Bloggbloggblogg...
Jeg gjesteblogger atter en gang på www.gulthus.blogspot.com! Denne gangen flekser jeg mine muskler som annmelder. Sjekk det ut hvis du har lyst...
torsdag, april 26, 2007
lørdag, april 21, 2007
Nytt Kingsize!
Kingsize nr. 21 er straks å finne i din Narvesen eller postkasse. Denne gangen har jeg gjort et ganske fint intervju med Vinnie Paz fra Jedi Mind Tricks. Introen min har dog, av en eller annen grunn, blitt helt fucka opp.
"Legg til de noen ganger svært så kontroversielle tekstene, månen vil knuse, griser vil fly og Irak vil bli fredelig før linjer som ”Patience is hard, cousin, but it pays to be calm/I go to war for anybody who embraces Islam.” eller ”So I say fuck CIA and their plan/Get me outta here, I rather fuckin’ stay in Iran.” blir pop på Hot 97 eller MTV, og du har noe av forklaringen på hvorfor Jedi Mind Tricks er et fenomen som viser at begrepet ”undergrunn” faktisk har en viktig relevans innen hiphop."
Hvorfor dette har blitt gjort om til noen ubegripelige linjer med flere skrivefeil vet nå ikke jeg...
Men, sånn bortsett fra dette er det selvfølgelig ingen grunner til å ikke kjøpe Kingsize!
Både Brother Ali og Yo Majesty får toppkarakter. Jeg synes en av dem fortjenner dette, dere kan jo selv gjette hvilken...
søndag, april 08, 2007
Audun snakker ut!
Som noen av dere vet danset undertegnede med Nomadens dørvakt sist fredag. Jeg har stort sett holdt tyst om denne episoden frem til nå fordi detaljene har vært noe uklare og fordi jeg har vært litt usikker på om jeg skal forfølge saken… Nå har vi derimot klart å gjenskape hele bildet og dermed kan historien endelig deles med alle dere kjære blogglesere!
I hovedrollene i denne historien finner vi følgende personer:
Audun Kjus Aahlin, søt og uskyldig gutt fra Irland, som var overraskende edru denne kvelden.
Ola, relativt full fyr fra Lørenskog.
Nomadens dørvakt, stor, ufyselig, teit og hissig mann. Mest sannsynlig mobbet i barndommen.
Personale på Nomaden, noe tvilsom oppførsel.
Oslo Politi, noe forvirret.
Pål, initiativtaker fra Lørenskog.
Audun Kjus Aahlin var på Nomaden sammen med en hel haug av andre folk. Audun var litt irritert siden han ikke fikk startet med å drikke før kl. 22.30 denne kvelden, men like fult representerte han med sitt vanlige smil og eksemplariske oppførsel. Audun kjøpte sin siste pils (mest sannsynlig noensinne) på Nomaden kl. 02.55. 03.05 sier dørvakta til Nomaden at Audun må drikke opp pilsen sin. Audun skjønner ikke helt hvor dørvakta vil hen med å si noe sånt. Hvorfor skulle man ha kjøpt en pils hvis man ikke hadde tenkt å drikke den opp? Det er jo bare meningsløst... Audun gjør det man bør gjøre med en dørvakt; han ignorer han. 03.10 sier dørvakta igjen at Audun må drikke opp. Audun skjønner fortsatt ikke hvor dørvakta vil hen… Ser han ikke at Audun drikker? Har han ikke forstått at man gjerne ønsker å bruke mer enn 15 minutter på en kald halvliter? Er han oppmerksomhetskåt? Trenger han en klem?
