torsdag, november 29, 2007

Den tidlige juleaften!

Så har dagen kommet! Mos Def, også kjent som mannen I mitt liv, er bare noen timer unna Rockefellers kjære scene. Hvor skal man egentlig starte når man skal erte de som ikke har billetter? Hvor skal man begynne for å avsløre hans skeptikeres idiotisme?

Vel, han er mannen bak på to av tidenes beste album, Mos Def and Talib Kweli are Black Star og Black on Both Sides.





Så tok det noen år før han i 2004 ga ut en av tidenes mest undervurderte skive, The New Danger.


I fjor kom True Magic. Den var i forhold til hva man kan forvente av Mos Def litt skuffende, men fortsatt, tja, magisk.


Ethvert rim fra Mos Def er knivskarpt, uten så mye som en antydning til et nødrim. Alt han rører blir magisk… sånn som dagens konsert kommer til å bli.

Som om ikke alt dette var nok er han planetens kuleste fyr og en fantastisk skuespiller. Kort fortalt er han mannen jeg ville drømt om hvis jeg noen gang skulle blitt homofil…

Litt fra protestene rundt ”Jena 6”:



Arrestert utenfor MTV VMA:


Også litt filmklipp til slutt:



Dante Smith; one hell of a guy!

mandag, november 26, 2007

Lei av å gjøre intervjuer?

In Magasinet har som alle andre, meg selv og Kingsize inkludert, intervjuet MadCon. Noen av sitatene her tyder på at de er litt lei av å bli intervjuet... (Jeg visste i hvert fall ikke at vi hadde barnesoldater i Norge.)

"Gutta i Madcon møttes i Kambodsja
Yosef kan fortelle at de to møttes i Kambodsja for 16-17 år siden. Tshawe jobbet på en yacht og Yosef var i militæret."

"Yosef er halvt Etiopisk og halvt Eritreisk. –Moren min kom hit 3 dager før jeg ble født. Jeg har reist en del, blant annet bodde jeg tre år i Amazonas. Hans historie om apen Sparks som både stjal mat fra ham og etter hvert også hjalp ham, gjør inntrykk. I løpet av denne tiden ble han også kjent med en innfødt som lærte ham å spille panfløyte."

Les og le!

http://www.inmagasinet.no/ja-vi-skal-danse-og-rappe.563103-87176.html

søndag, november 25, 2007

"I used to hate hip-hop… Yup! Because the woman degrading. But Too $hort made me laugh, like a hypocrite I played it. A hypocrite I stated it, though I only recited half. Omitting the word bitch, cursing, I wouldn't say it. Me and dog couldn't relate till a bitch I dated. Forgive my favorite word for hers and hers alike. But I learnt it from a song I heard and sorta liked." Lupe Fiasco


 

Selv om jeg synes Kingsizes "Sex & Hiphop"-nummer har blitt riktig så fint, savnet jeg at sammenhengen ble satt i en politisk kontekst. (Selv om jeg naturligvis ikke hadde noen forhåpninger til akkurat det.) Derfor tenkte jeg at det var på sin plass at noen i hvert fall ser på linken mellom sex og hiphop med et litt mer kritisk blikk.

Å si at det afroamerikanske miljø har store problemer med mangel på feministisk tankegang er en kraftig underdrivelse. Vold i hjemmet, seksuelle overgrep og trakassering og et rekordstort antall alenemødre er noen eksempler på dette. Dette er på ingen måter faktorer som afroamerikanere er alene om, men i en vestlig kontekst er utviklingen hos svarte amerikanere, og til dels også andre minoriteter i USA, spesielt skremmende. Hvis man sammenligner "hiphopgenerasjonen", de som er født mellom 1967 og 1984, og forestående generasjoner er det helt klinkende klart at kampen for feministisk forståelse går i totalt feil retning. Utviklingen er faktisk så dyster at det er urovekkende å tenke på hvordan prognosen vil være når neste generasjon har fått noen år på beina.


