Hei alle samme! Deres kjære blogghersker er for tiden veldig stresset over skolemas. (Jeg får faen meg ikke dratt på Cunninlynguist-konserten imorgen engang!) (Helvete)
Så, som dere sikkert forstår, er det litt vanskelig å ta meg tid til å skrive her for tiden, men en liten godbit har jeg likevel for dere! Her er nemlig min eksamensbesvarelse i SEU1502, Sentral-Europas politikk, minoriteter, fra forrige semester. Mange av dere har jo hørt meg snakke om forholdet mellom Latvia og Russland i fylla, så her får dere mine tanker om ungarere, slovakere og andre rare folkeslag skrevet i en noenlunde edru tilstand. Sensor likte forsåvidt ikke denne besvarelsen så godt, men at en sensor som underviser i minoritetspolitikk uten å engang ha de mest elementære kunnskapene om tilstanden til palestinske flyktninger eller minoritetssituasjonene i Tibet og Nord-Irland bryr jeg meg rent lite om...

SEU1502
Sentral-Europas politikk, minoriteter
2006 Vår


Hvilke folkegrupper finnes i henholdsvis Latvia og Slovakia? Sammenlikn og drøft i hvilken grad de ulike gruppene blir inkludert eller ekskludert i samfunnet i de to landene. Gi avslutningsvis en vurdering av den etniske sammensetningens betydning for utenrikspolitikken i de to land.



Hjemmeeksamen for kandidatnummer: 1613



Besvarelsen er på cirka 17000 tegn med mellomrom.

Jeg skal i denne oppgaven redegjøre for hvilke folkegrupper som finnes i henholdsvis Latvia og Slovakia, for så å sammenlikne og drøfte de ulike folkegruppers integrering, posisjon og representasjon i samfunnet. Dette er to land der den største folkegruppen er etniske landsboere som i hovedsak har kontroll over statsapparatet, utviklingen av en nasjonal identitet og øvrig politikk overfor andre folkegrupper. Da oppgaveteksten spør om inkludering og ekskludering, vil det dermed være naturlig å sette fokus på de folkegruppene som utgjør minoritetsgrupper. Jeg har konsentrert meg om tre folkegrupper; russerne i Latvia og ungarerne og romanifolket i Slovakia. Dette er, som jeg skal vise, store minoritetsgrupper med en trøblete historie, så vel som en urolig nåtid. Problemene med integrering skyldes mange årsaker, men uansett årsaker gir de manglende løsningene både problemer i de to landene og muligheter for ringvirkninger globalt. Jeg forsøker gjennom hele oppgaven å trekke frem de internasjonale aspektene ved Latvia og Slovakias minoritetspolitikk, dette oppsumerer jeg også avslutningsvis i et eget avsnitt om den etniske sammensetningens betydning for de to lands utenrikspolitikk.

Folkegrupper i Latvia:
Latvia har en langvarig historie som et land med et mangfold av folkegrupper. Allerede i 1926, bare 8 år etter opprettelsen av republikken Latvia, var kun 76 % etniske latviere, mens de slaviske minoritetene var flerfoldige og store. Siden den gang har russerne hele tiden vært den største minoriteten, med et befolkningstall som til tider har truet latviernes majoritetsstilling i sitt eget land. De to nasjonalitetene har levd side om side under russisk frigjøring så vel som under russisk okkupasjon og undertrykkelse. I 1989 hadde det russiske antallet i Latvia passert 900 000 og utgjorde dermed 34 % av landets befolkning. Da Latvia et år senere skulle definere sin nyvunne identitet, var den store russiske folkegruppen et viktig og vanskelig spørsmål. (Ginkel 2002: 419) Situasjonen var vanskelig av flere grunner, som jeg skal belyse senere, men forhåpningene om at Latvia skulle bygges på demokratiske og ikke etniske prinsipper var dessverre ikke realistiske. Russere som ikke kunne vise til familiære røtter fra Latvia i tiden før 1945 ble nektet statsborgerskap, og en stor del av det russiske miljøet ble dermed nektet representasjon i samfunnet og utelukket fra den nye nasjonalidentiteten. Forbedringene har siden den gang kommet, mye på grunn av et eksternt press og ikke en intern vilje, men fortsatt regnes Latvia som et eksklusivt demokrati på grunn av behandlingen ovenfor russerne. (Ginkel 2002, Beyme 2003, Galbreath 2003) I dag er 59 % etniske latviere, mens russerne utgjør 29 %, i tillegg er det en hviterussisk folkegruppe på 4 % og mindre grupper av polakker, ukrainere og litauere. (Lurås 2006: 383) Hviterussere, ukrainere og flere andre folkegrupper lever under mye av de samme vilkårene som russerne, og i innenrikspolitikken er det få skiller mellom behandlingen av russere og enkelte andre minoriteter. (Ginkel 2002, Smith-Sivertsen 2006)

