8 - The Diplomats – DipSet Anthem - Diplomatic Immunity

Jeg lovte i forrige uke at jeg snart skulle trekke frem en hjernedød banger i min lille musikkspalte... La meg derfor presentere kongen av hjernedøde bangere; Cam'Ron og Juelz Santana sin DipSet Anthem. (Hva, du trodde vel ikke at jeg farer med løgn?) Denne låta var noe av det råeste som kom ut i 2003, definitivt! En ting er beaten, som er helt for jævlig crazy (i mangel på et bedre ord)! God damn! Når jeg hører den beaten, ligger jeg ofte, som i skrivende stund, i sengen min og utfører nakkedansen. Nakkedansen er et fenomen for oss som altfor ofte ligger begravet under en laptop for å skrive lyriske mesterverk (som dette). Innimellom skriveriene, kommer det nemlig fra tid til annen, for eksempel to timer før eksamen i SEU 1502 må leveres inn, noen gale lyder ut fra mine laptophøyttalere. De gale lydene fører til at en av kroppsdelene, altså nakken, som ikke ligger under flere kilo datamasse beveger seg merkelig. Nakkedansen er altså mongoloide bevegelser som oppstår gjennom uforsvarlige gale musikalske lyder. Hadde jeg ikke vært så lat, kunne sikkert nakkedansen vært en hit på Youtube...
Så var det Dipset-gutta da, eller mer bestemt Mr. Santana og Killa Cam. Hva skal man si? Vi har nevnt lyriske mesterverk, men helvete fryser til is før jeg bruker de ordene i en beskrivelse av Dipset! Den svenske Kingsize-skribenten Fredrik Fleur beskriver Cam sin galskap ganske så bra i innlegget: Open toe sandals, and you look like Joe Camel (go smoke some cigarettes): Jag menar, hur kan man inte älska att han i Jay-Z dissen först säger "You 37 years old, you was born in 1968" och tio sekunder efter följer upp med "How's the king of New York rocking sandals with jeans and he 42 years old?" Fyrtiotvå! Det är storartad underhållning.

DipSet Anthem er selvfølgelig i samme stil, og Juelz Santana kjører på med linjer som "Yeah, yeah, it's my year. So, okay, okay, okay, y'all can't fuck with me, no way!"
Skjønner dere hva jeg mener med lyriske mesterverk? Dipset er galskap, galskap er morsomt hvis man legger bort hjernen! For hvis du bedøver dine hjerneceller med nok alkohol er det fult forstålig at linjer som "Swallow my kids, go and kiss they cousin. Yes, they kissing cousins, toys kissing muppets. Worst then that, they go home and kiss they husband. That shit's disgusting!" er utrolig underholdende. Mer skremmende er det at jeg sitter her edru og skratter av "This on my wrist is nothing. To me it's just yellow hearts and pink diamonds. Where I get the money for this? Don't think rhymin'. You fucking with Pablo, Bravo, Mario Via Bolo ho, Ta-to."
Haha, hvor genialt hadde det ikke vært å hatt "Yeah I must clown, I'm from Harlem, Uptown. Where we flash money, take your bitch and ask you; what now?" som ukas dikt på t-banen i Oslo? No homo...