 

Så er det en sammenheng mellom utviklingen, eller mangelen på utvikling, av feminisme og hiphop som musikalsk utrykk og kulturell form? Ja, selvfølgelig er det en sammenheng! Å si noe annet er faktisk en håpløs tilnærming. Hiphop har en kraftig påvirkning på de aller, aller fleste områder i amerikanske minoritetsungdommers liv. Hallo, hiphopgenerasjonen? Wake up and smell the fucking coffee! Som en utbredt nasjonal og internasjonal kultur har dessuten rappere og andre aktører innen hiphop også en enorm appell i resten av verden. I "White America", Europa og, så til de grader, Afrika. I alle kontinenter fungerer rappere som rollemodeller og forbilder for unge mennesker i en skala større enn det er mulig å forstå rekkevidden av… Og, nei, det er langt fra en utelukkende positiv påvirkning. I alt for stor grad forsvarer vi hiphopere alt som "vår" kultur representerer. Selv om du liker hiphop aldri så mye, selv om du aldri så mye ER hiphop, må det for svingende være lov å kritisere hiphop. Hiphop på sitt verste, på sitt beste vil noen paradoksalt nok si, representerer ignoranse, egoisme, grådighet, mannssjåvinisme, rasisme og hat. Sånn sett er det noe fornuftig som kommer i kritikken fra Bill O'Reilly, Det Republikanske Parti, Oprah eller Al Sharpton. Det vil selvfølgelig ikke si at kritikken i sin helhet ikke er urettferdig, unyansert, nedverdigende og feilaktig. For det er den, like mye som det er i en helt feil kontekst, basert på feil interesser og bidrar til en destruktiv debatt. Men, alt dette er en annen sak. Poenget mitt er at det, akkurat som i de fleste debatter, er gode poenger i opposisjonens budskap. Og, selv om hiphop på mange måter har representert kvinners rettigheter på en glimrende måte er det bare å innse at hiphop også ofte er en destruktiv kraft ovenfor kvinners ve og vel. Det er mange motargumenter mot dette, noen er gode, noen er mindre gode og noen er rett og slett ræva. Her er tre av dem:

Det mest brukte er nok "vi forteller bare hva si ser"-myten. Nei, det gjør dere ikke. Hiphop er i hovedsak basert på løgner og sterke overdrivelser. Eller som Fat Joe så glimrende sa det: "Officer, officer, please don't be buyers. Don't you know all of us rappers are great liars? We like to exaggerate, dream and imaginate." Busta Rhymes hadde aldri forretninger med datteren til Pablo Escobar, 50 Cent har aldri kokt kokain på kjøkkenet og Khia er egentlig kjedelig i senga. Ja Rule er ingen "murdera", T.I. er cirka 1.60 høy og uansett hvor mye Nas kaller seg for Escobar har han aldri vært og vil aldri være en gangster. Alle jetfly du ser i musikkvideoer er leid inn, å ha sett Scarface 50 ganger er det nærmeste favoritt rapperen din noen gang vil komme dopdealing og 9 av 10 rappere har mindre penger enn en norsk førskolelærer. Og å omtale alle jenter som horer, eller fremstille det motsatte kjønn som en homogen gruppe kåtinger som sprer beina for alt og alle, har selvfølgelig ingen rot i virkeligheten. Alt i alt er det meste du ser og hører i hiphop løgn, tidvis veldig underholdene løgner, men like fult løgn. Hvis dagens rappere er de svartes CNN, er audun84.blogspot.com verdens mektigste medium. All respekt til de artistene som faktisk kommer med realistiske og ekte skildringer, men de kan du faen meg snart telle på en hånd. Så vær så snill; slutt med den kjedelige og oppbrukte smørja om at "vi forteller bare det vi ser". Det er dessuten uansett en grense mellom det å være ærlig og det å være uansvarlig.

