"I used to hate hip-hop… Yup! Because the woman degrading. But Too $hort made me laugh, like a hypocrite I played it. A hypocrite I stated it, though I only recited half. Omitting the word bitch, cursing, I wouldn't say it. Me and dog couldn't relate till a bitch I dated. Forgive my favorite word for hers and hers alike. But I learnt it from a song I heard and sorta liked." Lupe Fiasco

 

Selv om jeg synes Kingsizes "Sex & Hiphop"-nummer har blitt riktig så fint, savnet jeg at sammenhengen ble satt i en politisk kontekst. (Selv om jeg naturligvis ikke hadde noen forhåpninger til akkurat det.) Derfor tenkte jeg at det var på sin plass at noen i hvert fall ser på linken mellom sex og hiphop med et litt mer kritisk blikk.

Å si at det afroamerikanske miljø har store problemer med mangel på feministisk tankegang er en kraftig underdrivelse. Vold i hjemmet, seksuelle overgrep og trakassering og et rekordstort antall alenemødre er noen eksempler på dette. Dette er på ingen måter faktorer som afroamerikanere er alene om, men i en vestlig kontekst er utviklingen hos svarte amerikanere, og til dels også andre minoriteter i USA, spesielt skremmende. Hvis man sammenligner "hiphopgenerasjonen", de som er født mellom 1967 og 1984, og forestående generasjoner er det helt klinkende klart at kampen for feministisk forståelse går i totalt feil retning. Utviklingen er faktisk så dyster at det er urovekkende å tenke på hvordan prognosen vil være når neste generasjon har fått noen år på beina.

 

Så er det en sammenheng mellom utviklingen, eller mangelen på utvikling, av feminisme og hiphop som musikalsk utrykk og kulturell form? Ja, selvfølgelig er det en sammenheng! Å si noe annet er faktisk en håpløs tilnærming. Hiphop har en kraftig påvirkning på de aller, aller fleste områder i amerikanske minoritetsungdommers liv. Hallo, hiphopgenerasjonen? Wake up and smell the fucking coffee! Som en utbredt nasjonal og internasjonal kultur har dessuten rappere og andre aktører innen hiphop også en enorm appell i resten av verden. I "White America", Europa og, så til de grader, Afrika. I alle kontinenter fungerer rappere som rollemodeller og forbilder for unge mennesker i en skala større enn det er mulig å forstå rekkevidden av… Og, nei, det er langt fra en utelukkende positiv påvirkning. I alt for stor grad forsvarer vi hiphopere alt som "vår" kultur representerer. Selv om du liker hiphop aldri så mye, selv om du aldri så mye ER hiphop, må det for svingende være lov å kritisere hiphop. Hiphop på sitt verste, på sitt beste vil noen paradoksalt nok si, representerer ignoranse, egoisme, grådighet, mannssjåvinisme, rasisme og hat. Sånn sett er det noe fornuftig som kommer i kritikken fra Bill O'Reilly, Det Republikanske Parti, Oprah eller Al Sharpton. Det vil selvfølgelig ikke si at kritikken i sin helhet ikke er urettferdig, unyansert, nedverdigende og feilaktig. For det er den, like mye som det er i en helt feil kontekst, basert på feil interesser og bidrar til en destruktiv debatt. Men, alt dette er en annen sak. Poenget mitt er at det, akkurat som i de fleste debatter, er gode poenger i opposisjonens budskap. Og, selv om hiphop på mange måter har representert kvinners rettigheter på en glimrende måte er det bare å innse at hiphop også ofte er en destruktiv kraft ovenfor kvinners ve og vel. Det er mange motargumenter mot dette, noen er gode, noen er mindre gode og noen er rett og slett ræva. Her er tre av dem:

Det mest brukte er nok "vi forteller bare hva si ser"-myten. Nei, det gjør dere ikke. Hiphop er i hovedsak basert på løgner og sterke overdrivelser. Eller som Fat Joe så glimrende sa det: "Officer, officer, please don't be buyers. Don't you know all of us rappers are great liars? We like to exaggerate, dream and imaginate." Busta Rhymes hadde aldri forretninger med datteren til Pablo Escobar, 50 Cent har aldri kokt kokain på kjøkkenet og Khia er egentlig kjedelig i senga. Ja Rule er ingen "murdera", T.I. er cirka 1.60 høy og uansett hvor mye Nas kaller seg for Escobar har han aldri vært og vil aldri være en gangster. Alle jetfly du ser i musikkvideoer er leid inn, å ha sett Scarface 50 ganger er det nærmeste favoritt rapperen din noen gang vil komme dopdealing og 9 av 10 rappere har mindre penger enn en norsk førskolelærer. Og å omtale alle jenter som horer, eller fremstille det motsatte kjønn som en homogen gruppe kåtinger som sprer beina for alt og alle, har selvfølgelig ingen rot i virkeligheten. Alt i alt er det meste du ser og hører i hiphop løgn, tidvis veldig underholdene løgner, men like fult løgn. Hvis dagens rappere er de svartes CNN, er audun84.blogspot.com verdens mektigste medium. All respekt til de artistene som faktisk kommer med realistiske og ekte skildringer, men de kan du faen meg snart telle på en hånd. Så vær så snill; slutt med den kjedelige og oppbrukte smørja om at "vi forteller bare det vi ser". Det er dessuten uansett en grense mellom det å være ærlig og det å være uansvarlig.