Vel, de neste minuttene markerer nok uansett slutten på forholdet mellom Audun og Nomaden. Audun blir kastet ut, ærlig talt uten å ha gjort noe som helst. Utenfor fortsetter moroa med en relativt høylydt verbal krangel mellom Audun og dørvakta. Dørvakta svarer, slik et menneske som ikke er intellektuelt nok til å forklare sine handlinger gjerne svarer, med å kline til vår høyt elskede Audun Aahlin. Audun, som strengt talt ikke er noen voldsom slåsskjempe, prøver å svare med å nikke til dørvakta. Auduns forsøk på å nikke til en mann som er dobbelt så stor som han selv har senere blitt beskrevet som et desperat motsvar uten retning eller tyngde. Med andre ord var ikke den springskallen det mest vellykkede Audun noen gang har gjort. Audun og dørvakta blir skillet av de andre ansatte på Nomaden. Ola kontakter politiet som var cirka 25 meter fra handlingen. I mens holder de ansatte på Nomaden seg opptatt med å be folk om å ikke vitne, da noe slikt kan gå ut over deres skjenkebevilling. Audun hører politisirener, og i det han ser en politibil kommer kjørende tenker han: ”Faen det var kjapt!” Det viste seg dog at politiet egentlig ikke hadde kjørt mer enn tre meter… Audun forklarer hva som har skjedd. Audun blir taua! All logikk har tydeligvis forsvunnet et eller annet sted på veien her… Med knekt nese og hjernerystelse får Audun beskjed om å være med på Grønland… ”Hva skjer på Grønland?”, spør Audun. ”Du blir med hos også sover du av deg rusen. I ditt tilfelle så tar nok ikke det mer enn et par minutter…” sier den ene politimannen. ”Dere driver vel ikke med å lure meg?” sier Audun… ”Neida” sier politimannen. Audun blir med fordi han får lov til å ha på seg håndjern. (Lang historie…) Audun blir sluppet fri på Grønland fordi han har hatt en ”eksemplarisk oppførsel” og slipper derfor å betale 9000 kr. Nuvel tenker Audun, man skal da ikke måtte betale for å bli slått ned en fredagskveld? Det er sånt perverse folk driver med det…
Vel, hva kan vi si? Påsken til Audun er ødelagt. Om Nomaden velger å sparke dørvakta vet jeg ikke noe om. Ola mener at dette må sjekkes ut. Pål dermed har tatt et glimrende initiativ til en ny versjon av Natteravnene. Vi er en gjeng unge gutter og jenter som har sett hos lei på aggressive dørvakter. Vi har forsøkt å forklare diverse dørvakter at det finnes bedre måter å hevne de som mobbet dem på ungdomsskolen enn å kline til tilfeldige bargjester. Du kan for eksempel plukke blomster, leke på motorveien eller starte med alternativ kunst. (Forresten drit i sistnevnte.) Vi har dessverre ikke lykkes med å få frem vårt budskap på en verbal måte, derfor ønsker vi nå å ty til andre metoder. Vi ønsker å samles et par ganger i måneden for å banke opp de verste dørvaktene i Oslo. Vi vil helst være 20 lave og spinkle gutter og jenter som ikke har noe særlig erfaring fra tidligere slåsskamper. Vi går etter kvantitet og ikke kvalitet. Høres dette interessant ut? Er du lavere enn 1.82 meter og veier mindre enn 70 kilo? Vel, send en mail til audun84@yahoo.com, så skal vi se om du kan få ta del i Norges kanskje viktigste bevegelse!
Obs1. Audun I Fokus Ikke AS påmerker ovenfor politiet, dørvakter og Nomaden at kun idioter tar det de leser på internett seriøst… It’s all jokes, vel, med unntak av at Nomaden er et forpult dritsted med ustabile dørvakter så er det kødd…
Obs2. Vi i Audun I Fokus Ikke AS driver ikke med generalisering, men vi er derimot veldig glade i prosenter og statestikk. Så langt har vi funnet ut at 6 av 10 dørvakter er idioter...
Som noen av dere vet danset undertegnede med Nomadens dørvakt sist fredag. Jeg har stort sett holdt tyst om denne episoden frem til nå fordi detaljene har vært noe uklare og fordi jeg har vært litt usikker på om jeg skal forfølge saken… Nå har vi derimot klart å gjenskape hele bildet og dermed kan historien endelig deles med alle dere kjære blogglesere!
I hovedrollene i denne historien finner vi følgende personer:
Audun Kjus Aahlin, søt og uskyldig gutt fra Irland, som var overraskende edru denne kvelden.
Ola, relativt full fyr fra Lørenskog.
