Har merket meg noen særdeles merkverdige, men hyppig brukte, argumenter for å sende ut Maria Amelie, Abbas og Fozia Butt og mange andre papirløse innvandrere. I den anledning har jeg et par spørsmål:
1. Det må være likhet for loven, sies det. Akkurat når ble likhet for loven et prinsipp som skal beskytte loven mot enkeltmennesker? Har det ikke alltid vært slik at selve grunntanken bak prinsippet om likhet for loven har vært å beskytte det enkelte individ mot statsmaktlige overgrep? Når og hvor ble dette prinsippet totalt endret om?
2. Det har seg slik at mange argumenterer for å sende ut Amelie, søsknene Butt og mange med dem på grunn av påståtte lovbrudd deres foreldre har gjort. (Jeg skriver påståtte lovbrudd, da det i de fleste tilfeller handler om småfeil som aldri hadde vært juridisk straffbare for etniske nordmenn.) Er det slik at vi i Norge nå har aksept for at man kan bli straffet for lovbrudd som foreldre har gjort? Altså aksepterer vi tvungen gjeldsoverdragelse til etterlatte hvis foresatte har gjeld? Tillater vi at sønner og døtre til foreldre som har begått lovbrudd ikke kan komme inn på Politihøgskolen? Eller er det slik at vi vil ha en type rettsoppfatning for etniske nordmenn og en annen type rettsoppfatning for nordmenn med utenlandsk bakgrunn?

Fint hvis noen kan gi meg klarhet i dette så jeg slipper å mistenke at det som egentlig ligger bak disse argumentene er rasisme. På forhånd takk.