Det andre motargumentet går ut på at det kun er musikk. Ja, det er bare musikk, men akkurat som musikk kan være oppløftende kan det da vel faen også være destruktivt? Spør hvem som helst i Sierra Leone. Hvis dine kulturelle utryk gir et negativt bilde av andre mennesker og dette er en avgjørende faktor for millioner av unge mennesker så er det vel destruktivt? Ja, foreldre og skole bør være viktigere rollemodeller enn artister, men sånn er nå ikke engang verden alltid…

"Ja, men kvinner liker jo denne typen musikk!" Ok, alle som ikke heter Chris Rock må fremover holde kjeft. Når han sier det er det morsomt, ikke smart, men morsomt. Når du sier dette høres du ut som en forbanna idiot. Ja, kvinner utgjør en stor del av kvinnefornedrende musikks publikum, og ja dette er et komisk paradoks, men kvinner har da for helvete ikke noe mer ansvar i å ta avstand fra mannsjåvinistisk kultur enn en hvilken som helst mann. Selv om du er innvandrer i Norge kan du da gjerne representere FrP… og ja, selvfølgelig er dette komisk, men det gjør ikke FrP til et ikke-rasistisk parti av den grunn. Ærlig talt, hvis du mener at musikk slutter å være kvinnefornedrende hvis en andel kvinner liker det… ja da slår du faen meg et imponerende stort slag for idiotismen!


 

Nå, jeg vet godt at mange av dere som leser dette vil kun avfeie min tankegang som politisk vrøvl. Surmaget feministisk oppgulp laget for at undertegnede skal føle seg intellektuell og viktig. Overanalysering for å begrense hiphopens kunstneriske frihet og for å rake ned på andres musikksmak. Men, før dere gjør det vil jeg minne om at hiphop er en svart kultur. Det er fult og helt en svart kultur, alle som sier noe annet er kunnskapsløse fjols. At hiphopen gjennom årene har blitt påvirket av andre raser endrer på ingen måte essensen i kulturen. Påvirkning er nettopp hva det er, kun påvirkning. Derfor, og jeg vet at mange hater å høre dette her, har man som utenforstående et visst ansvar ovenfor kulturen man deltar i. Jeg har møtt mange meget intelligente, og strengt talt også mindre skarpe, jenter som klager over mangel på respekt i afroamerikanske miljøer… og for all del; det skal de naturligvis ha lov til. Akkurat som hvem som helst skal ha lov til å nyte Too $hort, Akinyele og annen herlig kvinnefornedrende musikk. Men, og jeg vil understreke dette men'et, hvis man ikke engang kan innse eller innrømme at det er en sammenheng mellom mannsjåvinistiske ytringer i kultur og mannsjåvinisme ellers i samfunnet har vi et problem. Man, vil høre på musikken, danse til den, nyte den, men straks det kommer et kritisk spørsmål løper man av gårde. En slags kulturell safari, for å bruke et mye sterkere utrykk enn hva jeg egentlig ønsket, der man er skånet for de negative effektene, men like fult tar del i de gode opplevelsene. Da begynner det skremmende mye å ligne på en utnyttelse.


 