Inkludering og ekskludering i Latvia:
Den latviske nasjonalismen ble bygget på tyske nasjonalistiske prinsipper. Det vil si at landets innbyggere defineres etter lingvistiske, historiske og kulturelle bånd og ikke nåtidens geografisk bosted. Dermed ekskluderte man en stor andel av befolkningen, også mange som var født i Latvia, og bygget en ny nasjonal identitet som var særdeles eksklusiv. Det kan ha vært mange grunner til at man valgte å gå så aktivt ut mot minoritetene i landet, enkelte av grunnene kan forstås, andre ikke. Gjennom masseinnflytning av okkupantmaktens borgere kan en okkupasjon over tid bli legitimert, flertallet blir tilhørende okkupasjonsmakten og dermed utgjør de en majoritet i et eventuelt nytt demokrati og et flertall ved politiske avgjørelser. Samtidig hadde mye latvisk kultur og lingvistikk forsvunnet under kommunist-perioden. Med dette i bakhodet er det fult mulig å ha en viss sympati for at det var en mistillit til alt som er russisk, og at det var et sterkt fokus på å gjenopprette det som var tapt av Latvias kulturelle arv. Samtidig er russerne i Latvia et folkeslag som har krav på de samme grunnleggende rettighetene som ethvert annet folkeslag i et demokrati. Mange er integrerte i Latvia og har ingen ønsker eller muligheter til å vende tilbake til et fullverdig liv i Russland. Videre var det var ingen voldelige sammenstøt mellom etniske latviere og latviske russere under den syngende revolusjonen, og det er lite som tyder på at flertallet av russerne mangler lojalitet ovenfor sin nye stat. (Ginkel 2002: 404) På den andre siden var de fleste som jobbet imot latvisk frigjøring av russisk ætt, og dermed ble den positive kampen mange av de andre russerne bidro i, overskygget. (Galbreath 2003: 38) Kampen mot russisk frigjøring blir dermed en inspirasjonskilde for populistiske partier og bevegelser etter frigjøringen. I et land som har hatt små muligheter til å utvikle et partisystem med ulike ideologier og en fri akademisk debatt, har populistiske saker enklere for å vinne frem da det er en mangel på politiske skillelinjer. Det kan drøftes om ekskluderingen av russere var basert på hevn, rettmessig frykt, paranoia eller populisme, men uansett årsak gikk den latviske regjeringen for langt i sin identitetspolitikk. Denne ekskluderingen var verken forenlig med internasjonale forventninger eller internasjonal lov. Det kan argumenteres for at denne politikken ikke er særskilt for de nye demokratiene i øst- og sentral-Europa. Ser vi til Tyskland har man en like ekskluderende politikk ovenfor den tyrkisk-ættede befolkningen og mange av de gamle medlemmene av EU har for så vidt lite de kan protestere på hvis de først ser seg selv i speilet. (Johns 2003) Likevel kan det sies at dette er et ubrukelig argument av to grunner. For det første vil situasjonen for russerne i Latvia eller den politiske stabiliteten i landet ikke forbedres på noen som helst måte ved å peke på at det også er overgrep i andre land. For det andre kan det sies, uten å forsvare situasjonen i andre land, at et nytt, lite utviklet og mindre mektig land ikke kan forvente å stille på lik linje med sterke land som har vært medlem i lang tid av de organer som Latvia selv ønsket å bli med i. Det har etter hvert blitt enklere for russere å få latvisk statsborgerskap, men det er dessverre fortsatt mange som blir ekskludert. En stor del av den russiske befolkningen er eldre og fattige, og de har fortsatt ikke mulighet til å oppnå kravene som stilles til statsborgerskap. (Galbreath 2003, Mudde 2005) Kanskje enda viktigere er det at forandringene kan ha kommet som en følge av press fra EU og OSSE og frykt for Russland. Latvierne stemte selv i 1998 for å myke opp kravene til statsborgerskap, men det kan likevel hevdes at det var andre kilder for deres motivasjon enn ønske om å forbedre russernes situasjon. (Galbreath 2003) Hvis dette var krav som ble trådd nedover latvierne, er det grunn til å frykte at mistilliten mot russerne i Latvia ikke har minsket, og en ignorering av dette problemet kan føre til negative forhold i fremtiden. Uansett har de baltiske landene kommet lengst i integrering av de tidligere Sovjet-statene påpeker, og dette gir grunn til optimisme for en fredelig sameksistens i Latvia. (Galbreath 2003: 35, Smith-Sivertsen 2006)

