Audun bedømmer årets festivaler – Del 3. Hovefestivalen – 26.06-30.06

I del tre av vår uhøytidelige festivalguide har vi kommet til Toffens hjertebarn og Arendals nye stolthet – Hovefestivalen. Den nye festivalen på Tromøya har høstet mye lovord fra musikkjennere fra hele vårt vidstrakte land. Vi i Audun I Fokus Ikke AS mener imidlertid at festivalen er kraftig oppskrytt og at den har et direkte kjedelig program.


Vel, la oss starte med det positive; festivalens første dag. Tirsdagen på Hove er nemlig skammelig bra, og da tenker jeg spesielt på Amfiscenen. Darkside of the Force, Clipse og Amy Winehouse er alle mulige konserthøydepunkter, og hvis Toffen makter å få inn et spennende navn til her vil tirsdagen alene være verdt et festivalpass. Når da Incubus og Queens of the Stone Age opptrer på hovedscenen er alt duket for tidenes mest legendariske Sørlandstirsdag.











Men, for alle med god musikksmak må onsdagen på Hovefestivalen fortone seg som et fenomen av bakkfulhet verre enn det dansken som angrep dommeren i København følte dagen derpå. Det var liksom så mye moro og stas dagen i forveien, men nå er det bare bråk fra alle kanter. Tinnitus ville klart vært å fortrekke fremfor alle disse latterlige menneskene og deres patetiske musikalske forsøk. Dette er dagen for Håkon Moslet og hans likesinnede; alle dere ålreite og fornuftige mennesker bør finne dere noe bedre å gjøre…


Så på torsdag skjer det endelig litt igjen. Alt som er verdt å få med seg skjer på hovedscenen, og det hele starter med Jessheims Venom. Venom er flink han, men naturligvis langt fra å være noe festivalhøydepunkt. Det samme kan sies om engelske Akala. Flink fyr, men ikke i nærheten av noe britisk topp-10.





Så fortsetter det med Papoose og Chamilionaire.

Papoose er en meget dyktig rapper, ingen tvil om det, og Hove skal ha kred for denne bookingen. Det store spørsmålet er naturligvis om Papoose er noe flink live. Jeg har, som tidligere nevnt, mine betenkeligheter rundt dette spørsmålet.



Chamillionaire er for meg et totalt uforståelig valg. I likhet med Quarts 50 Cent kan jeg ikke fatte og begripe at dette skal være en headliner - Hva i alle dager har han å vise til? En dritkjip hit, noen brukbare mixtapes og et par dårlige album? Det skal sies at Cham virker som en tvers igjennom sympatisk type, men sørger dette for en god konsertopplevelse? Nei, selvfølgelig gjør det ikke det.



Ludacris er en meget fet booking, og et langt bedre valg enn lille Wayne. Men, jeg har nå en konsertdvd med Luda, og det var skuffende saker…



Dipset feat. Juelz Santana og Jim Jones.
Folk er idioter. Løper rundt og snakker om at dette er det store konserthøydepunktet i år… ”Ååhh, det blir så fett med Juelz Santana og Jim Jones.”. Dipset, dipshit, velvel… Historien om hvite drittunger fascinasjon for Dipset inneholder like mye intelligens som en middels bra pornofilm. Juelz Santana, den ene halvdelen av dette som da skal være århundrenes konsertopplevelse, har blitt voldsomt populær av å si ting som ”Gorillas, gorillas, more gorillas. Fo’shillaz.”, ”Okay, okay, okay; y’all can’t fuck with me. No way!” og “It’s Santana, hey, hey, hey, hey. Okay?” Det sistnevnte sier han forøvrig hele tiden, uten at jeg egentlig makter å forstå hvorfor. Mannen høres ut som en Young Jeezy-skive med voldsomme riper under adlibsene. Men, Santana er kul. Han er rå. Han har baaaaare den swaggeren. Mer om dette senere.



Jim Jones, den andre halvdelen av denne opplevelsen som ifølge noen vil bli det beste som har skjedde Norge siden oljen, er, i oppriktighetens navn, populær fordi han går i trange jeans. For drøye to år siden var Jimmy utskjelt og latterliggjort som en klovn og en av vår tids dårligste rappende hasjbærere. Men, så skjedde det noe… Jimmy lagde en plagsom hit, ble plutselig veldig populær og solgte masse skiver på et indielabel. Fint for ham, og det er jo heller ikke noe oppsiktsvekkende at en dårlig rapper selger mange skiver på grunn av en dårlig hit. (Tenk Mims, Jibbs, Chamillionaire, vel, faen heller… tenk 90 % av rapperne som selger mange skiver.) Det som dessverre også har hendt med Jimmy er at han har blitt kritikernes yndling. Som, en ellers svært så habile skribenten, skrev: Det er bra fordi man forstår at Jim Jones virkelig lever det livet han rapper om. (Eller noe sånt…)

Thug Life liksom. Jimmy er liksom så kul. - Det er bare så fett at han går med trange bukser. Jeg bare digger at han er en rik fyr, men fortsatt stjeler fra den lokale sjappa. De er bare så kule altså. Jeg elsker at Jimmy voldtar lik og ofrer spedbarn. – Kritikere og andre musikkjennere sier faktisk sånne ting. Ikke nok med at dere er idioter, men dere er også, helt tydelig, homofile hele gjengen. Gratulerer!



Så vil sikkert noen si at det blir fet musikk av og ikke være så jævlig politisk korrekt. At ignoranse er kult, osv. Vel, det er akkurat Dipset som er politisk korrekt å høre på for tiden. Men å lære diverse skribenter og journalister, ingen nevnt og ingen glemt, betydningen av politisk korrekthet får være en oppgave for noen andre enn meg.

Hove-programmet etter torsdag sier du? Ræva.