Låttips 10 – Nas – I Can – God’s Son
 
Oioioi, Audun trakk frem den kommersielle, ”unreal”, ”sellout” låta ”I Can”! Oioioi, Audun er lite teit da. Vel, jeg sier som Nas i en annen klassiker, ”Hate Me Now”! Det er et uttrykk som går slik ”mer katolsk enn Paven”. Dette uttrykket brukes om folk som overanstrenger seg for å bevise hvor religiøse, nasjonale, ekte eller whatever de er, slik at det ikke kan stilles spørsmålstegn hvorvidt de har en plass i kulturen, nasjonaliteten eller religionen de søker seg til. Det er mange av disse forferdelige menneskene rundt omkring i verden. Eksempel 1: I Israel er det masse jødiske arabere. Disse har alltid hørt av en del av de mektige europeiske jødene at de ikke er ekte israelere. Dette føler til at mange av de mest voldelige og brutale israelske soldatene er arabiske jøder, som føler et ekstra behov for å bevise at de er lojale mot staten Israel. Eksempel 2: Frem til USAs invasjon av Irak har shia-muslimene alltid vært underrepresenterte i alle former for maktutøvelse. Et av virkemidlene for å opprettholde denne maktbalansen var å så tvil om shia-muslimenes nasjonale selvfølelse. Spesielt Saddam Hussein elsket å gjøre dette. Dog, da shia-muslimene fikk sin sjanse til å bevise sin nasjonale stolthet fremfor en felles religiøs identitet med shia-muslimene i Iran var resultatene ekstreme. Ingen var nemlig så krigshissige som Iraks shia-muslimer, til tross for at Saddam fortsatt holdt på med å slakte shia-stammer over en lav fot. Merkelig? Vel, noe av det beviser at det er en sterk nasjonal tilhørighet i Irak, men litt av historien har bakgrunn i ”mer katolsk enn Paven”-teorien. Eksempel 3: Norske hiphopere har heller liten tilknytting til hiphopens originale kontekst. Resultatet er at vi får veldig mange nasjonale tilhengere som skal bevise hvor ekte de er og skal fortelle deg hva som er riktig å drive med i hiphop og hva som ikke er det. Ofte har de mange gode poenger, men som regel er de imidlertid bare slitsomme. Det er fint å ha meninger og alt det der, men innimellom kan det være greit å påminne seg selv hvem man er og hvor man kommer fra. Jeg liker egentlig ikke å klage på disse norske hiphoperne, for på en måte så har de jo hjerte på rett sted. Selv om det er litt komisk å møte en 17 år gammel kid som snakker om betydningen Death Certificate hadde for han da den kom ut i 1991, er det minst like irriterende og uforklarlig med nordmenns fascinering for Young Jeezy og Snømannen Kalle... Moralen er at alle har feil, bør holde kjeft og begynne å høre på meg. Jeg vet at jeg burde slutte å si så mye bastante negative ting om alle andre, men jeg er nå i et sånt humør om dagen. Så alle dere som leser dette må bare finne dere i at jeg påpeker meg retten til å skrive at jeg er bedre enn alle andre. På en eller annen måte føles det ut som at jeg ble pushet over den siste steinen for et par måneder siden... Før har jeg nemlig bare nøyd meg med å være irritert, men nå er jeg eitrende forbanna på alt fra Israel til JC Decaux... Jeg må virkelig komme meg til Afrika nå. Men, før jeg sitter på flyet til Senegal må jeg få ut litt mer aggressivitet om en annen, unnskyld om to andre personer som jeg har lagt for å hat! Nasty Nas, og for å ikke glemme den forferdelige kona hans, Kelis... Fy faen jeg hater Nas, og fy faen jeg hater Kelis! Finnes det et døvere ektepar i verden? Den forpulte låta de har sammen...”Blindfold me”? Blindfold me? Nuke oss, skulle den faen meg ha hett. Men så var det det med at ingen ville høre på meg da... Nas er nå en ting, men Kelis.. .fy faen jævla skrikekjerring. Åssen i helvete kan noen mene at hun er talentfull? ”I’m the girl that made the boys run to the yard”? Du er jenta som fikk Auduns blodårer omsider til å sprekke... Også sjarmerende var det faen meg en eller annen journalist som klarte å skrive! Kelis? Sjarmerende? Fyttihelvete.
 
Nas skal jeg imidlertid ikke begynne å skrive at er talentløs, for det er han jo ikke. Fyren er særdeles talentfull, og har laget masse fine låter. Men fy faen for en ekstremt kjip fyr. Hvem i helvete er det som sier ja til å ha konserter fem ganger i Norge og avlyser alle sammen? Hvis du ikke har lyst til å komme hit så drit i å book et show her! Simple as that, din forbanna horeunge. Også det here revolusjonære-imaget han plutselig begynte å kjøre på? Negro please, sigøynerne som selger ”gull” på Grønland har mer troverdighet enn deg som revolusjonær. Jeg sier som Jay-Z så flott sa det: ”Is it Oochie Wally Wally or is it One Mic? Is it Black Girl Lost or Shorty owe you for ice?” Dessuten; “Won't we build our own airline, state and highways. Fly to Africa, do some trades with Zimbabwe.” Ja, dra til Zimbabwe og støtt Mugabe, din helvetes klovn! Vet du i det hele tatt hva du rapper om? Tror du folket i Zimbabwe hadde vært fornøyd da? Du trenger ikke å studere det her vet du Nas, bare google landet hvis du absolutt skal rappe om det... Jævla hobby-politikk. Fuck Nas!
 
Uansett. ”I Can” er en veldig fin låt, men den har fått mye kritikk av ”keping it real”-folka. Jeg leste blant annet et eller annet nerd som skrev at en sånn ”enkel” beat kunne han lage hver dag...  Øh, så gjøre det da, ikke sitt på internett og skriv om det, gjør det isteden for, ditt fuckings nerd! Å nei, du har ikke tenkt til det sier du? Nei, fordi du ikke hadde klart å mekke en så catchy beat om det så hadde vært din livsoppgave. Teksten er hyggelig og beaten er hyggelig. Ferdig med den saken. Dessuten, prøver du å fortelle meg at det er noe galt med søte små unger som synger om å streve til seg ny kunnskap? Det er en vakker ting skal jeg fortelle dere! Slutt å lat som dere er noe annet enn det dere egentlig er... ”I know I can. Be what I want to be. If I work hard at it, I’ll be where I wanna be...”