. Daarlig engelsk og typisk japan-sjenert. Japanere er merkelig. Timbuktu fortalte meg en historie om han og Looptroops tur til japan der Timbuk regelrett tvang 150 lydige og sjenerte japanere til aa minst kjope en Looptroop-merchandise hver for de fikk lov til aa forlate lokalet. Alle japanere jeg har mott; det er faktisk endel, har vaert verdens hofligste og sjenerte mennesker... Likevel har de en av verdens toffeste mafiaer og oppfant, nei langt fra oppfant, men videreutviklet ideen om selvmordsangrep! Ingen har gjort det bedre og mer raat og brutalt enn japanske kamikazepiloter... Vel, kontrastene beats me... Uansett, den japanske duden er faktisk mer lost enn meg. Han har ingen marokanske penger (noe som jegutrolig nok har klart aa skaffe meg) og ingen steder aa sove. Saa jeg holder meg naerme han. Saa er vi to liksom..
Mvh Audun Kjus Aahlin
Horer paa: Alt jeg har av Martin Luther
Leser: Lonely Planet Marocco
Skriver: For your amusement saa blekket spruter mine reisebrev. [jeg kjeder reava av meg her i Marokko saa forvent mange...)
Det her er lavsesongenes lavsesong. Jeg har ikke sett en backpacker siden jeg forlott hostellet i Madrid. Jeg har reist i over 12 timer naa, det er naermest ingen andre utlendinger her. Ikke paa toget, ikke paa bussen og heller ikke paa baaten. Baaten er helt absurd... Den har plass til minst 500 mennesker, men hadde hatt 7 passasjerer hvis ikke avreise hadde blitt utsatt i to timer. Jeg er sulten, og litt lei naa. Jeg har ikke spist annet enn Skittles og potetgull det siste dognet, og dette dognet har vaert unodvendig komplisert. Jeg visste at jeg skulle ta en overnatting i Algeciras, men av en eller annen grunn kastet jeg meg paa siste baat til Tangier. Naa, med forsinkelser,kommer jeg til aa ankomme Marokko midt paa natta uten hostell. Not a good look... Jeg ville veldig gjerne ungaa aa ankomme Marokko generelt, og Tangier spesielt, midt paa natta. Tangier er iflg LonelyPlanet "home to some of the most persistent hustlers and adept pickpocets in the country." Murs kan rappe saa mye han vil om de positive aspektene ved fenomenet "hustlers", jeg ser naa fortsatt paa en slik beskrivelse som noe negativt. (I hvert fall i denne konteksten) Naa er det kanskje 25 paa baaten; men la meg introdusere dere for de 7 som opprinelig rakk avgangen. Litt av et persongalleri...Meg: Gud og alt det der. En relativt pen jente, ukjent fra hvor men snakker bra engelsk. Hennes engelsk-pakistanske kjaereste, eventuelt gode venn. To litt eldre pakistanske folk, ble kjent med jenta og gutten paa bussen fra Malaga. (De satt bak meg paa bussen.. Hva annet kan jeg gjore enn aa observere dem?Snakke? Nei; det orka jeg ikke) En mann i 30/40 aarene, flytende engelsk, 12 gangs besokende iflg passmennene. En japansk gutt paa 26 aar, eneste jeg har snakka med. Daarlig engelsk og typisk japan-sjenert. Japanere er merkelig. Timbuktu fortalte meg en historie om han og Looptroops tur til japan der Timbuk regelrett tvang 150 lydige og sjenerte japanere til aa minst kjope en Looptroop-merchandise hver for de fikk lov til aa forlate lokalet. Alle japanere jeg har mott; det er faktisk endel, har vaert verdens hofligste og sjenerte mennesker... Likevel har de en av verdens toffeste mafiaer og oppfant, nei langt fra oppfant, men videreutviklet ideen om selvmordsangrep! Ingen har gjort det bedre og mer raat og brutalt enn japanske kamikazepiloter... Vel, kontrastene beats me... Uansett, den japanske duden er faktisk mer lost enn meg. Han har ingen marokanske penger (noe som jegutrolig nok har klart aa skaffe meg) og ingen steder aa sove. Saa jeg holder meg naerme han. Saa er vi to liksom..
