Oppdateringer om det vanvittige spennende livet til Audun Aahlin:
Yeah, halvannen uke på norsk jord har gått siden hjemsendelsen, så det er kanskje på tide å løfte litt på sløret som jeg ikke har. Jeg lovte at det skulle stå om meg i Dagbladet, det har det ennå ikke gjort, og mange spør derfor, naturlig nok, hva i helvete det er som skjer. Sorry, men jeg har ingen anelse om hva som skjer. Hver gang jeg spør Dagbladet får jeg beskjed om at det kommer, så da får jeg regne med at min historie en vakker dag kommer på trykk... Da jeg fortsatt snakker med annen presse er det litt vanskelig å skrive for mye om saken foreløpig, men noe kan jeg sikkert si: Jeg får hjelp av de fantastiske flinke folkene på Advokatfirmaet Raugland, som jobber for at denne saken skal få en mest mulig rettferdig slutt. Hvor sannsynlig det er å få noen oppreisning på det som har skjedd får tiden vise... Ellers varierer humøret mitt særdeles mye fra dag til dag, fra å le av hele min situasjon til å være rimelig deprimert. Ikke det at det er verdens undergang å være her i Norge, men det er så jævlig dårlig vær å komme hjem til, sånn for en som pakket ned fire shortser og solkrem for to uker siden. Jeg spår at jeg kommer til å være suicidal i Desember, så sant det ikke skjer noe alvorlig med denne globale oppvarmingen da! Jeg har egentlig latterlig mye jeg kunne gjort for tida, men da jeg er så fuckings tiltaksløs dabber alt bort. Derfor går jeg på fylla nesten hver dag for å bøte på min dårlige samvittighet, nå har fylle-Audun, fyllesyk-Audun og edru-Audun et særdeles dårlig forhold til hverandre så ting blir ikke noe bedre av den grunn. Huff, nå klager jeg fælt igjen, det er virkelig ikke så ille! Det blir bare så triste skriverier av denne saken. Men, jeg har egentlig innsett at hvis man først skal dra til Palestina så må man være forberedt på at det kan være konsekvenser. Hvis noen bare kunne kommet og gitt meg et spark i ræva sånn at jeg hadde begynt å jobbe, ja da hadde ting blitt mye bedre. Ellers vil jeg si at Kingsize #17 er i salgs på Narvesen og enkelte andre sjapper for kun 49kr! Jeg har kun et intervju med Cam'N A-Lee denne gangen, men det er mye annet fint der også. Sjekk ut www.myspace.com/audun84
søndag, september 03, 2006
tirsdag, august 29, 2006
7 - Talib Kweli - Ms. Hill – Right About Now, The Officiall Sucka Free Mix CD
Denne spalten har hatt et bemerkelsesverdig høyt antall rolige og seriøse låter. Faktisk er dagens låttips det fjerde innslaget av emosjonelle jentegreier. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg ikke, jeg har tross alt ganske mye mer variert musikksmak enn som så. Kort tid tilbake tok jeg en undersøkelse, som et eller annet amerikansk universitet visstnok hadde laget, om maskulin/feminin tankegang. Jeg endte opp med å ha 50 % feminin tankegang. Nå tar jeg denne undersøkelsen med en kilo salt. Tross alt: At du er imot krigen i Irak har ikke noe med feminin tankegang å gjøre, det har med at du faktisk har en fuckings tankegang! Men, uansett så kan dette kanskje være grunnen? Vi skal i hvert fall prøve å utforske mine feminine sider under dagens skriverier. Vi vil gjerne påminne våre lesere om at Audun er en sunn, norsk, heterofil ungdom. Jeg har nettopp sett V for Vendetta, og jeg er ikke klar for å bli sendt til noen jævla konsentrasjonsleir fordi dere ma'fuckers ikke skjønner en jævla spøk...