Folkegrupper i Slovakia:
Slovakia har en betydelig større etnisk majoritet enn tilfellet er i Latvia. Etniske slovaker utgjør 85,8 % av landet, mens ungarere er offisielt den største minoriteten med 9,7 %. Med offisielt mener jeg at romanifolket står oppført med 1,7 %, fra folketellingen i 2001, men at de reelt kan være en like stor gruppe som ungarerne. Tsjekkere og rutenere er henholdsvis 0,8 og 0,4 % av befolkningen. Flertallet av slovakene er romerskkatolske, mens de viktigste religiøse minoritetene er 8 % protestanter og 4 % ortodokse kristne. (Hilde 2006: 8) Selv om det er et visst religiøst skillelinje i landet, vil min oppgave fokusere på det jeg mener er de to viktigste minoritetene; romanifolket og ungarerne. Både romanifolket og ungarerne har hatt en turbulent tid som minoriteter i Slovakias kortvarige historie, men utviklingen for de to minoritetene har vært svært forskjellige. Det slovakiske selvbildet har vært, og kan sies å være, basert på at ungarerne alltid ville forsøke å undertrykke slovakene. Dette fiendebildet mot ungarerne utnyttet Mečiar i sin regjeringstid til det fulle. Situasjonen for Slovakias ungarere var derfor kritisk frem til 1998, men forholdene har siden den gang gradvis forbedret seg. Ungarerne har oppnådd politisk representasjon gjennom partiet MKP og generelt bedret sine levekår. Samtidig lever fortsatt romanifolket i en tilstand av fattigdom og overgrep fra Slovakias øvrige befolkning. (Mudde 2005, Bakke 2006)

Romanifolkets triste hverdag:
I likhet med andre land i regionen har Slovakia hatt store problemer med integreringen av romanifolket. Integreringsprosessen kan i stor grad betegnes som en fiasko, da romanifolket er plaget av rasisme og diskriminering. Romanifolket lever segregert fra resten av befolkningen i ghettoer med betydelig lavere levestandard enn de andre folkegruppene i Slovakia. I forhold til nesten alle sentrale faktorer som økonomi, ernæring, helse og utdanning, kommer de dårligst ut. Dette er imidlertid en vanskelig sak der enkelte vil påstå at politikerne og den etniske befolkningen i Slovakia ikke kan ha et aleneansvar for den mislykkede integreringen. Motstanden mot integrering har vært stor blant romanifolket selv, blant annet i å ta del i den offentlige utdannelsen. Men fra mitt synspunkt blir det feil å peke for mye på romanifolket, for hvordan kan man ha et krav om integrering når integreringspartneren ikke gir tilstrekkelige signaler om at de ønsker en fredelig sameksistens? Ser vi til Tsjekkia, sa 79 % at de ikke ønsker å være nabo til en roman i 2003, tallene i Slovakia er neppe lavere. (Rezková 2003) Romanifolket i Slovakia plages av politivold, høyreekstreme grupperinger og en generell mistillit blant de øvrige folkegruppene. Da er det naturlig å stille seg spørsmålet om man kan forvente at et folkeslag skal akseptere de krav staten har til romanifolket, når staten ikke er villig til å gjøre en stor nok innsats for at romanifolket kan leve i trygghet og med helt grunnlegende menneskerettigheter.
(Johns 2003, Mudde 2005)

Hvorfor kommer romanifolket dårligst ut?
Jeg er i denne oppgaven klar på at Slovakia ikke gjør nok for å stoppe overgrep og ekskludering av romanifolket. Da vi ser at det har vært en forbedring av forholdene for russere i Latvia og ungarere i Slovakia, er det verdt å spørre seg hvorfor det har vært en bedring i utviklingen av minoritetsrettigheter for de to nevnte folkegruppene, men ikke for romanifolket. Hvis vi ser på de historiske forholdene mellom Latvia og Russland og Slovakia og Ungarn, kan det virke merkelig at romanifolket blir møtt med et større hat og mistillit enn Latvias russere og Slovakias ungarere. Akkurat dette tror jeg sporer inn på en av grunnene til at det nettopp er slik. Romanifolket har ingen sterk internasjonal stemme, de har ingen statsmakt som kan true Slovakia, og ikke minst, da det ikke er noen romanistat, er det naturligvis heller ingen slovaker som lever i områder der romanifolket bestemmer. Mangelen på oppfølging av romanifolket kan i stor grad handle om behov. Mangelen på globale aspekter gjør veien for et integrert romanifolk betydelig lengre. Mens Slovakia er avhengig av å beskytte den ungarske befolkningen og å komme med kompromisser til deres krav for å opprettholde et godt forhold til sin nabo og for en gjensidig respekt i forhold til slovakene i Ungarn, eksisterer ikke de samme problemstillingene når det kommer til romanifolket. Det samme ser vi i Latvia da man er nødt til å ta et større hensyng til landets russere på grunn av latviernes langt mektigere nabo, Russland. Samtidig som det er viktig å ha noenlunde godt forhold til Russland, var også kravene fra EU viktige for Latvia. Ønsket om å bli med i EU var mer betydningsfullt for Latvia enn det var for Slovakia, og dette har nok vært et moment som er vært å vektlegge når vi skal sammenligne de to landenes minoritetspolitikk. For mens Latvia hele tiden ytret et sterkt ønske om å distansere seg fra Russland og jobbet for å komme fortest mulig med i EU, hadde slovakene på sin side et mer avslappet forhold til EU-medlemskap og et bedre forhold til Russland. Siden Slovakia ble medlem av EU har de spilt en passiv rolle og motsetningen til Latvia er tydelig da sistnevnte kan synes å være langt mer villig til å komme eksterne krav i møte. På den andre siden skal man ikke se seg blind på dette, Slovakia har naturligvis også interesse av et godt internasjonalt renommé og gunstige samarbeid med andre land. Slovakias rolle i bombingen av Serbia er et godt eksempel på at landet er villig til å hjelpe andre land med prosesser som kan være smertefulle for dem selv, og dette kan også sees som et argument for at det er mulig til å legge et eksternt press for en forbedret minoritetspolitikk.