Nomadens dørvakt, stor, ufyselig, teit og hissig mann. Mest sannsynlig mobbet i barndommen.
Personale på Nomaden, noe tvilsom oppførsel.
Oslo Politi, noe forvirret.
Pål, initiativtaker fra Lørenskog.
Audun Kjus Aahlin var på Nomaden sammen med en hel haug av andre folk. Audun var litt irritert siden han ikke fikk startet med å drikke før kl. 22.30 denne kvelden, men like fult representerte han med sitt vanlige smil og eksemplariske oppførsel. Audun kjøpte sin siste pils (mest sannsynlig noensinne) på Nomaden kl. 02.55. 03.05 sier dørvakta til Nomaden at Audun må drikke opp pilsen sin. Audun skjønner ikke helt hvor dørvakta vil hen med å si noe sånt. Hvorfor skulle man ha kjøpt en pils hvis man ikke hadde tenkt å drikke den opp? Det er jo bare meningsløst... Audun gjør det man bør gjøre med en dørvakt; han ignorer han. 03.10 sier dørvakta igjen at Audun må drikke opp. Audun skjønner fortsatt ikke hvor dørvakta vil hen… Ser han ikke at Audun drikker? Har han ikke forstått at man gjerne ønsker å bruke mer enn 15 minutter på en kald halvliter? Er han oppmerksomhetskåt? Trenger han en klem?
Vel, de neste minuttene markerer nok uansett slutten på forholdet mellom Audun og Nomaden. Audun blir kastet ut, ærlig talt uten å ha gjort noe som helst. Utenfor fortsetter moroa med en relativt høylydt verbal krangel mellom Audun og dørvakta. Dørvakta svarer, slik et menneske som ikke er intellektuelt nok til å forklare sine handlinger gjerne svarer, med å kline til vår høyt elskede Audun Aahlin. Audun, som strengt talt ikke er noen voldsom slåsskjempe, prøver å svare med å nikke til dørvakta. Auduns forsøk på å nikke til en mann som er dobbelt så stor som han selv har senere blitt beskrevet som et desperat motsvar uten retning eller tyngde. Med andre ord var ikke den springskallen det mest vellykkede Audun noen gang har gjort. Audun og dørvakta blir skillet av de andre ansatte på Nomaden. Ola kontakter politiet som var cirka 25 meter fra handlingen. I mens holder de ansatte på Nomaden seg opptatt med å be folk om å ikke vitne, da noe slikt kan gå ut over deres skjenkebevilling. Audun hører politisirener, og i det han ser en politibil kommer kjørende tenker han: ”Faen det var kjapt!” Det viste seg dog at politiet egentlig ikke hadde kjørt mer enn tre meter… Audun forklarer hva som har skjedd. Audun blir taua! All logikk har tydeligvis forsvunnet et eller annet sted på veien her… Med knekt nese og hjernerystelse får Audun beskjed om å være med på Grønland… ”Hva skjer på Grønland?”, spør Audun. ”Du blir med hos også sover du av deg rusen. I ditt tilfelle så tar nok ikke det mer enn et par minutter…” sier den ene politimannen. ”Dere driver vel ikke med å lure meg?” sier Audun… ”Neida” sier politimannen. Audun blir med fordi han får lov til å ha på seg håndjern. (Lang historie…) Audun blir sluppet fri på Grønland fordi han har hatt en ”eksemplarisk oppførsel” og slipper derfor å betale 9000 kr. Nuvel tenker Audun, man skal da ikke måtte betale for å bli slått ned en fredagskveld? Det er sånt perverse folk driver med det…
Vel, hva kan vi si? Påsken til Audun er ødelagt. Om Nomaden velger å sparke dørvakta vet jeg ikke noe om. Ola mener at dette må sjekkes ut. Pål dermed har tatt et glimrende initiativ til en ny versjon av Natteravnene. Vi er en gjeng unge gutter og jenter som har sett hos lei på aggressive dørvakter. Vi har forsøkt å forklare diverse dørvakter at det finnes bedre måter å hevne de som mobbet dem på ungdomsskolen enn å kline til tilfeldige bargjester. Du kan for eksempel plukke blomster, leke på motorveien eller starte med alternativ kunst. (Forresten drit i sistnevnte.) Vi har dessverre ikke lykkes med å få frem vårt budskap på en verbal måte, derfor ønsker vi nå å ty til andre metoder. Vi ønsker å samles et par ganger i måneden for å banke opp de verste dørvaktene i Oslo. Vi vil helst være 20 lave og spinkle gutter og jenter som ikke har noe særlig erfaring fra tidligere slåsskamper. Vi går etter kvantitet og ikke kvalitet. Høres dette interessant ut? Er du lavere enn 1.82 meter og veier mindre enn 70 kilo? Vel, send en mail til audun84@yahoo.com, så skal vi se om du kan få ta del i Norges kanskje viktigste bevegelse!
