Vi er nå Danmark.

Et land defineres i stor grad av hvordan man behandler de svakeste. Slik sett er Norge nå blant de aller verste europeiske land. Vi er ikke Hellas, men vi er ikke så langt unna heller. Vi er Danmark. I Danmark har Dansk Folkeparti vunnet på alle mulige måter. Ikke bare gjennom å være regjeringens viktige støttespiller, og dermed å ha fått igjennom det meste av sin innvandrings-, asyl- og minoritetspolitikk, men også gjennom å ha flyttet hele det politiske klimaet. Historien er velkjent for de fleste. – Et mørkeblått populistisk parti får stadig større oppslutning ved å rakke ned på innvandrere, manipulere fakta og tegne falske skremmselsbilder. De vinner velgere både fra sosialdemokrater og fra de konservative. Alle de andre partiene får panikk og kjemper etter hvert en innbitt kamp for å ha den mest nådeløse, inhumane og stupide innvandringspolitikken. Derfor kan Socialistisk Folkepartis leder Villy Søvndal be innvandrere om ”å fucke av”. Derfor tillater partiformand Helle Thorning-Schmidt seg å rose politiet for godt utført arbeide etter å ha gjort noe så absurd som å gå til en væpnet raiding mot kirkeasylanter. Dette er i all hovedsak Dansk Folkepartis fortjeneste; venstrepartienes desperasjon må tilegnes mindre betydning. Hele det politiske klimaet flytter seg fra venstre til høyre, og det ene partiet etter det andre utvikler seg til å bli en dårlig etterligning av det nasjonale tilskuddet til den mørkebrune familien.

Dette fungerer selvfølgelig overhodet ikke for de etterlignende partiene. For det første; hvem vil ha kopien når man kan få originalen? Hvem vil stemme på et etterdiltene økososialistisk parti som prøver å fremstå som menneskerettighetenes verste fiende? For det andre; så vil da det opprinelige rasistiske partiet kunne si, og det gjør de alltid, at dette er tiltak og lovendringer som de allerede har foreslått i mange år; og for en gangs skyld snakker de faktisk her med stor troverdighet og sannferdighet. For det tredje; og dette er det virkelige komiske, vi som stemmer på venstre- og sentrumspartier vil ikke ha det sånn. Ikke i det hele tatt. Vi vil ikke ha regjeringer som bryter med internasjonale konvensjoner. Vi vil ikke ha nasjonale lovverk som til sidesetter menneskerettighetene. Vi vil ikke ha regjeringer som fører politikk som er det helt motsatte av hva organisasjoner som Amnesty International og Redd Barna foreslår. Vi vil rett og slett ikke ha en statsmakt som sparker de som allerede ligger nede. Det bryter mot alt vi tror på av universale velferdsordninger og solidaritet. Et land blir ikke bare beskrevet av hvordan man behandler de svakeste, slik jeg skrev i innledningen, de blir langt på vei definert av det. Tenk på for eksempel Cuba; de har et glimrende helsevesen. Tenk på for eksempel Kina; de har løftet millioner ut av fattigdom. Det vi imidlertid sterkest forbinder med disse to landene er at de er diktaturer som fengsler opposisjonelle.

Det viktigste den sittende regjeringen i Norge har gjort er uten tvil barnehagedekkningen. Et enormt velferdsløft, men er det dette vi i dag forbinder med den rødgrønne regjeringen? Nei, det vi i dag først og fremst forbinder med vår solidariske venstreregjering er at de har skapt et klima og et lovverk som gjør at det er fult ut mulig å ydmyke og krenke en ressurssterk og ung norsk kvinne fordi hennes mor gjorde en feil i forbindelse med familiens asylsøknad for 9 år siden. Arbeiderpartiet, med stilltiende aksept fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har gjort det mulig for politiet å sende 8(!) politimenn for å arrestere en ung norsk kvinne sent på kvelden utenfor Nansenskolen i Nansenåret! I Danmark kan vi i hvert fall ha en slags sympati for venstresidens patetiske forsøk på å kle seg ut i mørkebrune klær. 9 år med Anders Fogh Rasmussen og hans etterfølger kan få de mest sindige av oss til å gjøre desperate ting. Men hva er unnskyldningen for de norske venstrepartiene? I Norge har vi ikke bare klart å jobbe frem den mest venstreradikale regjeringen i dagens Europa og historiens Norge, men vi har også klart å få den gjenvalgt. Og dette er takken vi får? Vi er i den egentlig helt vanvittig absurde situasjonen at dagens regjering med et Arbeiderparti som blir dratt til venstre av SV, fører en mer inhuman asylpolitikk enn det FrP opprinnelig tok til orde for. Vi har politikere, byråkrater og andre papirryttere som er valgt inn av sosialistiske og sosialdemokratiske velgere for å føre en anstendig, human og solidarisk politikk, men som i praksis gjør det stikk motsatte. Kjære Stoltenberg, Storberget, Lønseth og andre representanter for dagens regjering. Vi roper ikke ut bare fordi Maria Amelie er en åpenbart ressurssterk person. Vi roper ikke ut bare fordi UDI og UNE har gjort feil i denne saken. Vi roper ikke ut bare fordi en ung kvinne må stå til rette for feil hennes mor har gjort. Vi roper ikke ut bare fordi dere begår et totalt mislykket forsøk på å vinne velgere med rasistisk grums. Vi roper ut fordi vi er lei av å måtte stå til ansvar for at regjeringen vi har fått til makten begår alvorlige maktovergrep, angriper den menneskerettigheten det er å søke asyl og behandler tydelig papirløse innvandrere som mindreverdige. Vi skriker ut fordi vi blir definert ut fra hvordan vi behandler de svakeste i samfunnet. I dag er definisjonen av Norge svært skammelig.

I Danmark klarte Dansk Folkeparti å flytte hele det politiske klimaet kraftig til høyre, nå har omsider Fremskritspartiet klart det samme i Norge. Det er den populistiske høyresidens fortjeneste, men det er fullt og helt vår egen skyld. Vi er nå Danmark.