Ekstremisme og motstand:
Hvis vi ser videre i integreringspolitikken til de to landene, står høyreekstremister sterkere i Slovakia enn i Latvia. De høyreekstremes posisjon i Slovakia er et faretruende moment som allerede har hatt alvorlige og triste konsekvenser. Det er her flere bemerkelsesverdige skiller mellom Latvia og Slovakia. Rasistiske bevegelser har aldri vært suksessfulle under noe valg i Latvia, organisasjonene er i sentral- og østeuropeisk målestokk lite relevante og rasistisk motivert vold forekommer ytterst sjelden. Dette står i strid til hva som er tilfellet i Slovakia. I Slovakia har paritet SNS oppnådd gode valgresultater, organisasjoner står sterkt og rasistisk vold er strukturert og ikke minst relativt konstant. (Mudde 2005) Ser vi på radikale høyrepartier er ikke suksessen i Slovakia unik, heller ikke i vesteuropeiske målestokk der partier som Le Pen og Dansk Folkeparti har hatt stor suksess. Det som er mer unikt og mer faretruende, er båndene mellom partiene og voldelige høyreekstremistiske grupperinger. Subkulturen har vokst seg farlig sterk uten å ha den motstanden vi kan forvente fra et demokratisk land. Det som er spennende å følge her er om den etniske folkegruppen vil ta større grep for å hindre overgrep mot minoriteter etter som sivilsamfunnet forsterkes. I Norge så vi for eksempel de voldsomme reaksjonene da Benjamin Hermansen ble offer for et rasistisk motivert drap i 2001. Drapet på Hermansen var en høyt fokusert sak i media, befolkningen markerte sin avsky gjennom massedemonstrasjoner og også en rekke bevegelser, partier og fagorganisasjoner tok avstand fra hendelsen. En slik type motstand er ikke i tilstrekkelig grad utbredt i verken Latvia eller Slovakia. Her tror jeg det er særdeles viktig å huske på at dette er nye land som har hatt kort tid til å opparbeide et velfungerende sivilt samfunn. I Tsjekkia har vi sett eksempler på at vold motivert av rasisme skaper reaksjoner i samfunnet, at utviklingen ikke har kommet like langt i Slovakia mener jeg at har mye å gjøre med Mečiars regjeringsperiode. Hans innskrenkinger av demokratiet og det sivile samfunn førte til at Slovakia i 1999 var klassifisert som et begrenset demokrati. (Beyme 2003: 209) Oppbyggingen av det sivile samfunn har hatt en tyngre vei i Slovakia enn i Latvia, og derfor kan det argumenteres for at rasistiske grupperinger har hatt et enklere utgangspunkt i Slovakia. (Mudde 2005)

Utenrikspolitiske følger:
Jeg har i denne oppgaven kommet inn på noen utenrikspolitiske følger av minoritetspolitikken. Disse går ut på at Latvia var avhengig av å myke opp restriksjonene de hadde satt for den russiske folkegruppen for å kunne bli tatt med i EU. Samtidig har jeg pekt på at Latvia kan være avhengig av å sikre gode levekår for landets russere for å ikke provosere Russland selv om det nok kan sies at Baltikum er lavt prioritert i Russlands utenrikspolitiske plan. Mye av det samme gjelder for Slovakia. Slovakia har et ønske om å ha et stabilt, godt og fredelig forhold til Ungarn, og med tanke på at det er mange slovaker i Ungarn er det nødvendig å føre en fornuftig minoritetspolitikk. Jeg har vist til at de internasjonale aspektene rundt romanifolket er svakere, men at også Slovakia her har et ansvar med tanke på sitt internasjonale renommé og forbindelser.