Om ikke Talib Kweli er min favoritt, så kommer han høyt, høyt opp på min toppliste. Jeg er fortsatt flau over at jeg klarte å drikke meg sørpefull under fjorårets Rockefeller-konsert. Jeg ville gifta meg med Talib og vært den innerste skjeen på bryllupsnatta. (sitatet er stjålet fra hip-hop.no) Talib Kweli er min helt, verken mer eller mindre! Fjorårets offisielle mixtape, Right About Now holdt dog ikke det imponerende nivået man er vant med fra Black Star. Den fikk faktisk ikke så mange gjennomlytninger i den legendariske GrønlandsLoungen, før den liksom ble skyvet litt bak i min albumsprioritering. De siste månene har jeg imidlertid gjenoppdaget The Officiall Sucka Free Mix CD, og ja, jeg er en idiot som klarte å legge bort dette produktet. På samme nivå som Quality er det ikke, men at det fikk meg til å tvile på Kwelis kvaliteter er en skamplett som jeg må leve med resten av livet. En av de låtene jeg har hørt mest på er Ms. Hill. Dette er vel låta, som på grunn av sitt temavalg, fikk mest oppmerksomhet i media. Hyllesten til Lauryn Hill er så fin, så kjempefin! Den er så koselig, kjempekoselig! Hehe, grunnen til at jeg stresser dette med koselighet så mye er at jeg og Ms. Hill har hatt et stormfult forhold. Fra å være totalt unfuckable som The Fugees førstedame til å fremstå som et nek uten sidestykke har Lauryn Hill synket maaaange hakk i min beundringsskala. Da hun under en veldedighetskonsert i et eller annet shitty u-land fikk et spørsmål om det var feil å bo på et luksushotell når man skulle være med på et veldedighetsarrangement, svarte hun: Hvem skal ta vare på de fattige hvis det ikke er noen rike mennesker? Jeg hadde lyst til å gråte. Men;
Every night, slips away, in other words
I should say there are no words
you should say there are no words
every night, slips away (I mean, what can I say? it's best) in other words
I should say there are no words
you should say there are no words.
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel
I wish I could talk to Lauryn I mean excuse me, Ms. Hill and let her know how much we love her is real the industry was beating her up then those demons started eating her up.
Kom tilbake Ms. Hill, vi trenger et nytt The Miseducation of Lauryn Hill! Jeg skal glemme anfall på konserter, en latterlig Unpluged-opptreden og skandaløse kommentarer.
Fordi;
What the album did for black girls' self-estem was so important
I got concerned when she got sick on the road she ain't heavy,
I'm a brother and I wish that I could pick up the load, but no.
Ikke bry deg om hva alle andre sier, 70 % av menneskeheten er idioter uansett. Gi de resterende mennesker hva de trenger selv om du hater Babylon!
You give us hope, you give us faith,
you the one they don't like what you got to say but still they beg you to come, whoa.
Jeg skriver denne teksten og håper du skjønner hvor mye vi elsker deg. Jeg håper du lærer deg norsk og leser dette, for jeg har virkelig ikke ordene til å si det, men:
Every night, slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words another night slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel!
Og til deg Talib (hvis du også kan lære deg norsk): Det er best at Ear Drum er et helvetes album, hvis ikke er bryllupet avlyst!
Denne spalten har hatt et bemerkelsesverdig høyt antall rolige og seriøse låter. Faktisk er dagens låttips det fjerde innslaget av emosjonelle jentegreier. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg ikke, jeg har tross alt ganske mye mer variert musikksmak enn som så. Kort tid tilbake tok jeg en undersøkelse, som et eller annet amerikansk universitet visstnok hadde laget, om maskulin/feminin tankegang. Jeg endte opp med å ha 50 % feminin tankegang. Nå tar jeg denne undersøkelsen med en kilo salt. Tross alt: At du er imot krigen i Irak har ikke noe med feminin tankegang å gjøre, det har med at du faktisk har en fuckings tankegang! Men, uansett så kan dette kanskje være grunnen? Vi skal i hvert fall prøve å utforske mine feminine sider under dagens skriverier. Vi vil gjerne påminne våre lesere om at Audun er en sunn, norsk, heterofil ungdom. Jeg har nettopp sett V for Vendetta, og jeg er ikke klar for å bli sendt til noen jævla konsentrasjonsleir fordi dere ma'fuckers ikke skjønner en jævla spøk...