Nå er på ingen måte hiphop, eller noen annen form for kultur for den saks skyld, hovedproblemet bak mangel på feminisme i USA og resten av verden. Dette er kun en inspirasjon for menneskers tankegang og handlemåte, og som jeg nevnte tidligere i dette innlegget er inspirasjon nettopp inspirasjon og ikke en dritt annet. Hiphop, og igjen all annen kultur, er et produkt av folket og de forholdene som er rundt den respektive artist og tilskuer. Et mindre mannsjåvinistisk samfunn skaper naturligvis et mindre rom for kvinnediskriminering innen kulturen folket skaper. Bedre levevilkår, en større satsing på utdannelse og økt toleranse og styrkelse av kvinnen i det offentlige rom skaper en bedre forståelse for feministisk tankegang… ikke at Ying Yang Twins renser opp tekstene sine eller at damene i 50 Cent-videoer lærer å kle på seg. Men, alt dette tilsier ikke at oss deltagere og forbrukere av hiphop kan ri rundt på en skinnhellig hest uten å ense en tanke på om våre bidrag og kjøp skader sosiale levevilkår for oss selv og andre mennesker. Folk må få høre og se på hva de vil og folk må, i hvert fall nesten, få lage den kunsten de selv ønsker. Hvis du absolutt skal høre på Necros forherligelse av voldspornografi fremfor Talib Kwelis bønn til jenter om å streve etter å være noe mer enn en one-night-stand, eller hvis du absolutt skal støtte Trianas grisetekster fremfor Alicia Keys vakre budskap, så får du for all del heller gjøre det. Hvis du som artist ikke vil sette foten ned når plateselskapet spør etter atter en hjernedød og mannsjåvinistisk klubbbanger, ja så får du heller gå i studio og lage en ny låt om å knulle jenter i navlen, eller hva nå som er inn for tiden i denne perverse verden… Hvis du føler for å rope "Fri Mystikal", selv om han så til de grader voldtok en dame, så får du eventuelt faen meg gjøre det også. Men ha i hvert fall vett og integritet nok til å innse at det er en forbanna link mellom alt dette og de store sosiale og politiske problemene millioner av mennesker må leve og slite med.*


 


 

* That being said… Eazy-Es "Gimmie that nut" er en av mine favoritt låter, jeg har kjøpt en R. Kelly-skive etter hans berømte video og jeg har fortsatt et fantasiforhold til Lil' Kim. De siste linjene er altså ikke ment som en moraliserende skjennepreken, men mer enn oppfordring om å se ting i en kontekst.

Dette er et utdrag fra nye GrønlandsLoungenEksil. Ute hos din lokale Aahliner 12.desember!

lørdag, november 24, 2007

Ok, dette er et program jeg aldri trodde jeg skulle bøffe fra, men faen heller... Søt baby!

onsdag, november 21, 2007

"Things just ain't the same for gangstas, but I don't give a f**k, I'm back without a Just track, tried to reach out and work, but he ain't chirp back."



Hvis noen lurte så er Free At Last ganske høyt oppe på ønskelista til jul...

tirsdag, november 20, 2007

Man kan si mye rart om Gatas, og sånne kommunister generelt, men dette var ganske morsomt...

http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=23891

Hvem vet? Kanskje jeg klarer å få kjøpt skiva til Samvirkelaget en gang til neste år...



Og fortsatt; fuck Trond Volden og Arne Johannesen.

mandag, november 19, 2007

Fem notiser!

Det er travle tider. En forsidesak for Kingsize som vipper mellom å bli bra og regelrett ræva. En fanzine som aldri blir ferdig i tide. Utplassering i ny jobb, vel i hvert fall forhåpentligvis. Fyll i tide og utide. Og oppi alt dette er det en jommen en liten blogg som skal oppdateres også.

Men med hva? Tja, å skrive en svær sak orker jeg i hvert fall ikke… Det første jeg noen gang hadde på trykk var to notiser i Romerikes Blad i desember 1999. Denne posten er for å bevise at notistalentet i meg fortsatt lever.

*Ryktene vil ha det til at Audun vurderer å si opp sin leilighet på Carl Berner fra mars av. En greker uten sosial intelligens er visstnok et av hovedproblemene. Audun vil selv ikke kommentere situasjonen.

*Ken Ring har gitt ut årets album i form av Äntligen Hemma. Salgstallene hans lider imidlertid av at verden er overfylt av idioter.