Konklusjon:
Jeg har i denne oppgaven fokusert på de ulike folkegruppene i Latvia og Slovakia i forhold til deres politiske representasjon og levekår. Jeg har pekt spesielt på tre folkegrupper; russerne i Latvia og romanifolket og ungarerne i Slovakia. Jeg har argumentert for at Latvia har ført en ekskluderende politikk som til en viss grad er forstålig men likevel uakseptabel. Videre har jeg forsøkt å vise at det har vært en positiv utvikling i Latvia, men at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om dette har kommet etter et latvisk og ikke et internasjonalt ønske. Situasjonen i Latvia har jeg drøftet opp mot minoritetenes posisjon, og da spesielt romanifolket. Her har jeg pekt på tre årsaker som jeg mener at er avgjørende for at romanifolket har blitt mindre integrert enn ungarerne og russerne: Mangel på en sterk internasjonal stemme, slovakenes mer avslappede forhold til EU og andre internasjonale organisasjon og det er et svakere sivil samfunn i Slovakia enn i Latvia.

Litteraturliste:

Bakke, Elisabeth (hovedredaktør): Sentral-Europa og Baltikum etter 1989. 2006, Samlaget.
Kap. 4, Smith-Sivertsen, Herman. Ss. 57-74
Kap. 8, Bakke, Elisabeth. Ss. 138-158

Ginkel, John: Identity Construction in Latvia’s “Singing Revolution”. Why Inter-Ethnic Conflict Failed to Occur, ss. 403-433. 2002, Carfax Publishing.

Beyme, Klaus von: Ch.11 Constitutional Engineering in Central and Eastern Europe, ss. 190-210. 2003, Palgrave Macmillan Ltd.

Galbreath, David: The politics of European Integration and Minority Rights in Estonia and Latvia, ss. 35-53. 2003, Brill.

Henriksen, Petter (hovedredaktør): Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon. 2006, Kunnskapsforlaget. Ss. 383 skrevet av Gunhild Lurås.

Johns, Michael: Do As I Say, Not As I Do, ss. 682-699. 2003, University of California Press.

Mudde, Cas: Racist Extremism in Central and Eastern Europe, ss. 161-184. 2005, University of California Press.

Hilde, Paal Sigurd: Økonomisk tiger med politiske leirføtter? 2006, Blindern.

Rezková, Miluše: How Tolerant Are We? 2003, Centrum pro výzkum veřejného mínění.
Opplysningene hentet ut fra CVVM sine internettsider den 8.juni 2006:
http://www.cvvm.cas.cz/index.php?lang=1&disp=zpravy&r=1&shw=100199
http://www.cvvm.cas.cz/upl/zpravy/100199s_ov30324.pdf

Sosialpornografi - Part 26!

Altså, dette har jeg ingen planer om å kjøre noen som helst stavekontroll på... Det er ille nok å skrive det her, skittent er det faen meg! Så dere får bite i dere skrivefeil og dårlige settninger...

Anyways... Dette skjer i det fantastiske livet mitt!