Om ikke Talib Kweli er min favoritt, så kommer han høyt, høyt opp på min toppliste. Jeg er fortsatt flau over at jeg klarte å drikke meg sørpefull under fjorårets Rockefeller-konsert. Jeg ville gifta meg med Talib og vært den innerste skjeen på bryllupsnatta. (sitatet er stjålet fra hip-hop.no) Talib Kweli er min helt, verken mer eller mindre! Fjorårets offisielle mixtape, Right About Now holdt dog ikke det imponerende nivået man er vant med fra Black Star. Den fikk faktisk ikke så mange gjennomlytninger i den legendariske GrønlandsLoungen, før den liksom ble skyvet litt bak i min albumsprioritering. De siste månene har jeg imidlertid gjenoppdaget The Officiall Sucka Free Mix CD, og ja, jeg er en idiot som klarte å legge bort dette produktet. På samme nivå som Quality er det ikke, men at det fikk meg til å tvile på Kwelis kvaliteter er en skamplett som jeg må leve med resten av livet. En av de låtene jeg har hørt mest på er Ms. Hill. Dette er vel låta, som på grunn av sitt temavalg, fikk mest oppmerksomhet i media. Hyllesten til Lauryn Hill er så fin, så kjempefin! Den er så koselig, kjempekoselig! Hehe, grunnen til at jeg stresser dette med koselighet så mye er at jeg og Ms. Hill har hatt et stormfult forhold. Fra å være totalt unfuckable som The Fugees førstedame til å fremstå som et nek uten sidestykke har Lauryn Hill synket maaaange hakk i min beundringsskala. Da hun under en veldedighetskonsert i et eller annet shitty u-land fikk et spørsmål om det var feil å bo på et luksushotell når man skulle være med på et veldedighetsarrangement, svarte hun: Hvem skal ta vare på de fattige hvis det ikke er noen rike mennesker? Jeg hadde lyst til å gråte. Men;
Every night, slips away, in other words
I should say there are no words
you should say there are no words
every night, slips away (I mean, what can I say? it's best) in other words
I should say there are no words
you should say there are no words.
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel
I wish I could talk to Lauryn I mean excuse me, Ms. Hill and let her know how much we love her is real the industry was beating her up then those demons started eating her up.
Kom tilbake Ms. Hill, vi trenger et nytt The Miseducation of Lauryn Hill! Jeg skal glemme anfall på konserter, en latterlig Unpluged-opptreden og skandaløse kommentarer.
Fordi;
What the album did for black girls' self-estem was so important
I got concerned when she got sick on the road she ain't heavy,
I'm a brother and I wish that I could pick up the load, but no.
Ikke bry deg om hva alle andre sier, 70 % av menneskeheten er idioter uansett. Gi de resterende mennesker hva de trenger selv om du hater Babylon!
You give us hope, you give us faith,
you the one they don't like what you got to say but still they beg you to come, whoa.
Jeg skriver denne teksten og håper du skjønner hvor mye vi elsker deg. Jeg håper du lærer deg norsk og leser dette, for jeg har virkelig ikke ordene til å si det, men:
Every night, slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words another night slips away in other words, I should say there are no words, you should say there are no words
Ms. Hill, you got skills, that's a gift, it's real get ill, what you spit got the power to uplift the heel!
Og til deg Talib (hvis du også kan lære deg norsk): Det er best at Ear Drum er et helvetes album, hvis ikke er bryllupet avlyst!
torsdag, august 24, 2006
mandag, august 14, 2006
Palestina – Hvorfor, hvordan og hæ?
La meg først gjøre en ting veldig klart, at jeg reiser til Palestina har ikke dypere årsaker enn at jeg ønsker å komme meg litt bort. Vel, sånn cirka litt forenkla. Det er en blanding av å være kraftig lei av Norge, og til tider litt lei og oppgitt over meg selv og min oppførsel, uten å gå nærmere inn på det. Men, hvis jeg skal leke mer intellektuell, voksen og dyp enn det jeg egentlig er så er dette grunnene til at jeg velger å reise bort nå om en ukes tid:
Ignoransen, egoismen og rasismen som får herje fritt i Norge går til tider ganske hardt inn på meg. Faktumet at et populistisk parti nærmest er det største i det som kanskje er verdens beste land å bo i, at Ravi er den mestselgende artisten og at landets to største aviser har den sensasjonelle nyheten om at Aylar muligens har hatt sex med Robbie Williams som førstesideoppslag for meg til å spørre meg selv om hele Norge er kronisk drita. Vel, er dere det? Hvordan er det mulig å ha så mye dumhet i et land med så god offentlig utdannelse? Hvordan i helvete kan dere gjøre TigerTiger til en knallsuksess samtidig som dere tvinger Macondo til å kaste inn årene? Dere på Oslo Vest: Hvorfor har dere en tilsynelatende konkurranse om å kle dere rarest mulig? Er dere klar over hvor stygge 4000kr-buksene, de rosa pannebåndene og deres blondfargete hockeysveiser er? Dere på Oslo Øst: Hvorfor knivstikker dere hverandre? Og hvorfor i ville forpulte helvete knivstikker dere hverandre midt i rushtida, midt i Grønlandsentrum? Her er en idé: Prøv å finn et sted og tidspunkt der det ikke er 200 øyenvitner! Herregud… Jeg spør igjen, er dere kronisk drita alle som en? Hadde mødrene deres en felles samling i 1981 der de bestemte seg for å miste dere i bakken alle som en? Hvorfor smiler dere ikke mer? Hvorfor må dere tafse og sjikanere jenter hver gang dere er fulle? Hvorfor må dere jenter generelt sett være så vannvittig kjedelige? Hvorfor har dere ikke humor, eller en fuckings personlighet?