Obs1. Audun I Fokus Ikke AS påmerker ovenfor politiet, dørvakter og Nomaden at kun idioter tar det de leser på internett seriøst… It’s all jokes, vel, med unntak av at Nomaden er et forpult dritsted med ustabile dørvakter så er det kødd…
Obs2. Vi i Audun I Fokus Ikke AS driver ikke med generalisering, men vi er derimot veldig glade i prosenter og statestikk. Så langt har vi funnet ut at 6 av 10 dørvakter er idioter...
torsdag, april 05, 2007
onsdag, april 04, 2007
Livet og andre småting…
God kveld kjære blogglesere! Jeg vet at jeg ikke har vært emosjonell på denne bloggen på eviglenge, og dette beklager jeg. Tross alt, dette er jo en høyst personlig blogg. Så nå kommer en liten oppdatering på hvordan det går med deres dyrebare. Jeg har vært hjemme i Norge nå noen uker – Holdt meg selv oppdatert med å reflektere over min egen og verdens tilstand. Ingen av delene er særlig lystbart tankeselskap. For å starte med meg selv…
Har jeg jobb? Nei. Men, ordner det seg? Ja, det vil jeg tro. Jeg har vært på et par møter allerede og regner med at det fort kan bli et par til i løpet av de neste to ukene. Hastverk vil aldri komme noen til gode, vel, med unntak av min økonomiske situasjon vil hastverk aldri kunne komme noen til gode. Ellers ser jeg etter en leilighet, men først må jeg ha penger. Penger får man av å jobbe og jeg har da ikke jobb. Så gutterommet og meg vil nok se mye til hverandre også de neste månene. Jeg planla kanskje ikke hjemkomsten min så bra gitt. Jeg vet ikke jeg, kanskje var det noe som sa meg at jeg ikke ville komme hjem? I hvert fall ikke så tidlig. Jeg har brukket nesa og fått en mild hjernerystelse. Kjipt at dette skulle komme når jeg har fri fra jobben. Vel, når jeg ikke har jobb mener jeg. Kan vi ikke utsette påsken litt i år? Det er da ingen som bryr seg om de teologiske aspektene rundt denne tiden uansett? Menmen, det blir mye alenetid nå gitt, bygge opp hjernen igjen tar tid. Påsken er tiden for å lese bøker. Jeg orker ikke å lese så mye om dagen, men la meg komme med et par anbefalinger til alle dere:
God kveld kjære blogglesere! Jeg vet at jeg ikke har vært emosjonell på denne bloggen på eviglenge, og dette beklager jeg. Tross alt, dette er jo en høyst personlig blogg. Så nå kommer en liten oppdatering på hvordan det går med deres dyrebare. Jeg har vært hjemme i Norge nå noen uker – Holdt meg selv oppdatert med å reflektere over min egen og verdens tilstand. Ingen av delene er særlig lystbart tankeselskap. For å starte med meg selv…
Har jeg jobb? Nei. Men, ordner det seg? Ja, det vil jeg tro. Jeg har vært på et par møter allerede og regner med at det fort kan bli et par til i løpet av de neste to ukene. Hastverk vil aldri komme noen til gode, vel, med unntak av min økonomiske situasjon vil hastverk aldri kunne komme noen til gode. Ellers ser jeg etter en leilighet, men først må jeg ha penger. Penger får man av å jobbe og jeg har da ikke jobb. Så gutterommet og meg vil nok se mye til hverandre også de neste månene. Jeg planla kanskje ikke hjemkomsten min så bra gitt. Jeg vet ikke jeg, kanskje var det noe som sa meg at jeg ikke ville komme hjem? I hvert fall ikke så tidlig. Jeg har brukket nesa og fått en mild hjernerystelse. Kjipt at dette skulle komme når jeg har fri fra jobben. Vel, når jeg ikke har jobb mener jeg. Kan vi ikke utsette påsken litt i år? Det er da ingen som bryr seg om de teologiske aspektene rundt denne tiden uansett? Menmen, det blir mye alenetid nå gitt, bygge opp hjernen igjen tar tid. Påsken er tiden for å lese bøker. Jeg orker ikke å lese så mye om dagen, men la meg komme med et par anbefalinger til alle dere:
1. Drageløperen av Khaled Hosseini.
Noen ganger vil du gråte av glede, men først og fremst vil du gråte av sorg. En sorg som du sannsynligvis aldri har fått føle gjennom en bok før. En ting er sikkert; forholdet ditt til Afghanistan og Taliban vil aldri bli det samme igjen. Det er, selvfølgelig, om du allerede hadde noe forhold til Afghanistan og Taliban da.
2. Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway.
Tillat meg å gi Hemingway beskrivelsen ujevn. Ja, jeg sa det: ujevn. Kanskje gjør jeg det for å si noe kontroversielt? Nei, jeg sier det fordi ingenting kan måles opp mot Hemingways beste verker. Ikke engang det meste av hans egne verker. Klokkene ringer for deg er en pasifistisk prestasjon som aldri kan veies i terningkast eller annet forenklet journalistisk visvas. Den som forsøker å måle denne boken i menneskelige kriterier fortjener å bli slått i hjel av spadene til sinte spanske bønder… Jøss, lærte jeg virkelig ikke mer av Klokkene ringer for deg?
Oh well… Jeg har lite forhåpninger til at mer enn halvparten av dere klare å plukke opp en bok i år, så jeg antar at jeg må komme med noen musikalske referanser i dag også…
Mens stort sett alle mine mindre begavede kollegaer har hatt sitt fulle med å skrive at hiphop er dødt, har Jester kommet med et nytt album uten at noen av disse kollegaene ser noe særlig grunn til å skrive om det. Hvordan en musikkstil kan dø er for så vidt mer enn jeg forstår men… har noen form for musikk plutselig forsvunnet fra jordas overflate fordi den har vært preget av for mye dritt, hvite mennesker eller repetisjon? Nei. Du kommer til å dø. Hunden din kommer til å dø. Olga i naboleiligheten din kommer til å dø. Kvisene dine kommer til å dø. Ikoner, måtte det være undertegnede eller Buddha, kommer ikke til å dø. Musikkstiler, måtte det være hiphop eller trance, kommer ikke til å dø. Dette er egentlig alt du trenger å vite om denne ufattelige idiotiske debatten. Prøver du å si noe annet er du mest sannsynlig et overanstrengt menneske som alltid skal forsøke å være mer katolsk enn Paven, kun for å oppnå en eller annen slags ytterst patetisk form for respekt. Få deg en kjæreste… eller et liv.