For det første har jeg fått studielån. Riktignok tre måneder for sent, men pengene har i hvert fall kommet. 28000 kr, jeg tror det er det meste jeg har hatt på kontoen min i over to dager... Haken er selvfølgelig at jeg må spare mest mulig av dette til den planlagte Afrika-turen. (11000 for en enveisbillet? Are you fucking kidding me?) Jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke har vært så jævlig flink til å spare denne uka, men det kommer. Kjøpte en skive med japansk rap i dag for eksempel; rimelig elendig pengebruk. (Vel jeg kjøpte ti andre skiver også, men de var mer ordinære) Greia er at jeg ser denne skiva på Platekompaniet. Cacthy cover tenker jeg... Teriyaki Boys! Det ringte en bjelle langt inni hodet mitt, men det gjør det hele tida, så det behøver ikke å bety så mye. Baksiden er dekket av produsentsnavn som Just Blaze, DJ Shadow, DJ Premier og Neptunes for å nevne noen. Faktisk er det kanskje den beste produsentslista jeg noen gang har sett, og hadde det vært et instrumental-album så hadde jeg glatt kjøpt det igjen. Men, det var nå ikke et instrumental-album, så langt ifra. Teriyaki Boyz er faktisk et japansk hiphopkollektiv(?), jeg er fristet til å si boyband, som av en eller annen grunn har avtale med Pharell og Bape. Hadde det ikke vært for at jeg hadde skjønt at Pharell har blitt stormannsgal for leeenge sia, så hadde jeg spurt hva i helvete det er han driver med! Guttene Ryo-Z, Verbal, Nigo, Ilmari og Wise kaster bort de mest fantastiske beats med rim som "She got me screamin'/I must be dreamin'/I'm going crazy/SOME BODY HELP! COME ON!" eller "You got beef?/Well my bad/I got chicken/Keep digin'." Pluss på med masse japanske gloser og du er i helvete. Eller nei, du er ikke i helvete, du er i Audun Aahlins liv i 2001. Du er i mine sko da jeg besøkte en nedlagt Verdensutstilling i en eller annen liten by i Sør-Korea. (Pusan hvis jeg ikke husker helt feil. Noe som jeg sikkert gjør. Dessuten var det vel en millionby.) Koreanere og japanere har ingen musikkhistorie, og alt som er populært er en rar rip-off av vestlig musikk blandet med asiatisk galskap. Resultatet er, som du sikkert har skjønt, så jævlig grufult. En fange som skriker under tortur høres bedre ut. Tenk deg at du går helt alene i en gigantisk park fylt opp med masse teknologi til den øresprengende lyden av noe som kan minne om et barn knullet frem av Ravi og Jessica Simpson, adoptert av Sputnik og Spice Girls og gått i lære av en koreansk versjon av Nick Carter, så skjønner du hvorfor jeg aldri har kommet meg tilbake til den virkelige verden etter sommeren 2001. Men, nok om det... Det jeg virkelig lurer på er hvorfor verdens beste produsenter har gitt beats til dette her? Og hvorfor i helvete kommer det ut på Def Jam? Jeg kunne i hvert fall ha skyldt på USA-boikotten min om det ikke hadde vært for at også denne skiva kom ut på et amerikansk plateselskap. Når jeg endelig klarer å kjøpe noe ikkeamerikansk musikk så går penga faen meg til USA for det. Menmen, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. I forbindelse med min Afrika-tur har jeg lekt med tanken om å gjøre en liten world-special for Kingsize. Det hadde vært veldig kult egentlig å gi litt Norwegian-shine til noen få artister som er jævla flinke, men ikke får noe internasjoal annerkjennelse siden de ikke er fra statene... Vel, Japan er utelukket fra denne reportasjen!

Jeg fortsatte min USA-boikott med å se en fransk film på kino sammen med verdens bleikeste iraner, også kjent som Siawash. Vi kan nå skryte av å være de eneste single guttene i verden som har sett Paris je t'aime på kino. Jeg vet ikke om det er en bra eller dårlig ting, men vi burde kanskje skjønt tegningen på forhånd når vi går på en fransk kulturfilm om kjærlighet i Paris. Grei nok film altså, men jeg har ingen planer om å bli den eneste single gutten som også har sett Paris je t'aime to ganger... Dessuten hater jeg jo faen meg franskmenn!

Tja, hva mer kan man si. Jeg er jævla lei av sofaen på Karihaugen. Det er offisiellt den vondeste sofaen i verden. Jeg har ligget mer komfortabelt langs Akerselva enn jeg gjør her. Ikke det at jeg klager altså, det er hyggelig av folket å la meg bo her. Skal legge opp noen bilder snart jeg.

Hva mer?
Jim Jones vs. Jay-Z... jeg greier ikke å bry meg altså. Jay-Z er Jay-Z. Jim Jones er en morsom klovn. Det er som om Krusty the Clown skulle hatt beef med James Bond!