Det andre motargumentet går ut på at det kun er musikk. Ja, det er bare musikk, men akkurat som musikk kan være oppløftende kan det da vel faen også være destruktivt? Spør hvem som helst i Sierra Leone. Hvis dine kulturelle utryk gir et negativt bilde av andre mennesker og dette er en avgjørende faktor for millioner av unge mennesker så er det vel destruktivt? Ja, foreldre og skole bør være viktigere rollemodeller enn artister, men sånn er nå ikke engang verden alltid…

"Ja, men kvinner liker jo denne typen musikk!" Ok, alle som ikke heter Chris Rock må fremover holde kjeft. Når han sier det er det morsomt, ikke smart, men morsomt. Når du sier dette høres du ut som en forbanna idiot. Ja, kvinner utgjør en stor del av kvinnefornedrende musikks publikum, og ja dette er et komisk paradoks, men kvinner har da for helvete ikke noe mer ansvar i å ta avstand fra mannsjåvinistisk kultur enn en hvilken som helst mann. Selv om du er innvandrer i Norge kan du da gjerne representere FrP… og ja, selvfølgelig er dette komisk, men det gjør ikke FrP til et ikke-rasistisk parti av den grunn. Ærlig talt, hvis du mener at musikk slutter å være kvinnefornedrende hvis en andel kvinner liker det… ja da slår du faen meg et imponerende stort slag for idiotismen!

 

Nå, jeg vet godt at mange av dere som leser dette vil kun avfeie min tankegang som politisk vrøvl. Surmaget feministisk oppgulp laget for at undertegnede skal føle seg intellektuell og viktig. Overanalysering for å begrense hiphopens kunstneriske frihet og for å rake ned på andres musikksmak. Men, før dere gjør det vil jeg minne om at hiphop er en svart kultur. Det er fult og helt en svart kultur, alle som sier noe annet er kunnskapsløse fjols. At hiphopen gjennom årene har blitt påvirket av andre raser endrer på ingen måte essensen i kulturen. Påvirkning er nettopp hva det er, kun påvirkning. Derfor, og jeg vet at mange hater å høre dette her, har man som utenforstående et visst ansvar ovenfor kulturen man deltar i. Jeg har møtt mange meget intelligente, og strengt talt også mindre skarpe, jenter som klager over mangel på respekt i afroamerikanske miljøer… og for all del; det skal de naturligvis ha lov til. Akkurat som hvem som helst skal ha lov til å nyte Too $hort, Akinyele og annen herlig kvinnefornedrende musikk. Men, og jeg vil understreke dette men'et, hvis man ikke engang kan innse eller innrømme at det er en sammenheng mellom mannsjåvinistiske ytringer i kultur og mannsjåvinisme ellers i samfunnet har vi et problem. Man, vil høre på musikken, danse til den, nyte den, men straks det kommer et kritisk spørsmål løper man av gårde. En slags kulturell safari, for å bruke et mye sterkere utrykk enn hva jeg egentlig ønsket, der man er skånet for de negative effektene, men like fult tar del i de gode opplevelsene. Da begynner det skremmende mye å ligne på en utnyttelse.

 

Nå er på ingen måte hiphop, eller noen annen form for kultur for den saks skyld, hovedproblemet bak mangel på feminisme i USA og resten av verden. Dette er kun en inspirasjon for menneskers tankegang og handlemåte, og som jeg nevnte tidligere i dette innlegget er inspirasjon nettopp inspirasjon og ikke en dritt annet. Hiphop, og igjen all annen kultur, er et produkt av folket og de forholdene som er rundt den respektive artist og tilskuer. Et mindre mannsjåvinistisk samfunn skaper naturligvis et mindre rom for kvinnediskriminering innen kulturen folket skaper. Bedre levevilkår, en større satsing på utdannelse og økt toleranse og styrkelse av kvinnen i det offentlige rom skaper en bedre forståelse for feministisk tankegang… ikke at Ying Yang Twins renser opp tekstene sine eller at damene i 50 Cent-videoer lærer å kle på seg. Men, alt dette tilsier ikke at oss deltagere og forbrukere av hiphop kan ri rundt på en skinnhellig hest uten å ense en tanke på om våre bidrag og kjøp skader sosiale levevilkår for oss selv og andre mennesker. Folk må få høre og se på hva de vil og folk må, i hvert fall nesten, få lage den kunsten de selv ønsker. Hvis du absolutt skal høre på Necros forherligelse av voldspornografi fremfor Talib Kwelis bønn til jenter om å streve etter å være noe mer enn en one-night-stand, eller hvis du absolutt skal støtte Trianas grisetekster fremfor Alicia Keys vakre budskap, så får du for all del heller gjøre det. Hvis du som artist ikke vil sette foten ned når plateselskapet spør etter atter en hjernedød og mannsjåvinistisk klubbbanger, ja så får du heller gå i studio og lage en ny låt om å knulle jenter i navlen, eller hva nå som er inn for tiden i denne perverse verden… Hvis du føler for å rope "Fri Mystikal", selv om han så til de grader voldtok en dame, så får du eventuelt faen meg gjøre det også. Men ha i hvert fall vett og integritet nok til å innse at det er en forbanna link mellom alt dette og de store sosiale og politiske problemene millioner av mennesker må leve og slite med.*

 

 

* That being said… Eazy-Es "Gimmie that nut" er en av mine favoritt låter, jeg har kjøpt en R. Kelly-skive etter hans berømte video og jeg har fortsatt et fantasiforhold til Lil' Kim. De siste linjene er altså ikke ment som en moraliserende skjennepreken, men mer enn oppfordring om å se ting i en kontekst.

Dette er et utdrag fra nye GrønlandsLoungenEksil. Ute hos din lokale Aahliner 12.desember!