*Lillestrøm er cupmestere for 2007. Hvorfor de måtte vente med å vinne noe til Audun ikke brydde seg mer vites ikke, men moro for unga er det vel uansett… Neida, jeg skal faktisk ikke sutre, men jeg har lyst til å spørre hvorfor fotballspillere og annet fint folk ikke bare kan si at de skal på fylla. Hvorfor må man si ting som ”Nå skal jeg kjenne litt på stemninga i Lillestrøm.” eller ”Nå skal jeg smake litt på de gode opplevelsene kvelden har å by på.”? Alt dette her høres i mine ører ut som ”Nå skal jeg feire et cupgull og fyttihelvete så full jeg skal bli!” (Som jo er den eneste naturlige responsen på å vinne cupgull.) Tenk om for eksempel jeg hadde gått rundt og sagt ting som ”I kveld skal jeg se hvilke opplevelse Alexandria har å by meg.” eller ”Denne lørdagen skal jeg møte folket på Grønland og ta innover meg den gode stemningen.” Fyll er fyll uansett hvordan man vrir og vender på det, og velfortjent fyll fortjener ikke å bli pakket inn i fjas og mas. Nei til mørkemenn som benekter sammenhengen mellom idrett og alkohol!
http://webtv.tv2.no/webtv/mini/main.do?ref=lsk&treeId=2041&progId=197130

*Åge Hareide synes det er trist at Bjørn Helge Riise ble avbildet med en øl i hånda etter Lillestrøms cuptriumf. audun84.blogspot.com mener at Åge Hareide bør få sparken, uansett om man kommer til EM eller ikke.

*Mos Def ,fortsatt kjent som mannen i mitt liv, kommer snart til Oslo. Vi gleder oss like mye nå som første gang vi skrev om denne merkedagen i Norges historie. Folk som liker hiphop, men som ikke kommer på denne konserten kan fortsatt virkelig dra til helvete. (Og jeg har ærlig talt aldri ment noe slikt så alvorig før.)

mandag, november 12, 2007

Verdens beste tv-serie.

I går startet NRK3 sendingen av verdens beste tv-serie, The Wire. Jeg har sagt og skrevet såpass mye om The Wire tidligere at det burde være unødvendig å si noe mer. La meg bare oppsummere med at dette er det smarteste og beste jeg noen gang har sett på tv. Tror du meg ikke? Se noen høydepunkter her:









Forøvrig har Kim fått seg en blogg der du kan lese om New York-turen og Lars har fått en blogg der du kan lese om diverse obskure ting.

Kim: www.fjetret.blogspot.com
Lars: www.rockbat.blogspot.com

fredag, november 09, 2007

Det er sjelden kost at jeg blir så sint at blodet koker, men nå er jeg farlig nær.

http://thejaywalkers.blogspot.com/2007/11/elle-mann-fest-p-pigalle-pt1.html

Hvorfor? Les GrønlandsLoungenEksil, ute 25. november. Til salgs hos din lokale Aahliner...

torsdag, november 08, 2007

Vanlige låter er ikke alltid nok hvis du virkelig hater noen... Her er fem halvmorsomme videodisser.

2Pac feat. The Outlawz –Made Niggaz

(Mot Biggie og Puffy)

Cam’Ron – Touch It or Not

(Mot Jay-Z)

Dr. Dre feat. Snoop Doggy Dogg – Dre Day

(Mot Eazy-E og Luke)

Prime Minister Pete Nice & Daddy Rich – Rat Bastard

(Mot MC Serch)

Ultramagnetic MC’s – Traveling At The Speed Of Thought

(Mot Kool Moe Dee, L.L. Cool J og Slick Rick)

onsdag, november 07, 2007

Ok, jeg elsker Jay-Z like mye som den neste, men det nye albumet er jeg litt usikker på altså. Ikke fordi det tekst- eller beatmessig høres dårlig ut, men fordi konteksten mangler en balanse. Her er det, i sterk kontrast til tidligere album, kun en forheligelse av "hustler"-begrepet. Hvor er ulempene? Hvor er usikkerheten? Hvor er offrene for narkotikahandelen?

Jay, du er ikke Young Jeezy. Du er ikke Rick Ross! Du er fuckings Jay-Z, og genialiteten din ligger i å tegne et komplekst bilde, ikke i en ensidig forherligelse av doplanging...

Men, denne låta er jo riktig så kul da...


lørdag, november 03, 2007

Geniet fra Texas, også kjent som DJ Premier, spiller på Rå i kveld! Oppfordringer om å komme burde være unødvendig…

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007