New York, New York – Part 2 Ma’fuckers!

Yes, hvor var vi? Jo, vi er på hotellet mitt, eller hostelett mitt, eller hølet mitt, kall det hva du vil, men koselig er det i hvert fall ikke her! Hostelett mitt ligger i gata Broadway i bydelen Brooklyn, (nei ikke på Manhaten, ja det tok urovekkende lang tid før jeg skjønte at det ikke var samme gate) like ved Marcy’s Avenue! Hva, sier ikke Marcy’s Avenue deg noe bitch? ”From Marcy to Madison Square/To the only thing that matters in just a matter of years (yeah)/As fate would have it, Jay's status appears/to be at an all-time high, perfect time to say goodbye” Hvis det fortsatt ikke sier deg noe; brenn… Jeg har dessverre ikke noe bilde fra dette gjestfrie paradiset, så du får nøye deg med mine ord: Jeg er ingen kresen fyr, på ingen måte, jeg har en ganske lang merittliste med fæle overnattingssteder, jeg tar gjerne hostellene mine litt shaby, men det finnes en grense! For eksempel:
Fylleskrik? Greier jeg glatt! Vs. Skrik som kommer uten fyll? Da blir jeg redd.
Mygg? Selvfølgelig, jeg er en venn av naturen! Vs. Skabb? NEI!
Skitne toaletter? Det hører med, sitt på huk! Vs. Nye bakterier kan oppdages rundt do-ringen? Nå tøyer man grenser…
Folk som våkner alt for tidlig når de er på ferie? Ok, jeg hater dem, men det kan tolleres! Vs. To naboer som ikke skrur av vekkeklokkene, tredje naboen setter på Shakira sin ”Hips Don’t Lie” på repeat, antagelig for å ta igjen på sine naboer? Blodåra mi er farlig nær ved å sprekke!

Så, dette bostedet var ikke all verden altså, men nok om det!

Jo, hva annet gjorde jeg? Vel, jeg jaktet på Sadat X i tre dager… Hva, sier ikke navnet deg noe bitch? ”Ah hell the great X has turned to king…nei, det her orker jeg ikke! Det hele startet med at jeg drakk meg full, dessverre aksepterer ikke amerikanere måten jeg drikker meg full på. Det går faen meg ikke an å drikke i fred, uten at en eller annen tosk skal ha deg til å ha det mer ”morsomt”, mongo jeg har det morsomt! Hold kjeft, la meg drikke i fred… Når jeg drikker vil jeg ha oppmerksomhet fra folk jeg kjenner og kule folk jeg ikke kjenner… Det vil si: Jeg vil ikke at du skal hjelpe meg å sjekke jenter. Jeg vil ikke at du som en totalt ukjent fyr skal ta meg inn i ”varmen” til masse andre ukjente folk! Som Jokke så nydelig sa det; JEG ER REDD! Hold dere unna meg Ma’fuckers! Ikke ta meg på hodet, jeg er ikke kjæledyret ditt! Er du klar over hvor uhøflig du er hvis du er en gutt og kommer bort til en annen gutt og begynner å ta han på hodet? Hvorfor skjer det her bare med meg uansett hvor jeg drar? Jeg har aldri hørt om en annen person som har et vedvarende problem med at ukjente folk berører hodet dems… Galskap. Jo, også ikke slå meg på magen! Dette gjelder jenter også. Hvorfor tror danske jenter i New York at de kan slå meg i magen, og så spørre om jeg er polsk? Er dere klar over at Hitler startet andre verdenskrig for mindre ting? (Hamas, her kommer jeg faen meg!) Kremt… For å konkludere, jeg hadde det veldig morsomt ute. Bli tatt på hodet, slått i magen og bli grisefull er faktisk min oppskrift på en særdeles morsom kveld. Det er ikke noe gærnt med det? Flott, da går vi videre…

Mari; nå er det sikkert ikke så mange som leser dette som kjenner Mari, men jeg skal likevel prøve å forklare situasjonen her. Hmm… Forestill deg at en liten jente fra hyttestedet Son som er kjent for å være ganske snill, kjeftete, men fortsatt snill, brøler ut i en aksent inspirert av Migrapolis, MTV Yo Raps og fyll (OK, det med Migrapolis har kanskje ikke noe rot i virkeligheten, men det ble hørende mye morsommere ut!) ”Yo, you tryin’ to hate on Dizze Rascal man? Grimme ain’t got no motherfuckin’ techno-beats” osv… Det er dette som skjer med folk etter en måned i Brooklyn? Shit, jeg var livredd i en halv-time etterpå! Jeg var mer redd enn når jeg møtte mannen med et balltre om natta! Ikke bare redd for at Mari skulle hoppe opp og nikke meg i brystkassa, fordi jeg var frekk nok til å si at Grimme er tekno-rap…men hvis dette var resultatet av en måned i Brooklyn, hva vil så skje med meg etter fire-fem måneder i Palestina? Hvis jeg kommer hjem i desember og roper Salam Allah Ahmed Hizb’allahhhhhhhhhh, vennligst ta meg på hodet, slå meg i magen og kall meg polakk. That will straight me up!

Mvh
Deres evige reisekorspondet, som aldri fant Sadat X…