Audun bedømmer årets festivaler – Del 2. Splash Festival – 06.07-08.07

På en liten halvøy i tyske Leipzig samles hvert år 40 000 tysker gutter, 5000 tyske jenter og 5000 smått forvirrede utlendinger for å ta del i verdens beste hiphopfestival. (Tja, det kan vel diskuteres om jeg har dekning for den påstanden, menmen…) Det hele er ganske surrealistisk der 100 tyske rappere, et par håndfulle europeere og noen av USAs største stjerner opptrer om hverandre. Jeg har sinnssykt lyst til å dra, men det blir nok dessverre ikke noe av i år heller… Neste år derimot!

Jeg kan ikke så mye om tyske rap, men jeg har lagt merke til to navn. Ill Inspecta, som vi jo kjenner fra samarbeid med Tungtvann, og Kool Savas, som vel er mest kjent i Norden for å krangle med Promoe.





De frankofile kan kose seg med IAM og Miss Ill, mens hipsterne sikkert vil sette pris på morsomme DJ Major Taylor og grufulle Bonde do Role.





Major Taylors Needle Exchange Programe: http://www.zshare.net/download/209550619ad85b/

Hvis du er som meg, og det bør du jo naturligvis strebe etter å være, liker du hiphopen din best på et språk som kan forstås. Sånn sett er britisk rap en av få ting det er umulig å hate på. Akkurat som Jarlsberg ost, Peter Werni og rent sengetøy.

Man Like Me er riktignok helt uforståelig ræva, men dette blir nøytralisert av bookingen av like uforståelig kule Roll Deep.





Og kan det samme sies om Radioclit (æsj) og The Mitchell Brothers (yeeeah!)? Ja, det kan det faktisk.





Og sist, men ikke minst, av de britiske gutta finner vi Dizzees “father turned foe” Wiley.



USA er, i tillegg til tidligere nevnte Major Taylor, representert med 10 acts. Her rangert etter personlig ønske om å se live:

10. Snoop Dogg. Jeg er ingen stor fan av Snoopy, men å se han live hadde så absolutt vært morsomt.


9. Ikke et vondt ord om Redman, men med tanke på at jeg har sett han før er det andre ting som lokker mer.


8. RJD2 driver med mye rart på hans siste skive, men vi i Audun I Fokus Ikke AS elsker han for det.


7. Dilated Peoples. De har dessverre dettet litt av lasset altså, men selv om de har vært litt slappe de siste åra er det fortsatt en særdeles kul gjeng. Har de egentlig vært i Norge noen gang?


6. Papoose. En fantastisk rapper, men litt usikker på hans livekvaliteter er jeg.


5. Stones Throw presents: Penut Butter Wolf, J-Rocc, Percee P, Aloe Blacc & Guilty Simpson. Vis meg en mann som ikke liker Stones Throw og jeg vil fortelle deg litt om hvordan man kan drepe en idiot på seks millioner uliker måter.


4. Talib Kweli & Jean Grae. Se mine notater om Roskilde…




3. eMC: Master Ace, Wordsworth, Punchline & Strick. Du skal ikke se bort ifra at eMC fort kunne toppet denne listen hvis det bare hadde vært Words og Ace som var med…


2. Cunninlynguist. Gutta som drikker tresprit og kaster dart på globusen over fremtidige spillejobber. Harstad? Voss? Hallo? Hva med og heller komme tilbake til Oslo? Jeg felte faktisk en liten tåre da jeg gikk glipp av fjorårets konsert på Blå. Ga ut fjorårets desidert beste skive.


1. The Roots. Da jeg faktisk aldri har sett Roots live, ja, jeg er fullstendig klar over at dette er synd og skam verre enn noe annet, kan jeg ikke tenke meg et større høydepunkt.