Låttips 10 – Nas – I Can – God’s Son
 
Oioioi, Audun trakk frem den kommersielle, ”unreal”, ”sellout” låta ”I Can”! Oioioi, Audun er lite teit da. Vel, jeg sier som Nas i en annen klassiker, ”Hate Me Now”! Det er et uttrykk som går slik ”mer katolsk enn Paven”. Dette uttrykket brukes om folk som overanstrenger seg for å bevise hvor religiøse, nasjonale, ekte eller whatever de er, slik at det ikke kan stilles spørsmålstegn hvorvidt de har en plass i kulturen, nasjonaliteten eller religionen de søker seg til. Det er mange av disse forferdelige menneskene rundt omkring i verden. Eksempel 1: I Israel er det masse jødiske arabere. Disse har alltid hørt av en del av de mektige europeiske jødene at de ikke er ekte israelere. Dette føler til at mange av de mest voldelige og brutale israelske soldatene er arabiske jøder, som føler et ekstra behov for å bevise at de er lojale mot staten Israel. Eksempel 2: Frem til USAs invasjon av Irak har shia-muslimene alltid vært underrepresenterte i alle former for maktutøvelse. Et av virkemidlene for å opprettholde denne maktbalansen var å så tvil om shia-muslimenes nasjonale selvfølelse. Spesielt Saddam Hussein elsket å gjøre dette. Dog, da shia-muslimene fikk sin sjanse til å bevise sin nasjonale stolthet fremfor en felles religiøs identitet med shia-muslimene i Iran var resultatene ekstreme. Ingen var nemlig så krigshissige som Iraks shia-muslimer, til tross for at Saddam fortsatt holdt på med å slakte shia-stammer over en lav fot. Merkelig? Vel, noe av det beviser at det er en sterk nasjonal tilhørighet i Irak, men litt av historien har bakgrunn i ”mer katolsk enn Paven”-teorien. Eksempel 3: Norske hiphopere har heller liten tilknytting til hiphopens originale kontekst. Resultatet er at vi får veldig mange nasjonale tilhengere som skal bevise hvor ekte de er og skal fortelle deg hva som er riktig å drive med i hiphop og hva som ikke er det. Ofte har de mange gode poenger, men som regel er de imidlertid bare slitsomme. Det er fint å ha meninger og alt det der, men innimellom kan det være greit å påminne seg selv hvem man er og hvor man kommer fra. Jeg liker egentlig ikke å klage på disse norske hiphoperne, for på en måte så har de jo hjerte på rett sted. Selv om det er litt komisk å møte en 17 år gammel kid som snakker om betydningen Death Certificate hadde for han da den kom ut i 1991, er det minst like irriterende og uforklarlig med nordmenns fascinering for Young Jeezy og Snømannen Kalle... Moralen er at alle har feil, bør holde kjeft og begynne å høre på meg. Jeg vet at jeg burde slutte å si så mye bastante negative ting om alle andre, men jeg er nå i et sånt humør om dagen. Så alle dere som leser dette må bare finne dere i at jeg påpeker meg retten til å skrive at jeg er bedre enn alle andre. På en eller annen måte føles det ut som at jeg ble pushet over den siste steinen for et par måneder siden... Før har jeg nemlig bare nøyd meg med å være irritert, men nå er jeg eitrende forbanna på alt fra Israel til JC Decaux... Jeg må virkelig komme meg til Afrika nå. Men, før jeg sitter på flyet til Senegal må jeg få ut litt mer aggressivitet om en annen, unnskyld om to andre personer som jeg har lagt for å hat! Nasty Nas, og for å ikke glemme den forferdelige kona hans, Kelis... Fy faen jeg hater Nas, og fy faen jeg hater Kelis! Finnes det et døvere ektepar i verden? Den forpulte låta de har sammen...”Blindfold me”? Blindfold me? Nuke oss, skulle den faen meg ha hett. Men så var det det med at ingen ville høre på meg da... Nas er nå en ting, men Kelis.. .fy faen jævla skrikekjerring. Åssen i helvete kan noen mene at hun er talentfull? ”I’m the girl that made the boys run to the yard”? Du er jenta som fikk Auduns blodårer omsider til å sprekke... Også sjarmerende var det faen meg en eller annen journalist som klarte å skrive! Kelis? Sjarmerende? Fyttihelvete.
 
Nas skal jeg imidlertid ikke begynne å skrive at er talentløs, for det er han jo ikke. Fyren er særdeles talentfull, og har laget masse fine låter. Men fy faen for en ekstremt kjip fyr. Hvem i helvete er det som sier ja til å ha konserter fem ganger i Norge og avlyser alle sammen? Hvis du ikke har lyst til å komme hit så drit i å book et show her! Simple as that, din forbanna horeunge. Også det here revolusjonære-imaget han plutselig begynte å kjøre på? Negro please, sigøynerne som selger ”gull” på Grønland har mer troverdighet enn deg som revolusjonær. Jeg sier som Jay-Z så flott sa det: ”Is it Oochie Wally Wally or is it One Mic? Is it Black Girl Lost or Shorty owe you for ice?” Dessuten; “Won't we build our own airline, state and highways. Fly to Africa, do some trades with Zimbabwe.” Ja, dra til Zimbabwe og støtt Mugabe, din helvetes klovn! Vet du i det hele tatt hva du rapper om? Tror du folket i Zimbabwe hadde vært fornøyd da? Du trenger ikke å studere det her vet du Nas, bare google landet hvis du absolutt skal rappe om det... Jævla hobby-politikk. Fuck Nas!
 
Uansett. ”I Can” er en veldig fin låt, men den har fått mye kritikk av ”keping it real”-folka. Jeg leste blant annet et eller annet nerd som skrev at en sånn ”enkel” beat kunne han lage hver dag...  Øh, så gjøre det da, ikke sitt på internett og skriv om det, gjør det isteden for, ditt fuckings nerd! Å nei, du har ikke tenkt til det sier du? Nei, fordi du ikke hadde klart å mekke en så catchy beat om det så hadde vært din livsoppgave. Teksten er hyggelig og beaten er hyggelig. Ferdig med den saken. Dessuten, prøver du å fortelle meg at det er noe galt med søte små unger som synger om å streve til seg ny kunnskap? Det er en vakker ting skal jeg fortelle dere! Slutt å lat som dere er noe annet enn det dere egentlig er... ”I know I can. Be what I want to be. If I work hard at it, I’ll be where I wanna be...”