Ellers vil jeg påstå at halvparten av de som har kjøpt Jay Dees Ruff Draft er idioter. Hva faen er vitsen med å vente med å kjøpe en skive til artisten dør? ”Hans tragiske bortgang åpnet øynene mine for hans fantastisk talent!” Nei det gjorde det ikke. Slutt å tull. ”J Dilla changed my life!” Nei, moren din forandret livet ditt. Pornojentene på portugisisk fjernsyn, eller hvem nå du først onanerte til, forandret livet ditt. J Dilla ga deg mest sannsynlig ingenting. ”Men, J Dilla oppfant hiphop.” Ok… (Jeg skal ærlig innrømme at jeg stjeler poenger fælt her.) Folk som aldri viet et sekund av sitt ynkelige liv til Champion Sound eller Welcome 2 Detroit, men som nå rocker ”J Dilla changed my life”-skjorter og Ruff Draft er faen meg mer patetiske enn jenter som gråter av krigsfilmer og samtidig stemmer FrP. Det er for øvrig ikke J Dillas talent jeg angriper her, sånn hvis noen skulle være i tvil om det. Jeg slår kun fast at det går han å beskrive en person uten superlativer selv om han er død. Hvis min omgangskrets finner på å beskrive undertegnede med adjektiver som utadvent når jeg omsider bortgår, kun fordi jeg er, øh, død, skal jeg personlig gjenoppstå for å svi av tærende til hver eneste som har tilbrakt så mye som et sekund med meg. Jeg tipper at J Dilla føler noe av det samme nå; jævla hipstere…
Jester ja! Jeg tror ikke jeg kan komme på et bedre eksempel på et menneske som det er umulig å ikke både like og mislike. På den ene siden kan den særheten, staheten og påtrengte politiske korrektheten være mer forpult irriterende enn noe annen personlighetskombinasjon. Men på den andre siden så er det også dette som er så jævla fett med Jester. Jester gir faen i hva andre måtte mene, han kjører på med akkurat det han selv vil, litt som Mos Def egentlig. (Ok, den sammenligningen var jævlig tynn) Som en gutt som, i hvert fall ofte, tenker sykelig mye på å gi et positivt inntrykk til alle mulig mennesker, er det enkelt å bli fascinert av en som så åpenbart gir faen i hva utenforstående måtte mene. Tro det eller ei, men det blir faktisk jævla kul musikk av den slags! Hvis hele verden hadde likt Jester, tror jeg fyren hadde fått alvorlige depresjoner. Jester var, skal være og er en outsider, men enn jævla kul en sådan. Og, for å være helt ærlig, tror jeg at Jester har det mer morsomt enn de fleste andre. Men, mange skiver selger han nok neppe. Her er et utdrag av samtalen jeg hadde med fyren på Tiger da jeg kjøpte Jesters Short Stories…
Tiger: Jester faktisk…
Audun: Ja, dere har vel kanskje ikke solgt så mange av denne akkurat?
Tiger: Nei… nei vi har vel egentlig ikke det.
Audun: Jeg har faktisk ganske høye forhåpninger til den skiva her!
Tiger: Hmm, er du kompis av Jester heller?
Skiva anbefales i hvert fall! Det samme kunne jeg sikkert sagt om El Axels It Is Wha It Is, men den har nå ikke kommet i posten ennå…
Noen ganger vil du gråte av glede, men først og fremst vil du gråte av sorg. En sorg som du sannsynligvis aldri har fått føle gjennom en bok før. En ting er sikkert; forholdet ditt til Afghanistan og Taliban vil aldri bli det samme igjen. Det er, selvfølgelig, om du allerede hadde noe forhold til Afghanistan og Taliban da.
2. Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway.
Tillat meg å gi Hemingway beskrivelsen ujevn. Ja, jeg sa det: ujevn. Kanskje gjør jeg det for å si noe kontroversielt? Nei, jeg sier det fordi ingenting kan måles opp mot Hemingways beste verker. Ikke engang det meste av hans egne verker. Klokkene ringer for deg er en pasifistisk prestasjon som aldri kan veies i terningkast eller annet forenklet journalistisk visvas. Den som forsøker å måle denne boken i menneskelige kriterier fortjener å bli slått i hjel av spadene til sinte spanske bønder… Jøss, lærte jeg virkelig ikke mer av Klokkene ringer for deg?
