Oslo - for et jævla revhøl!

Det medfører ikke riktighet at Norges hovedstad er et høl. Oslo er 150 høl, og har vært det i hele mitt liv. Det spørres lite og graves mye i denne dypt uelskelige byen.
Oslo er en forbannet løgnhals. Ingenting stemmer i byens historie. Femti år efter at Oslo feiret sitt 900-årsjubileum, markerte byen sin tusenårsdag. Men verst er det likevel at byen feiret sitt 300-årsjubileum i 1924. Byen ble simpelthen 700 år eldre på 76 år. Det er en kjensgjerning at uheldig livsstil påskynder aldringsprosessen. Om man da ikke står overfor nok et uheldig utslag av nivåsenkningen ved byens skoler. Minst like sannsynlig er det at man har begynt å beregne oslofolks liv efter de samme prinsipper som man beregner hundeliv.
Hver bidige dag frykter jeg å bli kontaktet av en utlending som ber meg fremvise Norges hovedstad. Allerede under oversettelsen av byens mange grufulle stedsnavn, kan det tenkes at gjesten vil fatte mistanke om at ikke alt er som det skal. Jeg tenker på navn som Lortelva, Galgeberg, Dasslokket, Styggedalen, Rauløkka, Røverkollen, Voldsløkka, Slemdal, Spikersuppa og Mærradalen. – Niels Geelmuyden, i Morgenbladet 2005.

Oslo er ingen fin by. Noen har sagt at det er den verste småbyen i Norge. Noen har kalt den en borgelig by. Den er merket av århundre med dårlig arkitektur, dårlig byplanlegging og dårlig markedsliberalistisk politikk. Den er innflytternes by, så å si ingen i Oslo er fra Oslo. Som Geelmuyden skriver: ”Ingenting kommer fra Oslo. Wergeland ble født i Kristiansand, Wessel på Vestby, Undset i Kalundborg og Ibsen i Skien. Selv ikke byens skytshelgen, Sankt Hallvard, kommer fra Oslo. Hallvard var en bondetamp fra Lier som kom i skade for å beskytte en angrepet kvinne. På dette grunnlag ble han drept med pilskudd og kastet i Drammensfjorden med en møllesten om halsen. Hvilket forklarer møllestenen, den nakne damen og de tre pilene på byens våpenskjold”. Men, Oslo er også proteksjonismens by. Få internasjonale ”storbyer” tar imot sine nye så dårlig som Oslo; måtte de komme fra Skjetten, Nittedal, Irak eller Meløy. Oslo er konstant boligkrise, mangel på kultur, historie og stolthet. Edvard Grieg mente at Oslo ”består av krypdyr, uten idé om hva kunst er”, men han var da også bergenser. Det blir verre å bortforklare da selveste Edvard Munch beskrev Oslo som en smertens by og et motbydelig hull. Går vi til Bjørnson, får vi vite at Oslo er ”Tigerstaden”, fordi det er der fienden bor. Kanskje ikke så rart, både Bjørnson og Wergeland hadde jo blitt åpent beskyldt for landsforræderi av byen vår.

Men, likevel: Jeg liker Oslo. Her kan jeg være i sentrum og samtidig være usynlig. Her kan jeg føle en viss tilhørighet. Alle som har bodd i Oslo over en lengre periode blir glad i den lille, stygge, uforståelige byen vår. Vi har bare litt problemer med å innse det. Unntatt Mulla Krekar, han har forstått det: ”Måtte Gud forby at noen skulle sprenge seg midt på den travleste handlegaten i Oslo. Hvem kunne vel ikke blitt drept der? Det kunne være Brynjar Meling, Geir fra Nettavisen eller min datter.”

P.S. Pluss at nå flytter tassen hjem! En slik berikelse burde alle borgere av Oslo glede seg over.