I forbindelse med at The Legendary Roots Crew atter en gang er i Norge gjør vi 15.november til Roots-dagen! Ta deg fri fra jobb og dra på konsert! Hvis du har billett da, for det har faen ikke jeg klart å skaffe meg...

The Next Movement:



Seed (2.0) (feat. Cody Chestnutt):



Don’t Say Nothin’:



Game Theory (medley):




Boom (fra Dave Chappelle’s Block Party):



Star:

Men, hvem bryr seg så lenge vi har forsiden i Norge? I dette nummeret av Kingsize har jeg altså hatt en særdeles lang og interesant samtale med Vinni fra Paperboys. Blant annet om pressen, monstere og Young Jeezy... Dette i seg selv er grunn til å bruke 50 kr på å kjøpe Kingsize på Narvesen! Men hvis du fortsatt ikke er overbevist, så håper jeg at du blir det nå: I tilleg til Vinni har jeg nemlig snakket med fire ganske så kjente New York-gutter. Fat Joe fra Terror Squad fortalte meg om rumpa til J-Lo, Agallah fra Purple City (kun i den svenske utgaven) snakket om moderne slaveri, Sadat X fra Brand Nubian pratet om å forbrede seg til et år i fengsel og Rack-Lo fra Lo-Life snakket om å terrorisere kjøpesentre!

Løp og kjøp...

Snytt for forsiden i Sverige! Jeg kunne forst�tt Outkast, men Diddy... now that's just wrong.  

Hei! Den teksten her forsvant, av en eller annen merkelig grunn, fra bloggen etter et par dager, men den teknologiske verden kan ikke stoppe Audun Aahlin. Mohahaha...

9 . Alicia Keys – Fallin’ - Songs in A Minor

Yes, yes y’all! Da har vi kommet til låttips nr. 9, som er Ms. Keys nydelige Fallin’. Nå er kanskje ikke Fallin’ et skikkelig låttips, da jeg regner med at alle som leser dette har hørt denne sangen veldig mange ganger fra før av, men det er ikke så viktig... Jeg velger idag en såpass ”kommersiell” låt hovedsaklig på grunn av tre faktorer: Fallin’ viser hvor genial, talentfull og sjarmerende Ms. Keys er! Ikke galt å få sånne lovord fra undertegnede, men Ms. Keys har gjort seg fortjent til at du tilogmed kan sette diverse superlativer foran de tre faktorene. (Eks. Vanvittig, fantastisk eller utrolig.) Med å bruke den klassiske James Brown-låta ”It’s A Man’s, Man’s, Man’s World, som bakgrunn for melodien og inspirasjon for teksten, tegner Ms. Keys et bilde av hennes da trøblete forhold med en mann, og muligens også musikkindustrien. At Ms. Keys i det hele tatt fikk gitt ut en plate var, på tiden da låten ble skrevet, nemlig langt fra sikkert, siden Sony utsatte en eventuell utgivelse, ville ha noe mer kommersielt og, uansett hvor vannvittig det måtte høres ut, prøvde å få Ms. Keys tillatelse til at andre artister kunne bruke Fallin’ istedenfor henne. Det er galskap som dette som viser at nedlasting ikke er det store problemet for ekte musikk, men snarere de store plateselskapene...

Uansett, da Fallin’ endelig ble Harlem-jentas først singel så ble det selvfølgelig en braksuksess. Dette er ikke overraskende med tanke på hennes stemme og utsende, men å klare å toppe diverse hitlister med en låt med så mye sjel, dybde og klokskap er ikke annet enn jævlig imponerende! Og ved å gjøre musikkvideoen til en kommentar om mennene iblant amerikanske minoriteters overrepresentasjon i fengsler forsterket selvfølgelig Ms. Keys sin posisjon som en av de mest geniale artistene i moderne tid. Da Ms. Keys sang “I never felt this way/How do you give me so much pleasure/And cause me so much pain/Just when I think I've takin' more than would a fool/I start fallin' back in love with you/I keep on fallin', in and out of love witha you/I never loved someone the way that i'm lovin' you.” med seg selv reisende i en fengselsbuss viste hun at hun var hiphopkulturens viktigste kvinnelige forbilde. En kvinne som klarer å være suksessfull på noe annet enn menns premisser er viktig, spesielt i en så overmachoisert (er dette et ord?) kultur som hiphop er, og om det fortsatt kanskje ikke er så mange av dem så har man i hvert fall Ms. Keys...