Oh well… Jeg har lite forhåpninger til at mer enn halvparten av dere klare å plukke opp en bok i år, så jeg antar at jeg må komme med noen musikalske referanser i dag også…
Mens stort sett alle mine mindre begavede kollegaer har hatt sitt fulle med å skrive at hiphop er dødt, har Jester kommet med et nytt album uten at noen av disse kollegaene ser noe særlig grunn til å skrive om det. Hvordan en musikkstil kan dø er for så vidt mer enn jeg forstår men… har noen form for musikk plutselig forsvunnet fra jordas overflate fordi den har vært preget av for mye dritt, hvite mennesker eller repetisjon? Nei. Du kommer til å dø. Hunden din kommer til å dø. Olga i naboleiligheten din kommer til å dø. Kvisene dine kommer til å dø. Ikoner, måtte det være undertegnede eller Buddha, kommer ikke til å dø. Musikkstiler, måtte det være hiphop eller trance, kommer ikke til å dø. Dette er egentlig alt du trenger å vite om denne ufattelige idiotiske debatten. Prøver du å si noe annet er du mest sannsynlig et overanstrengt menneske som alltid skal forsøke å være mer katolsk enn Paven, kun for å oppnå en eller annen slags ytterst patetisk form for respekt. Få deg en kjæreste… eller et liv.
Ellers vil jeg påstå at halvparten av de som har kjøpt Jay Dees Ruff Draft er idioter. Hva faen er vitsen med å vente med å kjøpe en skive til artisten dør? ”Hans tragiske bortgang åpnet øynene mine for hans fantastisk talent!” Nei det gjorde det ikke. Slutt å tull. ”J Dilla changed my life!” Nei, moren din forandret livet ditt. Pornojentene på portugisisk fjernsyn, eller hvem nå du først onanerte til, forandret livet ditt. J Dilla ga deg mest sannsynlig ingenting. ”Men, J Dilla oppfant hiphop.” Ok… (Jeg skal ærlig innrømme at jeg stjeler poenger fælt her.) Folk som aldri viet et sekund av sitt ynkelige liv til Champion Sound eller Welcome 2 Detroit, men som nå rocker ”J Dilla changed my life”-skjorter og Ruff Draft er faen meg mer patetiske enn jenter som gråter av krigsfilmer og samtidig stemmer FrP. Det er for øvrig ikke J Dillas talent jeg angriper her, sånn hvis noen skulle være i tvil om det. Jeg slår kun fast at det går han å beskrive en person uten superlativer selv om han er død. Hvis min omgangskrets finner på å beskrive undertegnede med adjektiver som utadvent når jeg omsider bortgår, kun fordi jeg er, øh, død, skal jeg personlig gjenoppstå for å svi av tærende til hver eneste som har tilbrakt så mye som et sekund med meg. Jeg tipper at J Dilla føler noe av det samme nå; jævla hipstere…
Jester ja! Jeg tror ikke jeg kan komme på et bedre eksempel på et menneske som det er umulig å ikke både like og mislike. På den ene siden kan den særheten, staheten og påtrengte politiske korrektheten være mer forpult irriterende enn noe annen personlighetskombinasjon. Men på den andre siden så er det også dette som er så jævla fett med Jester. Jester gir faen i hva andre måtte mene, han kjører på med akkurat det han selv vil, litt som Mos Def egentlig. (Ok, den sammenligningen var jævlig tynn) Som en gutt som, i hvert fall ofte, tenker sykelig mye på å gi et positivt inntrykk til alle mulig mennesker, er det enkelt å bli fascinert av en som så åpenbart gir faen i hva utenforstående måtte mene. Tro det eller ei, men det blir faktisk jævla kul musikk av den slags! Hvis hele verden hadde likt Jester, tror jeg fyren hadde fått alvorlige depresjoner. Jester var, skal være og er en outsider, men enn jævla kul en sådan. Og, for å være helt ærlig, tror jeg at Jester har det mer morsomt enn de fleste andre. Men, mange skiver selger han nok neppe. Her er et utdrag av samtalen jeg hadde med fyren på Tiger da jeg kjøpte Jesters Short Stories…
Tiger: Jester faktisk…
Audun: Ja, dere har vel kanskje ikke solgt så mange av denne akkurat?
Tiger: Nei… nei vi har vel egentlig ikke det.
Audun: Jeg har faktisk ganske høye forhåpninger til den skiva her!
Tiger: Hmm, er du kompis av Jester heller?
Skiva anbefales i hvert fall! Det samme kunne jeg sikkert sagt om El Axels It Is Wha It Is, men den har nå ikke kommet i posten ennå…
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