Mvh Audun Kjus Aahlin
Horer paa: Alt jeg har av Martin Luther
Leser: Lonely Planet Marocco
Skriver: For your amusement saa blekket spruter mine reisebrev. [jeg kjeder reava av meg her i Marokko saa forvent mange...)
lørdag, januar 27, 2007
De noe irriterende, men Gud saa interesante, reisebrevene fra Unge Aahlin - Part Madrid
Vel, kjaere reiselesere... Lenge siden sist! Ganske lenge siden jeg har skrevet noe saerlig i det hele tatt, egentlig.. De siste seks mnd. har jeg ligget i en komalingnende situasjon. Jeg har stort sett drukket, spist og sovet siden jeg satt i den lille cella mi i Israel for ca 6 mnd siden. Jeg har selvfolgelig(?) studert og jobbet og saan ogsaa, men det teller liksom ikke.
Jeg er i Madrid naa, startpunktet for denne usansynlige daarlige ideen. (Ja, ogsaa i min verden er dette en relativt daarlig idee...) Som de fleste viktige ideene og aktivitetene i mitt liv startet det med et vanlig toalettbesok. Det er naar man kjenner lukten av sin egen avforing at man vet hvem man er og det er i stunder man vet hvem man er at man kan ta viktige avgjorelser. (Fór aa si det litt barnslig men akk saa sant...) Avgjorelsen min denne dagen var aa flytte inn hos Andreas, Lars og Ola, betale husleie til dem med glede og humor, spare 25 000 av stipendet paa 40 000, booke et fly til Senegal og reise derfra videre til Egypt, via Mauritania, Vest-Sahara, Marokko, Algerie, Tunisia og Liberia. Dette er en daarlig idee paa saa alt for mange nivaaer, jeg skal komme tilbake til noen av dem i senere mail, men her er et par av grunnene: Jeg har ikke spart mer enn 15 000, og denne reiseruta er, diplomatisk sagt, umulig for en singel backpacker... Saa reiseruta er litt forandret, men den er fortsatt mer enn vanskelig nok, det er ikke det det skal staa paa. (reiseruta altsaa.)
Uansett, grunnene til at jeg reiser er mange og kompliserte, fantastisk kompliserte.
1. Jeg har ingen jobb, leilighet eller studieplass.
2.Det er kaldt i Norge naa.
3. Det snor sporadisk. Noe som er deprimerende av to grunner: Det minner meg paa hvor mye jeg hater sno og det viser at noe helt tydelig er galt med klimaet.
4. Klimaet viser at vi er i ferd med aa bevege oss mot en dommedag. Da jeg ikke stoler paa noen av verdensreligionene maa jeg oppsoke en eller annen lokal stamme med en lokal religion for aa laere hva jeg maa gjore naar den dagen kommer. (Jeg ville helst besoke noen indianere, men de er alle dode, alkoholikere eller casinoeiere...)
5. Jeg har ikke vaert i Afrika siden jeg var 5 aar.
6. Det er varmt i Afrika (se punkt 2)
7. Jeg faar alltid masse oppmerksomhet naar jeg reiser et sted.
8. Jeg er glad i oppmerksomhet (se punkt 7)
9. Jeg skal skrive bok.
10. Boka skal selge millioner av eksemplarer, saan at jeg kan pensjonere meg. (dere vet at jeg fortjener saapas.)
11. Jeg har lyst paa en unge (nyttaarsforsett). Jeg vet at sannsynligheten for at jeg faar en unge i Afrika er veldig liten, men det maa uansett vaere bedre odds enn i Norge der det har vaer tnull interesse for aa gi fra seg nyfodte babyer til undertegnede. (nei, jeg har ikke spurt noen... konklusjoner trukket ut fra livserfaringer idiotar!) Vel, jeg tror det er paa tide at jeg avslutter. For aa svare paa sporsmaalet sikert flest lurer paa: Har du egentlig mott noen da Audun? Hmm, nei... Nei, jeg har vel egentlig ikke det..