”Let’s hear it for Europa/Where I can’t find no culture/Feel the walls getting closer and closer and closer”
Hmm, nå som jeg sikkert har mistet alle vennene jeg har igjen… Bare for å presisere, dette gjelder ikke folk jeg kjenner, jeg elsker dere. Ja, faen jeg er sint innimellom, ikke bli oppgitt.
Så er dette noe bedre i Palestina? Hell to the nezzy… De valgte Hamas for faen, la meg ta dere med til dette islamistiske paradis jeg snart vil befinne meg i:
På Gaza-stripen var det ett vannhull, som artig nok ble kalt for The Gaza Strip Club, vet dere hva som skjedde med det stedet? Jo, det ble sprengt til helvete, mens folk dansa rundt ruinene og ropte Jihad Allah Ahmlah. Hvis jeg ser så mye som en skjeggete bombemann som skal ødelegge for en kafé fordi de serverer meg en fortjent halvliter skal jeg stappe koranen så langt ned i halsen hans at han må drite ut Muhammeds ord i flere måneder etterpå, og hvis Gud er barmhjertig så får han papirkutt langt opp i rasen hver gang han må på do. Neivel, jeg er ikke så tøff, men jeg blir lei meg hvis noen begynner å ødelegge for min livsstil. (Og alle vet jo at smerten ved å ha gjort undertegnede lei seg er langt verre enn å få en utgave av Koranen stappet ned i magesekken!) Så la oss se på stedet jeg skal bo: Her kan ikke jenter bo/overnatte så lenge de ikke er gift med undertegnede, vel selv om problemet langt på vei ikke er et problem, så blir det et problem, hvis dere skjønner? Og dessuten, hva faen er vitsen? Det var også en kino på Vestbredden, vet dere hva som…nja dere har sikkert skjønt tegninga? Den ble ødelagt, blant annet gjennom at demonstranter skøyt på skjermen… La meg sitere Chris Rock: ”WHAT KIND OF IGNORANT ASS N***** SHOOTS ON A MOVIE SCREEN? Oh, this is a good movie; it’s so good I got to bust a cap in here!” Hehe… Uansett, bakgrunnen for raseriet mot kinosalen blir litt bedre forklart i Paradise Now: “Why did you blow up the cinema? What have the cinema ever done to you?” - “Well, what have we ever done to the Israelis”. Vel, man kan ikke argumentere mot fyrens logikk, men likevel skulle jeg gjerne hatt en kino å gå på altså…
Så, konklusjonen er altså at de fleste palestinere også er idioter, men de har en jævlig god grunn til å være det. Så jeg velger å oppsøke idioter som har gode grunner til å være idioter, fremfor å bo sammen med idioter som ikke har noen gode grunner til å være idioter… Sånn omtrent!