Mvh
Audun Kjus Aahlin
Vel, kjaere reiselesere... Lenge siden sist! Ganske lenge siden jeg har skrevet noe saerlig i det hele tatt, egentlig.. De siste seks mnd. har jeg ligget i en komalingnende situasjon. Jeg har stort sett drukket, spist og sovet siden jeg satt i den lille cella mi i Israel for ca 6 mnd siden. Jeg har selvfolgelig(?) studert og jobbet og saan ogsaa, men det teller liksom ikke.
Jeg er i Madrid naa, startpunktet for denne usansynlige daarlige ideen. (Ja, ogsaa i min verden er dette en relativt daarlig idee...) Som de fleste viktige ideene og aktivitetene i mitt liv startet det med et vanlig toalettbesok. Det er naar man kjenner lukten av sin egen avforing at man vet hvem man er og det er i stunder man vet hvem man er at man kan ta viktige avgjorelser. (Fór aa si det litt barnslig men akk saa sant...) Avgjorelsen min denne dagen var aa flytte inn hos Andreas, Lars og Ola, betale husleie til dem med glede og humor, spare 25 000 av stipendet paa 40 000, booke et fly til Senegal og reise derfra videre til Egypt, via Mauritania, Vest-Sahara, Marokko, Algerie, Tunisia og Liberia. Dette er en daarlig idee paa saa alt for mange nivaaer, jeg skal komme tilbake til noen av dem i senere mail, men her er et par av grunnene: Jeg har ikke spart mer enn 15 000, og denne reiseruta er, diplomatisk sagt, umulig for en singel backpacker... Saa reiseruta er litt forandret, men den er fortsatt mer enn vanskelig nok, det er ikke det det skal staa paa. (reiseruta altsaa.)
Uansett, grunnene til at jeg reiser er mange og kompliserte, fantastisk kompliserte.
1. Jeg har ingen jobb, leilighet eller studieplass.
2.Det er kaldt i Norge naa.
3. Det snor sporadisk. Noe som er deprimerende av to grunner: Det minner meg paa hvor mye jeg hater sno og det viser at noe helt tydelig er galt med klimaet.
4. Klimaet viser at vi er i ferd med aa bevege oss mot en dommedag. Da jeg ikke stoler paa noen av verdensreligionene maa jeg oppsoke en eller annen lokal stamme med en lokal religion for aa laere hva jeg maa gjore naar den dagen kommer. (Jeg ville helst besoke noen indianere, men de er alle dode, alkoholikere eller casinoeiere...)
5. Jeg har ikke vaert i Afrika siden jeg var 5 aar.
6. Det er varmt i Afrika (se punkt 2)
7. Jeg faar alltid masse oppmerksomhet naar jeg reiser et sted.
8. Jeg er glad i oppmerksomhet (se punkt 7)
9. Jeg skal skrive bok.
10. Boka skal selge millioner av eksemplarer, saan at jeg kan pensjonere meg. (dere vet at jeg fortjener saapas.)
11. Jeg har lyst paa en unge (nyttaarsforsett). Jeg vet at sannsynligheten for at jeg faar en unge i Afrika er veldig liten, men det maa uansett vaere bedre odds enn i Norge der det har vaer tnull interesse for aa gi fra seg nyfodte babyer til undertegnede. (nei, jeg har ikke spurt noen... konklusjoner trukket ut fra livserfaringer idiotar!) Vel, jeg tror det er paa tide at jeg avslutter. For aa svare paa sporsmaalet sikert flest lurer paa: Har du egentlig mott noen da Audun? Hmm, nei... Nei, jeg har vel egentlig ikke det..
Mvh
Audun Kjus Aahlin
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