La meg først gjøre en ting veldig klart, at jeg reiser til Palestina har ikke dypere årsaker enn at jeg ønsker å komme meg litt bort. Vel, sånn cirka litt forenkla. Det er en blanding av å være kraftig lei av Norge, og til tider litt lei og oppgitt over meg selv og min oppførsel, uten å gå nærmere inn på det. Men, hvis jeg skal leke mer intellektuell, voksen og dyp enn det jeg egentlig er så er dette grunnene til at jeg velger å reise bort nå om en ukes tid:
Ignoransen, egoismen og rasismen som får herje fritt i Norge går til tider ganske hardt inn på meg. Faktumet at et populistisk parti nærmest er det største i det som kanskje er verdens beste land å bo i, at Ravi er den mestselgende artisten og at landets to største aviser har den sensasjonelle nyheten om at Aylar muligens har hatt sex med Robbie Williams som førstesideoppslag for meg til å spørre meg selv om hele Norge er kronisk drita. Vel, er dere det? Hvordan er det mulig å ha så mye dumhet i et land med så god offentlig utdannelse? Hvordan i helvete kan dere gjøre TigerTiger til en knallsuksess samtidig som dere tvinger Macondo til å kaste inn årene? Dere på Oslo Vest: Hvorfor har dere en tilsynelatende konkurranse om å kle dere rarest mulig? Er dere klar over hvor stygge 4000kr-buksene, de rosa pannebåndene og deres blondfargete hockeysveiser er? Dere på Oslo Øst: Hvorfor knivstikker dere hverandre? Og hvorfor i ville forpulte helvete knivstikker dere hverandre midt i rushtida, midt i Grønlandsentrum? Her er en idé: Prøv å finn et sted og tidspunkt der det ikke er 200 øyenvitner! Herregud… Jeg spør igjen, er dere kronisk drita alle som en? Hadde mødrene deres en felles samling i 1981 der de bestemte seg for å miste dere i bakken alle som en? Hvorfor smiler dere ikke mer? Hvorfor må dere tafse og sjikanere jenter hver gang dere er fulle? Hvorfor må dere jenter generelt sett være så vannvittig kjedelige? Hvorfor har dere ikke humor, eller en fuckings personlighet?
”Let’s hear it for Europa/Where I can’t find no culture/Feel the walls getting closer and closer and closer”
Hmm, nå som jeg sikkert har mistet alle vennene jeg har igjen… Bare for å presisere, dette gjelder ikke folk jeg kjenner, jeg elsker dere. Ja, faen jeg er sint innimellom, ikke bli oppgitt.
Så er dette noe bedre i Palestina? Hell to the nezzy… De valgte Hamas for faen, la meg ta dere med til dette islamistiske paradis jeg snart vil befinne meg i:
På Gaza-stripen var det ett vannhull, som artig nok ble kalt for The Gaza Strip Club, vet dere hva som skjedde med det stedet? Jo, det ble sprengt til helvete, mens folk dansa rundt ruinene og ropte Jihad Allah Ahmlah. Hvis jeg ser så mye som en skjeggete bombemann som skal ødelegge for en kafé fordi de serverer meg en fortjent halvliter skal jeg stappe koranen så langt ned i halsen hans at han må drite ut Muhammeds ord i flere måneder etterpå, og hvis Gud er barmhjertig så får han papirkutt langt opp i rasen hver gang han må på do. Neivel, jeg er ikke så tøff, men jeg blir lei meg hvis noen begynner å ødelegge for min livsstil. (Og alle vet jo at smerten ved å ha gjort undertegnede lei seg er langt verre enn å få en utgave av Koranen stappet ned i magesekken!) Så la oss se på stedet jeg skal bo: Her kan ikke jenter bo/overnatte så lenge de ikke er gift med undertegnede, vel selv om problemet langt på vei ikke er et problem, så blir det et problem, hvis dere skjønner? Og dessuten, hva faen er vitsen? Det var også en kino på Vestbredden, vet dere hva som…nja dere har sikkert skjønt tegninga? Den ble ødelagt, blant annet gjennom at demonstranter skøyt på skjermen… La meg sitere Chris Rock: ”WHAT KIND OF IGNORANT ASS N***** SHOOTS ON A MOVIE SCREEN? Oh, this is a good movie; it’s so good I got to bust a cap in here!” Hehe… Uansett, bakgrunnen for raseriet mot kinosalen blir litt bedre forklart i Paradise Now: “Why did you blow up the cinema? What have the cinema ever done to you?” - “Well, what have we ever done to the Israelis”. Vel, man kan ikke argumentere mot fyrens logikk, men likevel skulle jeg gjerne hatt en kino å gå på altså…
Så, konklusjonen er altså at de fleste palestinere også er idioter, men de har en jævlig god grunn til å være det. Så jeg velger å oppsøke idioter som har gode grunner til å være idioter, fremfor å bo sammen med idioter som ikke har noen gode grunner til å være idioter… Sånn omtrent!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
